Sykepleier Grethes fem mirakler

De siste årene har fibromyalgi, nakkesmerter og grå stær vært en del av hverdagen til Grethe Marie Jakobsen fra Trondheim. Nå kan hun glede seg over både godt syn og en smertefri kropp.

Grethe Marie Jakobsen jobber som sykepleier og sykepleielærer i Trondheim. De siste fire årene har hun opplevd en rekke helsemessige utfordringer, men har alltid trodd på helbredelse. Allerede for 43 år siden fikk hun selv erfare at Gud kan gjøre under. Grethe er nemlig svigerinne til Svein-Magne Pedersen, og var den første personen Pedersen ba for. Det skjedde i juli 1971 da Grethe ble helbredet for plattfot. Hun har senere stått frem i Legedom (nr. 1 2011) og fortalt sitt vitnesbyrd, og har også deltatt i tv-programmet «Miraklet er ditt».

– I helsevesenet er man nok skeptiske til helbredelse ved bønn, men jeg vet at det fungerer, sier hun bestemt.

Fødselsveer i stormen
Grethe opplevde også et mirakel i 1993 da hun gikk gravid med sin yngste datter, Silje. Under Grethes tidligere svangerskap hadde hun slitt med store muskelknuter på livmoren, noe som gjorde at faren for spontanabort var til stede. I desember 1993 var hun til legekontroll, men legen sa ikke noe til henne. Da julen kom, begynte hun å få veer til tross for at hun bare var fire måneder på veg.

– På den tiden bodde jeg på Frøya, hvor været ikke alltid var det beste. Akkurat denne kvelden var det storm, og jeg visste at vi satt værfast på øya. Ambulansehelikopteret ville aldri lette i dette været. Jeg ringte derfor andaktstelefonen til Svein-Magne Pedersen. Etter dette roet veene seg, forteller hun. I januar 1994 var hun til ny kontroll. Da legen var ferdig, ble han meget forbauset. Han la fra seg pennen på skrivebordet og sa:

– Nå forstår jeg ingen ting. Da du var her sist, hadde du en stor blødning, men jeg sa ikke noe. Jeg trodde du ville abortere. Nå er alt fint, og de store muskelknutene er tørket inn. Det skal ikke være mulig.

Grethe var lykkelig over beskjeden, og 26. Mai 1994 ble datteren, Silje, født.

Skadet nakken
Selv om plattfothelbredelsen i 1971 sparte Grethe for mange smerter, har de siste årene vært preget av nye smertefulle utfordringer. I 2009 opplevde hun å skli på isen, noe som skulle få store konsekvenser for hennes liv de kommende årene.

– Jeg falt og slo nesten salto i lufta før jeg landet i bakken. Resultatet ble en avrevet muskel i skuldra, et ødelagt håndledd og en skadet nakke, sier hun.

I ett år var hun mer eller mindre sykemeldt på grunn av skadene. Skuldra og håndleddet ble etter hvert bra, men smertene i nakken ble bare verre. I 2010 fikk hun innvilget 25 prosent uføretrygd.

– Det begynte å stråle smerter fremover i ansiktet mot øyet, og jeg fikk vondt når jeg trykket på ulike punkter i ansiktet. Etter en tid deltok jeg på nakkeskole som skulle lære meg å forebygge og lindre plagene. Der fant de ut at bevegelsesradiusen på nakken var kortere mot venstre enn mot høyre. Hver gang jeg beveget nakken, gjorde det vondt, og jeg kunne nesten ikke snu hodet til siden eller bakover. Jeg grudde meg til hver morgen, fordi jeg var så stiv og støl etter å ha sovet.

Fibromyalgi
I løpet av høsten 2013 fikk Grethe en ny dyster melding. Midt opp i smerte-helvetet med nakken, fikk hun diagnosen fibromyalgi, som er en kronisk muskelsmertesykdom. Den kom antagelig som følge av all den fysiske påkjenningen hun hadde vært igjennom de siste årene, og gjorde ikke saken noe bedre. Grethe bestemte seg for at ingen skulle få vite om sykdommen. Hun fortalte det kun til søsteren.

– Jeg nektet å godta situasjonen, og i stedet for å proklamere sykdommen, fokuserte jeg på Jesus. Det ble likevel en tung hverdag. Jeg hadde elektriske smerter i hele kroppen. Det gikk også utover søvnen, og jeg lå ofte og vred meg i sengen uten å få sove. Arbeidsdagene ble også utfordrende.

Kjente dreining
Søndag 2. februar i år kom Svein-Magne Pedersen til Stjørdal Misjonskirke og hadde helbredelsesmøte. Grethe hadde egentlig ikke tenkt til å få forbønn, men var med ei venninne som trengte hjelp. Hun sikret seg likevel en kølapp da hun kom frem.

