Kari (79) fra Molde – Mirakuløst helbredet fra spinal stenose og isjias
– Jeg er glad og takker Gud for hver dag jeg kan være smertefri og oppreist
Det tok litt tid før den spreke 79-åringen hadde mulighet til et telefonintervju.
– For i ti dager har jeg hatt besøk av 11 personer, med stort og smått. Den siste feriegjesten dro med fly i dag, sier Kari, og opplyser at hun har fem barn og 14 barnebarn.
Elsker fjellturer
Hun forteller at det har blitt to flotte fjellturer i sommer og at været i Molde har vært storslagent og vakkert. Der hun bor, kan hun velge og vrake hvilke fjell hun vil gå på tur i. Men hun tilføyer at hun holder seg borte fra å bestige de høyeste toppene.
– Da skjønner jeg at du er frisk og rask?
– Ja. Og jeg er så utrolig takk- nemlig for at Gud grep inn. Hver dag takker jeg Herren for at jeg kan gå over dørstokken og ut, sier Kari.
Tidligere Etiopiamisjonær
Vimåtamedathuner søster til Ola E. Hals, som i flere år har arbeidet aktivt mot medias desinformasjon og all løgn om Israel. De var fem søsken som vokste opp i et kristent hjem på gården Hals ved Ålvundfjorden på Nordmøre.
Kari utdannet seg til lærer. Sammen med sin tidligere ektemann, legen Torvid Kiserud, reiste de og barna ut for Norsk Luthersk Misjonssamband som misjonærer til Etiopia i september 1974.
– Dette var mens Etiopia var okkupert av Kina og Russland. Befolkningen der hadde det den gang forferdelig under det kommunistisk styret.
Hun forteller om kuleregn og sterke opplevelser, men at det var verdt å kjempe for friheten.
Kari og familien bodde 60 mil fra nærmeste internatskole. Hun valgte derfor å undervise de hjemme. Torvid var lege ved regjeringssykehuset litt sør for hovedstaden Addis Abeba. De kom hjem til Norge for godt i 1986. Da ble Kari alene om å ta seg av barna, og hun flyttet da til Molde hvor hun har bodd siden.
Rygglidelse med uutholdelige smerter
Hun har ikke noe svar på om det var mye slit gjennom mange år som førte til ryggplagene som hun anslår startet sommeren 2015.
– I periodevis begynte jeg å bli plaget med smerter i høyre hofte. Det begrenset bevegeligheten min, særlig gangen. Smertene tiltok og plantet seg nedover i hele høyre fot. Jeg opplevde prikking og nummenhet helt ned i stortåa. På grunn av smerter klarte jeg ikke å ligge på ryggen om natta. Det tiltok og ble stadig verre, og gangfunksjonen min ble ytterligere redusert. Jeg slet medågådedefå50meterneopptil postkassa mi. Måtte ta ofte pauser om dagen og legge meg ned.
Fikk diagnosen spinal stenose
Kari erfarte umiddelbar lettelse av smertene om hun lente seg framover og gikk krumbøyd.
– Så jeg gikk til slutt som en krok og følte meg svært lite elegant. Fagfolk jeg snakket med, sa at dette var typisk for visse typer spinal stenose, sier hun. Og forklarer at spinal stenose er en lidelse med innsnevringer av spinalkanalen.
Det blir mindre plass til nervene. Dette kan føre til ryggsmerter med utstråling til sete, lår eller legger, alt avhengig av hvor i ryggen innsnevringen sitter.
– Tidlig i 2016 ble smertene mye verre. Jeg oppsøkte fastlege min. Han ga meg kortisonsprøyter som var uten virkning.
To av Karis sønner er leger. Hun sier at den ene anbefalte henne å ta kontakt med en fysioterapeut han kjente i Vatne kommune på Sunnmøre. Hun har spesialkompetanse på kliniskortopedisk fysioterapi, idrettsfysioterapi og ergonomi. Kari sier at det var verdt å reise den lange veien til konsultasjon. Tre timers undersøkelse resulterte i en rapport på 3–4 A4-sider der fysioterapeuten konkluderte med at funnene var forenelige med spinal stenose, og hun anbefalte fastlegen å henvise Kari til bildediagnostisering.
