Lederartikkel: Sykdom slipper taket etter mange «bønneskudd»

Bibelen inneholder mange nøkler til uløste gåter i forbindelse med helbredelse. Jeg tror mange lider unødvendig fordi de ikke kjenner til den rette nøkkelen til sitt sykdomsproblem. Etter å ha saumført Bibelen «på kryss og tvers», har jeg funnet over 20 forskjellige nøkler til helbredelse. I dag skal jeg ta for meg en av de viktigste nøklene til helbredelse:

Teppebombing!

Bibelen ser på sykdom som en uønsket fiende som har trengt seg inn på Guds territorium – våre legemer. Da Adam og Eva brøt Guds bud i Edens hage og spiste av Kunnskapens tre, kom synd, sykdom og død inn i menneskeslekten. Vi ble alle berørt av syndens følger og kjemper daglig mot dem.

Men takk og lov – Jesus ble sendt til vår unnsetning. Ved sin sonende død på korset knektehan «synd- og sykdomskoden». Etter seks smertefulle timer på korset var syndeproblemet og sykdomsproblemet endelig løst. Jesu seierrike ord på korset skapte et tidsskille i den åndelige verden: «Det er fullbrakt!» (=Det er betalt til fulle.) Nå har alle synder og sykdommer fått sin endelige dom, ja, dødens krefter ble også knekt: Nå kan alle troende innta himmelen når de dør. Før Jesu død på korset og hans seierrike oppstandelse, kom de troende ikke lenger enn til dødsriket – et oppholdssted i jordens indre for døde mennesker (Ef 4:8–10). Etter oppstandelsen banet Jesus vei for dem til det himmelske Paradis! Alle troende som dør nå, går direkte til himmelen (2 Kor 5:8; Fil 1:23)! På grunn av Jesu død og oppstandelse vil vi alle (ved oppstandelsen) få nye, himmelske legemer (2 Kor 5:1–2; Fil 3:21). Da er syndefallet endelig gjenopprettet:

«Se, jeg gjør alle ting nye.»Åp 21:5

Hva mener jeg med teppebombing?

I krig betyr det å slippe mange bomber over et område som fienden har inntatt. Nå vil man ta dette området tilbake. Det blir noen ganger for lite effekt med «småbombing». Det må sterkere «krutt» til. Når mange slike «bønnebomber» eksploderer på fiendens område, knekker man fiendens styrke og evne til å ta til motangrep. Seieren er til slutt vunnet!

Strategisk bønn gir resultater

Etter over 40 år i denne tjenesten har jeg lært en god del om helbredelse. Gud har vist meg at en sykdom kan sammenlignes med et tre med mange røtter. Hver sykdom har forskjellig antall røtter. Men vi vet ikke på forhånd hvor mange. Noen ganger er det nok med kun en bønn – og så forsvinner sykdommen, enten fort eller gradvis. Men dette er ikke alltid tilfelle. Å be kun en gang er ikke alltid nok. Derfor sier Paulus:

«Be uten opphold.» 1 Tess 5:17

Jesus lærte oss at vi «alltid skulle be og ikke bli trette» (Luk 18:1). Paulus sier det samme:

«Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse.»Ef 6:18

«Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud.»Kol 4:2

Jesus sier:

«Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.» Mat 7:7

Hvis jeg kom på besøk til deg, og du ikke lukket opp straks jeg banket en gang på døren din, ville jeg ikke dra hjem og komme tilbake en måned senere for så å banke på døren en gang til. Nei, slik gjør vi ikke. Vi banker på flere ganger – helt til noen lukker opp. Slik indikerer også grunnteksten. Jesus sier her at vi skal banke på nådens dør gang på gang med korte mellomrom, korte tidsintervaller – strategiske bønner, kontinuerlig «bønnebanking».

Jeg tror at mange ikke opplever helbredelse fordi deres søken etter helbredelse bare skjer etter tilfeldige innfall, i ny og ne, på måfå. Deres søken mangler kontinuitet og strategi.

Strategisk bønn er svært viktig når bønnesvaret ikke kommer med en gang.

