Vi blankpusser Bibelens læresetninger

I løpet av de siste ti-årene har vi sett en markant økning i liberal teologi feie over Norge og land i Vesten. De gamle evangeliske sannhet om synd og omvendelse, evangeliet som eneste frelsesvei, sannheten om himmel og helvete, ekteskap og samliv etc. er kommet på gli.

Man har dekket frafallet fra Guds evige sannheter med feilaktig forståelse av ordet kjærlighet. Man har byttet ut kjærlighet til Gud med lisens til å følge sine egne lyster, kjærlighet til synd. Interessen for Bibelen er også dalende. For å være med på å bremse denne utviklingen vil vi ta opp viktige, evige sannheter slik at det ikke skal være tvil om hva Bibelen sier. Dette må du lese!

BIBELENS FØRSTE PROFETI

Bibelens første profeti har med jomfrufødselen og korset å gjøre. Djevelen lurte Adam og Eva til å synde, spise av Kunnskapens tre, som Gud hadde satt forbud mot (1 Mos 2:17; 3:1–5). Guds dom over djevelen lød slik: «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hel.» (1 Mos 3:15)

Dette blir kalt «proteevangeliet» – det første evangelium. Her fins det første hint om en fremtidig Frelser. Her kalles han «ætt» (eller «avkom» – eng.) – en kvinnes avkom. Det hebraiske ordet «zara» blir ellers i Skriften alltid brukt om menn. Dette peker på at den fremtidige Frelser ville bli født av en kvinne – uten menneskelig DNA. Det ville bli fiendskap mellom kvinnens ætling og slangen. Kvinnens ætling skulle «knuse ditt hode». Det skjedde på korset da Jesus knuste slangens hode (makt, lederskap), mens ætlingen skulle få en knust hæl (han skulle bli såret i kampen, men ikke miste makten). Korset såret Jesus, men gjennom hans dødelige sår mistet han ikke makten, men «avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset» (Kol 2:15).

Djevelen visste fra denne dagen at hans bane ville komme fra en kvinne som ikke hadde hatt samkvem med en mann. Derfor prøvde han å infisere menneskets DNA ved å sende demoner til jorden som materialiserte seg, gikk inn til kvinnene som fødte kjempene på jorden. Deres ætt ble etter hvert infisert av djevelen og et urent DNA som ikke ville få plass i himmelen (1 Mos 6). Derfor måtte Gud utrydde menneskeheten. Til slutt var det bare Noah og hans familie som hadde rene gener.

Senere i bibelhistorien prøvde kong Herodes å drepe alle barn i Betlehem som var under to år gamle, da han fra vismennene fikk høre at jødenes Messias var blitt født i Betlehem. Han ville hindre at Messias skulle bli født, for han kjente til sin egen bane: Hans hode ville bli knust.

Vi fryder oss over en fullkommen seier på korset. Den takker vi Gud for hver dag. Så lenge vi står på den seieren, vil vi alltid vinne over djevelens makt! Vi seirer fordi Jesus seiret.

JESUS ER GUDS SØNN – HAN ER GUD!

Er Jesus mer enn et godt menneske, en stor profet eller var han Gud i kjøtt og blod? Her er noen bibelhenvisninger som viser at han var Guds Sønn, den andre personen i treenigheten:

«For i ham bor HELE guddommens fylde legemlig.» (Kol 2:9)

Når han ble kalt «Herre», bruktes det en tittel som over 6000 ganger i den greske oversettelsen av Det gamle testamentet er brukt om Gud. På Betlehemsmarkene forkynte englene:

«I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.» (Luk 2:11)

De sa det rett ut: Gutten som nettopp var født, var Gud selv!

Da Jesus diskuterte med jødene angående om han hadde sett Abraham, svarte Jesus med å kalle seg et av navnene på Gud:

«JEG ER før Abraham ble til.» (Joh 8:58)

Dette var det samme navnet som Gud selv kalte seg i 2. Mosebok 3:14:

«Gud sa til Moses: Jeg er den JEG ER. Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.» (Derav navnet Jahve, den selveksisterende og uavhengige Gud. Han er og vil alltid være.)

Flere jøder som hørte Jesus si disse ordene, tok opp steiner for drepe ham. De mente at dette var gudsbespottelse (Joh 8:59) De skjønte at Jesus brukte den samme tittelen som Gud brukte om seg selv: «Jeg er den jeg er.»