– Hvis jeg skal være ærlig, så var jeg ikke optimistisk. Jeg tenkte at andre ville bli helbredet, men ikke jeg. Der tok jeg feil, forteller Grethe.

Da Pedersen ba for henne, kjente hun seg først litt svimmel i noen sekunder. I tillegg kjente hun en varme som strømmet opp gjennom nakken og armen, spesielt nedover høyre siden der muskelen var avrevet tidligere.

– Plutselig kjente jeg bevegelse i nakken. Det kom en dreining fra den ene siden til den andre, akkurat som om Gud rettet opp noe, og smertene forsvant momentant. Også smertene i forbindelse med fibromyalgien kom vekk. Nå har det gått flere uker, og jeg har ikke kjent noe til plagene. Det har vært en ny hverdag. Den siste tiden har det vært mye å gjøre på jobben, men kroppen har vært helt fin.

Legebesøk
To uker etter besøket i Stjørdal skulle Grethe sende inn nytt egenmeldingsskjema og legeerklæring på hennes helsetilstand til Kommunal Landspensjonskasse i forhold til uføretrygden. Grethe lurte fælt på hva hun skulle skrive, men å si at hun fortsatt var syk, var helt uaktuelt. Hos legen fortalte hun hva som hadde skjedd. Han så forundret på henne og sa: – Vi kjenner til han Pedersen, ja.

Grethe vitnet også om plattfoten sin og fortalte at mange hadde blitt helbredet gjennom Pedersens bønner. – Ja, vi kjenner til det, svarte legen, og lurte på hva Grethe nå ville gjøre i forbindelse med uføretrygden. Han hadde aldri opplevd noen som ville frasi seg den før.

– Jeg visste at jeg gikk glipp av 55.000 kroner i året om jeg sendte inn skjemaet og sa fra meg uførepensjonen, og at jeg måtte jobbe mer. Jeg ville likevel være ærlig og sendte inn brevet til KLP, der jeg skrev at jeg var frisk. Legen ville ikke sende med noen erklæring. Han visste vel ikke hva han skulle skrive. I stedet ba han KLP ringe ham, dersom de lurte på årsaken til den drastiske endringen for min helse.

Grå stær
Men historien til Grethe stopper ikke her. I tillegg til alle smertene de siste årene hadde hun også levd med en annen bekymring. For to år siden hadde hun vært til øyenlegen for undersøkelse. Der fant han ut at Grethe hadde kronisk betennelse i hårsekkene rundt øynene.

– Om to år har du utviklet grå stær, var dommen til legen. Grethe ble selvfølgelig svært bekymret. Hun var sykepleier og jobbet i tillegg som lærer for sykepleiere, og med dårlig syn ville det skape utfordringer på jobben. Hun merket også at synet ble dårligere, for en hinne la seg over det høyre øyet, og hun blunket mye.

– Jeg tenkte også på fremtiden og alle planene jeg hadde som pensjonist. Jeg våget verken å kjøre bil eller sykle. Når jeg skulle handle i butikken, var det vanskelig å lese prisen på varene, og jeg måtte bruke briller. Også når jeg leste i blader og aviser ble synet dårligere med tiden. Jeg hadde flere par med billig-briller rundt meg, men unngikk optikerbriller. Jeg hadde en stille visshet om at noe skulle skje.

Heller ikke synsproblemene nevnte Grethe til noen. I stedet fokuserte hun på Jesus. Hver gang tv-programmet til Svein-Magne Pedersen, «Miraklet er ditt», ble sendt på Visjon Norge, fulgte hun med. Når Pedersen ba for de syke, gikk hun alltid frem og la hånda på skjermen. Hun var alltid stille og avventende, men mistet aldri motet.

– Det ble en del flekker på skjermen. En dag jeg skulle gjøre rent, kunne jeg ikke forstå hvem som hadde laget alle fingermerkene på tv-ruta. Da kom jeg på alle gangene jeg hadde lagt hånda der under bønnene til Pedersen.

Godt syn
I slutten av januar i år var Grethe på besøk hos legen på ny. Da var synet helt fint, og hun trengte kun databriller. Grethe ble svært forundret og spurte etter den grå stæren.

– Nei, her finnes ikke antydning til grå stær, svarte legen.

– Jeg er så takknemlig for det som har skjedd. I ettertid har jeg oppdaget at jeg kan lese uten briller også. Gud er god, og jeg tviler ikke et sekund på helbredelse. Jeg er sikker på at det ligger en stor hemmelighet i å ikke proklamere sykdommen rundt omkring, men heller gi det til Jesus med en gang. Vi må stole på at han skal ordne det på sin måte til sin tid, bare vi er åpne for hans kraft.

– Nå har jeg også en langt større mulighet til å møte andre med sykdom og plager der de er. Dette var en nyttig skole som sykepleier og lærer i sykepleie, avslutter Grethe.