Øystein (68) fra Flekkerøy var hyperallergisk mot pollen og husstøv

– Jeg takker Gud. Jeg opplever stadig at Han fungerer når jeg reiser rundt i verden for vårt Misjonssenter Levende Vann. Folk tar imot Jesus og blir friske av mange sykdommer. Det å reise ut med misjonssendinger hadde jeg aldri klart før jeg ble mirakuløst helbredet av allergien, sier Øystein Kristoffersen.

Av Eli Bondlid

68-åringen var ute i skogen og hogget ved da vi ringte hans kone Käthe Kristoffersen for å få mobilnummeret. Det å være ute og jobbe på denne årstiden, ville for noen år siden vært umulighet uten å bruke sterke allergimedisiner.

Adoptert av kristen familie

Øystein er født i Oslo.
– Jeg var bare et par månedergammel da jeg ble adoptert av et ektepar på Flekkerøy, og der har jeg bodd siden. Jeg var så heldig å få vokse opp i et godt og kristent hjem.

Slikt legger et godt grunnlag, selv om det skled litt ut i senere. Jeg «måtte en tur ut i verden», men kom tilbake til Jesus. Det å være et bønnebarn, er en god balast å ha med seg, sier han.

Et spennende og innholdsrikt liv

Øystein tok yrkesskoleutdanning som bilmekaniker i Kristiansand.
– Jeg hadde læret ida mi på bilmerket Ford, og jobbet i mange år som mekaniker ved Kristiansand Auto. Og så har jeg vært ansatt i NAF, i den tekniske avdelingen med ansvar for IT-systemene over hele Norge. Vi hadde 52 stasjoner fra Kristiansand til Finnmark, så det ble mye reising på meg, sier han, og tilføyer at han også har kjørt NAF sin veipatrulje på Hardangervidda.

Sammen med fetter av kona har Øystein også drevet databutikk i
Kristiansand. Og han hadde eget firma innen programmering av data. Han supplerer med at han også har hatt båtverksted og ti lbudt sylinderservice.

– Og jeg har jobbet i kundemottak for Mitsubishi. De siste årene har jeg kjørt buss mellom Stavanger og Oslo.
Jeg måtte jo ha noe å falle tilbake på, sier han.

Store allergiplager i alle år

Øystein har vært plaget av allergier så lenge han kan huske tilbake til da han var veldig liten.

– Den gang kalte de det «høysnue». Nå heter det pollenallergi. Jeg var allergisk mot alt som var grønt, fra tidlig på sommeren til langt ut mot senhøsten slet jeg. Det var et mareritt. Jeg kunne ikke være ute på den lyse og varme tiden av året. Som barn kunnejeg aldri være med på nabogården og hjelpe til med høying, slik de andre barna gjorde. Det var jeg helt avskåret fra. Jeg kunne bare sitte inne eller være ute i båt på sjøen. Slik sett var jeg heldig, for jeg bodde jo like ved sjøen.

Gikk utover familielivet

Mesteparten av livet har Øystein vært avhengig av medisiner. Han trengte sterke doser med piller og nesespray i uker og måneder i strekk.

– Men man vender seg jo til alt som ikke er livstruende. Jeg var ung og fri den gangen og kunne ta en tur på sjøen om det ble ille. Men hun jeg giftet meg med, ville helst sitte ute i hagen og drikke kaffe med venner.

Det var da problemene toppet seg. Hvis Øystein skulle være med på sosiale treff ute, ble det hosting, nysing, snørr og røde øyne. Og så måtte han klippe plen og holde eiendommen i strekk. Etterpå måtte han inn for å spraye nese og dryppe øyne, legge seg og holde sengen til det verste var over.

– Du ble sikkert testet for hva du var mest allergisk mot?

– Ja, det var stort sett det meste, fra bjørk til burot og all verdens vekster. Og mot husstøv. «Hybelkaninene» løper dessverre ikke ut av huset, kommenterer han. Den muntre tonen ligger stadig på lur.

Mirakuløst frisk etter forbønn

Øystein vokste opp i Den norske kirke, som det heter nå, men gikk ut for flere år siden. Han og Käthe har fire barn sammen. Da eldste skulle konfirmeres, meldte de seg inn i Filadelfia Vennesla.