Gud lovte Abraham at han skulle bli far til en mengde barn. Hans ætt skulle bli «tallrik» (Hebr 6:14). Dette var menneskelig sett umulig av to grunner: Sara var ufruktbar. Dessuten var hun 65 år da Gud ga løftet til Abraham. Fra han fikk løftet til han fikk sitt første barn, gikk det 25 år. Da ble løftesønnen Isak født. Da var Sara 90 år og Abraham var 100. Bibelen sier:

«Og da han slik hadde ventet tålmodig, oppnådde han det som var lovt.» Hebr 6:15

Sara ble helbredet etter «venteprinsippet» (Jes 40:31). Noen ganger må også vi det. Gi aldri opp!

Anna ba dag og natt

Vår tid er preget av «fast food-kulturen». Alt skal skje raskt og på løpende bånd. Denne kulturen går ikke alltid i takt med Guds forordninger. Gud helbreder etter Åndens ledelse. Jesus sier at selv han gjorde kun det han så Faderen gjøre (Joh 5:19–20). Han hadde kontinuerlig kontakt med sin Far i himmelen og fikk til stadighet vite hva han skulle gjøre, hvem han skulle helbrede, hvor ofte han skulle helbrede og når han skulle helbrede.

I Bibelen leser vi om en kvinne på 84 år som het Anna, Fanuels datter. Hun oppholdt seg ofte i templet og «tjente Gud med faste og bønn dag og natt» (Luk 2:37). Her er det snakk om kontinuerlig, strategisk bønn. Jesus illustrerer denne sannheten gjennom en eksempelfortelling om en mann som får besøk midt på natten. Dessverre har han ikke mat i huset. I sin fortvilelse drar han bort til en venn, vekker ham opp midt på natten og ber om å få låne noen brød til sine gjester. Jesus sier det slik:

«Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå opp fordi han er så pågående, og gi ham alt det han trenger. Derfor sier jeg dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.»Luk 13:8–10

Bønn kan også være et våpen som Gud bruker mot sykdommer og åndskrefter fra djevelen. Hvert bønneskudd mot sykdommen din er med på å svekke den. Det er ikke sikkert at det kjennes slik til å begynne med, men etter hvert som mange sykdomsrøtter dør, svekkes sykdommen og forsvinner til slutt. «Treet» – sykdommen, råtner fra roten og dør.

Underminering av sykdommen

La oss ta et eksempel fra hverdagslivet. I bygg- og anleggsbransjen snakker man om «underminering». Hvis utbyggere skal fjerne en steinknaus, må man først bore mange hull på strategiske steder i fjellet. Jo større steinknausen er, dess flere hull må bores. Når det er blitt båret mange nok hull, fyller man hullene med dynamittkubber. Deretter tenner man på lunta og hele steinknausen blir sprengt i tusen biter.

Hver sykdom har sin egen styrke og «størrelse». Paulus skriver at «døden trengte igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle» (Rom 5:12). Her er det snakk om sterke, negative krefter. Ikke alle sykdommene trenger like mange «dynamittkubber». Noen trenger mange mens andre trenger få. Noen ganger holder det med en kubbe. Styrken på kraften er avhengig av flere forhold: sykdommens art, hvor lenge den syke har vært syk, den sykes åpenhet og åndelige tilstand, atmosfæren på stedet og forbederens utrustning.

Så lenge man er syk, har man kun en ting å gjøre: Bore bønnehull og fylle på med bønnekraft, Åndens kraft. Den som er syk vet ikke hvor mange hull som trengs for å sprenge i stykker sykdommen. Bare Gud vet. Derfor må den syke være «vedholdende i bønnen» (Kol 4:2). Når grunnen er gjort ferdig med mange nok hull, er det Gud selv som tenner på lunta. Bønnesvaret vil da komme som en overraskelse. Men den kommer som resultat av en lang bønneprosess eller bønnekamp. Slik det gjorde for Sara og Abraham (1 Mos 18:9–15).

Hjertelig hilsen din venn og forbeder

Svein-Magne Pedersen