– Nå ser jeg til verdens ende!
I ti år levde Eva Britt Varsi (61) fra Kvænangen med svært dårlig syn. Både lesing og jobben som kunstner ble vanskelig. Da Svein-Magne Pedersen ba for henne i 2003, ble hun helbredet, og Eva kunne kaste brillene.
Eva Britt Varsi kommer fra Sørstraumen i Kvænangen kommune i Nord-Troms. I 15 år har hun nå hatt et godt syn, men slik var det ikke tidligere. Den 6. september 1997 skjedde det nemlig noe med synet som endret hverdagen hennes betraktelig de neste seks årene.
– Jeg husker veldig godt den dagen, fordi jeg satt og så på prinsesse Dianas begravelse på TV. Plutselig var det som en rullegardin ble trukket ned over øynene mine, og jeg merket at synet ble uklart. Det var en svært ubehagelig opplevelse, for synet ble dramatisk svekket. Etter en tid måtte jeg oppsøke en optiker, sier Eva Britt.
Optikeren fant ut at hun hadde samsynsproblemer. Både gangsynet og lesesynet var svært dårlig. Årsaken var at musklene i begge øynene var slappe. Beskjeden fra optikeren var lite hyggelig. Noe bedring måtte hun ikke vente seg.
– Hvis det skjer noen endringer, vil det i så fall bli verre, sa han tydelig.
Utfordringer
Eva Britt måtte nå skifte brilleglass. De nye glassene til lesebrillene var én centimeter tykke. Også nye, sterke gangbriller måtte hun ha. I tiden fremover merket Eva Britt flere utfordringer med det dårlige synet. Hun var nødt til å bruke brillene for å klare seg, men de virket bare delvis. Eva Britt hadde også tåkesyn, og lesing kunne derfor være slitsomt, og stadig måtte hun ta pauser underveis.
I tillegg var Eva Britt billedkunstner. Hobbyen var en stor og viktig del av hverdagen, men nå skapte synet flere begrensninger.
– Jeg lagde tekstilbilder og aquareller. Når jeg skulle lage små detaljer, måtte jeg nå bruke en lupe i tillegg til brillene med de tykke glassene. Synet gjorde arbeidet mer vanskelig.
Eva Britt forteller at også gangsynet var dårlig, noe som fikk konsekvenser når hun skulle kjøre bil.
– Det var greit å kjøre korte turer, men skulle jeg kjøre langt, måtte jeg ta pauser for å hvile øynene. Jeg husker spesielt en syv timers tur til Tana. Da vi kom til Karasjok, var jeg så synshemmet at jeg trengte en lang pause, sier hun.
Kastet brillene
I 2003 hadde Pedersen en storsatsing i Nord-Norge med en rekke møtekampanjer. Flere hundre personer søkte frelse og mange vitnet om helbredelse. Lørdag 24. mai i 2003 skulle derfor Pedersen ha møte i Burfjord i Vest-Finnmark. Eva Britt bestemte seg da for å reise. Rundt 200 hadde møtt opp og det var nesten morgen da hun fikk forbønn.
– Jeg merket ikke noe da han ba, men de neste dagene begynte synet å bli klarere. Etter tre dager så jeg godt. Jeg var meget overrasket og glad. Snart oppdaget jeg at jeg kunne både lese, kjøre bil og arbeide med kunsten uten problemer. Jeg fikk livet tilbake.
En tid senere var Eva Britt til undersøkelse hos en synslogoped. Han gjorde ulike tester og kunne fastslå at samsynet hennes var normalt. I dag er det 13 år siden Eva Britt opplevde miraklet, og synet er fortsatt godt.
– Nå bruker jeg kun vanlige, billige briller som man kjøper i butikken. De bruker jeg kun når jeg leser, for ellers trenger jeg ikke å bruke briller. De jeg hadde før, har jeg kastet i søpla. Det var en god opplevelse jeg hadde i Burfjord, og jeg er takknemlig for det som skjedde, sier hun glad.