I Åpenbaringen 22:13 sier Jesus:

«Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.» Denne tittelen bruker Gud Fader om seg selv i begynnelsen av Åpenbaringen (Åp 1:8. Se også Jes 44:6).

Profeten Jesaja kaller ham «Immanuel» – som betyr «Gud med oss» (Jes 7:14). Videre kaller han Jesus for «veldig Gud» (Jes 9:7).

En gang skal «hver tunge … bekjenne at Jesus Kristus er HERRE, til Gud Faders ære.» (Fil 2:11) Det betyr å erklære ham for å være Gud.

Som Gud kan han tilbes. Når Jesus kommer tilbake til jorden, skal «alle Guds engler tilbe ham» (Hebr 1:6) Engler kan ikke tilbes (Åp 19:10; 22:8–9). Bare Gud kan tilbes. Den blindfødte som fikk synet igjen, «falt ned for ham i tilbedelse» (Joh 9:38). Like før Jesu himmelfart tilba disiplene Jesus:

«Og de falt ned og tilbad ham.» (Luk 24:52)

Paulus titulerer Jesus som Gud: «… han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.» (Rom 9:5) «For i ham bor HELE guddommens fylde legemlig.» (Kol 2:9)

Om sitt nære forhold til Faderen sier Jesus at de er uadskillelige: «Jeg og Faderen er ett.» (Joh 10:30) Like etter at han hadde sagt det tok jødene opp steiner for å steine ham (Joh 10:31) De forsto at Jesus hevdet å være Gud.

Bare Gud kan tilgi menneskene deres synder. Ved å tilgi den lamme for hans synder, og deretter helbrede ham, erklærer Jesus seg selv for å være Gud (Mark 2:1–12).

Kan vi tilbe Jesus som Gud? Ja! Er Jesus Gud? Ja, han er den andre personen i treenigheten (Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd).

Sekten, Jehovas Vitner, tror at Jesus var en slags halvgud, en «gudesønn» som ikke kan tilbes. Henvisningene over viser det motsatte.

Beste oversettelse av Jesaja 53:3–4 – et viktig budskap

Sentrale vers angående Jesu død på korset er oversatt feil i den engelske utgaven av Bibelen. Her står det på engelsk: «A man full of sorrows and pain and acquainted with grief. … But He has borne our griefs, and He has carried our sorrows and pains …» (Jes 53:3–4)

Oversetterne har symbolisert eller åndeliggjort grunntekstens hebraiske ord om sykdom og smerte. Den norske oversettelsen er riktig. Her er ordet «sorrows» oversatt med «smerte» og «grief» med «sykdom».

Det hebraiske ordet «makob» betyr bokstavelig «smerte», og det hebraiske ordet «holi» betyr bokstavelig «sykdom». Slik er ordene oversatt i hele Det gamle testamentet. Dert er bare her i Jesaja 53:4–5 at oversetterne har åndeliggjort tekstens budskap.

Det samme gjelder vers 4: Også her oversetter den engelske Bibelen «griefs», der den norske har «sykdommer» – og «sorrows» i stedet for «pine» eller «smerte» (som er brukt i den norske Bibelen). Oversetterne av den gamle King James Bibelen fra 1600-tallet trodde neppe at evangeliet om helbredelse var inkludert i forsoningen. Det er rart at en slik feil oversettelse ikke har blitt korrigert av nye engelske oversettelser. Troen på helbredelse i forsoningen har fortsatt ikke fått gjennomslag. Det er rart, for i hele Det gamle testamentet er de hebraiske ordene blitt oversatt med «sykdom» og «smerte», aldri «griefs» og «sorrows». Jesus betalte for alle sykdommer og smerter som følger med sykdommer. Beviset på at dette er en rett oversettelse kan vi lese om i Matteus 8:16–17. Her blir budskapet i Jesaja 53:3–4 sitert (på gresk) med følgende ordvalg:

«Da det var blitt kveld, brakte de til ham mange som var blitt besatt av onde ånder, og han drev åndene ut med et ord. Og alle som var syke helbredet han, for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer.»

La evangeliet om Jesu død for våre sykdommer, plager og smerter senke seg ned i ditt hjerte og la det klare budskapet fjerne alle sykdommer og sykdommenes følger. Det er en gave fra Jesus til alle mennesker.