1. pinsedag i 1996 ble Øystein og kona døpt der. Svein-Magne Pedersen talte. Etter talen ba han for syke.

– Jeg tenkte ikke på at jeg trengte forbønn for allergiene mine. Det var kona mi som pushet meg fram, for dette var jo noe som hele familien plagdes med. Jeg stilte meg i køen, ble bedt for, men husker ikke hva Svein-Magne sa. Vi dro hjem, og jeg tenkte ikke mer over det. Men så ble det vår og blomstring ute, men uten at jeg trengte medisiner. Da skjønte jeg at jeg hadde blitt helbredet, for jeg var helt frisk. Siden har jeg ikke trengt å ta en eneste pille eller bruke nesedråper.

– Fikk du noen kommentarer fra legen din på at du hadde blitt frisk etter forbønn?

– Nei, i utgangspunktet har jeg aldri sagt det direkte til legen, men jeg sluttet å ta tester og hente resepter på medisiner.

Et helt nytt liv for hele familien

Etter det som skjedde 1. pinsedag i 1996 kunne Øystein delta på alle virksomheter med familie og venner både ute og inne.

– Jeg fikk et helt normalt liv. Fri foralle allergier. Det ble et helt nytt liv
for hele familien.

Da barna ble større, syntes dedet ble litt langt å reise til møter i
Filadelfia Vennesla, så de meldte seginn Filadelfia Kristiansand.

Han forteller at pastor Gunnar Jeppestøl ba for ham da han ble innsatt i Levende Vann, som er et misjons- og konferansesenter.

– Vi er ennå ikke registrert som et trossamfunn, men vi blir nok det når vi blir mange nok. Man må da være 50 innmeldte. Hver lørdagskveld har vi samling med kafé og sosialt først, så deler vi Guds Ord og har lovsang. Det kommer 25–50 på disse møtene. Det vokser.

Kunne starte hjelpesendinger

Levende Vann ble startet i 1997, året etter at Øystein ble helbredet. Han sier at han i mange år har kjørt hjelpesendinger over hele Øst-Europa og helt inn i Russland.

– Det startet i Polen hvor vi har bygget 26 sentre for rusmisbrukere og hjemløse. Dette hadde jeg aldri klart den tiden jeg slet med allergi. For jeg ble slapp og sliten av å være allergisk. Dessuten har mange av
allergimedisinene bivirkninger og «rød trekant», så det er ikke lov å kjøre bil.

Jobben som bussjåfør på strekningen Stavanger – Oslo, med ansvaret for 40 passasjerer, hadde også vært en umulighet mens han gikk på allergimedisiner. Dette yrket startet Øystein med etter at han var helbredet.

Takker Gud for vekkelser og mirakler

– Når reiser du neste gang med hjelpesendinger?

– Jeg har ikke kjørt til Russland siden før Korona-pandemien. Vi driver to fosterhjem i Kaliningrad. Dette er familier som tar imot barn. Nå er det veldig stengt på grunn av
krigen og vi kan ikke reise dit.

Øystein opplyser at han nylig kom hjem fra Afrika, hvor de startet arbeidet i 2014. I Rift Valley, i den nordvestre delen av Kenya, ute i ørkenen nær grensen til Uganda, lever en urbefolkning som ikke hadde hørt evangeliet før. De har nå grunnlagt og driver 33 menigheter der, og arbeidet vokser.

– Vi planter menigheter der og har boret tre brønner som vi har fått i gang. Vi åpnet den siste brønnen nå før påske. Og vi driver 4-5 skoler for til sammen 900 unger.

Øystein sier at de nå er fulle av planer. Når man ivrer for noe, lar man seg ikke stoppe.

– Alt dette ble mulig, fordi jeg fikk et nytt liv i 1996. Jeg er takknemlig og ser at Gud stadig fungerer. Det ser jeg på reisene mine ute i misjonen. Mennesker tar imot Jesus og mange blir friske fra mange plager. Jeg har virkelig fått oppleve at Gud er god, sier Øystein Kristoffersen.