Whiplashskaden momentant helbredet

Ann-Christin Søderholm Suhr (43) fra Halden plagdes med whiplash etter en bilulykke. Hun måtte derfor gå med støttekrage, og livet var tungt og vanskelig. På et møte i Alta i 1996 ble hun momentant helbredet.

I 1996 var Ann-Christin Søderholm Suhr ute og kjørte bil i Alta, der hun bodde på den tiden. Da hun kom til et veikryss, stoppet hun for å se om alt var klart. Før hun rakk å kjøre ut på veien, kom en bil i stor fart og traff henne bakfra.

– I det han traff meg, snudde jeg litt på hodet. Sammenstøtet gjorde at jeg fikk sleng på nakken. Det var veldig vondt.

Ann-Christin klarte å komme seg hjem, men plutselig kollapset hun på gulvet. Hun ble fraktet til legevakten og sykehuset. Der ble det påvist whiplash på røntgen.

– Legen sa jeg hadde fått en kraftig nakkesleng. Han sa at jeg måtte ta det rolig og bruke tiden til hjelp. Jeg måtte gå med støttekrage og fikk utdelt en hel del smertestillende medisiner.

Tiden etter var tung og vanskelig. Ann-Christin var stadig svimmel og kvalm.

– Jeg kunne nesten ikke vri på hodet, spesielt ikke mot venstre side. Jeg hadde smerter i hodet, nakken og skuldrene hele tiden.

Helbredet i salen

Den 30. april i 1996 hadde Svein-Magne Pedersen møte i Kultursalen i Alta. Ann-Christin var nylig blitt frelst og kjente lite til Svein-Magne Pedersen, men da hun så annonsen i lokalavisa, bestemte hun seg for å møte opp. Hun hadde en sterk tro på at noe ville skje. På møtet var det over 500 personer, og hun satte seg langt bak. Rundt 40 personer søkte frelse.

Mot slutten av møtet ba Pedersen en fellesbønn for de som satt i salen. Ann-Christin holdt hånda på nakken, og plutselig kjente hun en varme som strømmet inn i nakken og nedover skuldrene, og smerten forsvant momentant.

– Jeg kunne nå vri normalt på nakken, og jeg gikk ut av lokalet fullstendig helbredet. Det var fantastisk hva Jesus hadde gjort!

Helbredet på ny

Ann-Christin har også opplevd andre helbredelser gjennom forbønn av Pedersen. I 2002 opplevde hun å forstue tommelen da hun spilte volleyball. Det var vondt og smertefullt. På samme tid fikk hun også en svært plagsom urinveisinfeksjon, og legen hadde gitt henne både penicillin og smertestillende.

Den 31. august i 2002 hadde Svein-Magne Pedersen møte i Vardø i Finnmark. Ann-Christin dro selv til møtet for å få forbønn på ny.

– Jeg hadde feber og var så dårlig at jeg vurderte å bli hjemme, men jeg dro i tro. Det spesielle var at på veien til møtet forsvant alle plagene med infeksjonen, og feberen gikk ned til det normale. Jeg tror ikke det var tilfeldig. Jeg ble frisk før møtet begynte og trengte ikke medisinene som var skrevet ut av legen.

På møtet var det mye folk og de besøkende fikk utdelt kølapper i forhold til når de skulle få forbønn. Etter lang ventetid ble det Ann-Christin sin tur.

– Da Pedersen ba for meg, ble tommelen også helt fin. Gud har omsorg for små ting også, sier hun og ler.

I dag bor Ann-Christin sammen med mannen og barna i Halden. Der har de bodd siden 2010. Ann-Christin bruker tiden på kunst, sang og forfatter ulike tekster.

– Jeg er takknemlig og priser Jesus for det han har gjort. Ingen ting er umulig for Gud. Gi aldri opp, uansett hvor svart det ser ut!