– Da sa min sønn «ja, det var det jeg tenkte». For han er interessert i ortopedi.
Kari husker ikke om det var røntgen– eller MR–undersøkelse hun var til på Molde sykehus.
– Men røntgenlegen tolket bildene mine til at plagene skyldtes slitasje, noe som jeg ikke opplevde at stemte med symptomene mine. Dette var noe begge mine sønner så. Ene sønnen min tok kontakt med en ortoped han kjente på Ålesund sykehus til ny vurdering, for det er veldig viktig å bygge diagnostiseringen på symptomene og på pasientens egne opplevelser. Ortopeden så med en gang at dette var spinal stenose, sier hun.
Valgte forbønn i stedet for operasjon
Kari fikk valget om operasjon, noe som langt fra er risikofritt. Blødninger og skade på nerver er sjeldne komplikasjoner, men kan skje, ifølge helsesider på Internett.
– Jeg har en tre år eldre søster med samme lidelse, men med andre symptomer. Hun ble bedre, men ikke helt fri, etter operasjon, sier Kari.
Hennes sønn fikset time til henne for videre vurdering på ortopedisk avdeling ved Ålesund sykehus. Men så langt kom hun ikke.
– For da jeg hørte at jeg hadde Stenose, skjønte jeg at jeg måtte ha forbønn. For Guds helbredelse er uten slike bivirkninger. Sommeren 2016 begynte jeg å ringe Svein-Magne Pedersen. Jeg ringte ti ganger; 1–2 ganger per uke.
Og hun ga ikke opp.
Plutselig og mirakuløst helbredet
Sedvanen tro skulle hun en morgen kort tid etterpå gå de få meterne til postkassa.
– Plutselig kunne jeg rette ryggen. Og jeg tenkte «What?». Neste dag var jeg helt rakrygget, kunne stå oppreist, gå, stå og ligge uten å ha smerter. Jeg kunne avlyse ortopedtimen, men ingen der spurte hvorfor. Da ville jeg sagt at Jesus hadde helbredet meg. Min sønn så min store glede og uttalte «jeg hadde ikke særlig håp for deg, mamma».
I slutten av juli dro Kari til time på nevrologisk avdeling ved Molde sykehus. Hun gikk inn døra der oppreist og smertefri og klarte alle øvelser, også de øvelsene som pasienter flest slet med å få til.
– I de sju årene som har gått siden, har jeg vært på mange flotte fjellturer, forteller hun.
Helbredet for isjias
Men for to år siden fikk Kari Gullbjørg Hals plager med ryggen igjen. Da det begynte å verke, kjente hun med en gang at dette skyldtes noe helt annet enn spinal stenose. Sommeren 2021 fikk hun voldsomme smerter. Hun hadde fått ny fastlege som henviste henne til røntgenundersøkelse. Bildene viste at hun hadde spondylolistese. Dette er en forskyvning av en ryggvirvel som da blir liggende å trykke på de omkringliggende nerver.
– Smertene strålte nedover foten min. Jeg slet med å sove og måtte ofte krype når jeg forflyttet meg. Fastlegen henviste meg til en ortoped i Kristiansund som skal være flink med denne type operasjoner. Jeg kjenner ei i Sunndal som ble operert for dette, men det var mer eller mindre vellykket.
Men det kom ikke noe svar på henvisningen til sykehuset i Kristiansund. Det kom heller ikke svar på andre og tredje henvisning som fastlegen sendte. Kari ser på dette som en Guds ledelse, for hun ringte i stedet Svein-Magne Pedersen og fikk forbønn.
– Utover høsten ble jeg gradvis bedre. Jeg var forsiktig, men kjente at jeg stadig kunne gjøre mer og mer uten å ha vondt. I fjor for ett år siden ble jeg med ei venninne på fjelltur i Innerdalen. Jeg var spent og redd for at turen ville utløse mer smerter. Men det var helt fantastisk. Jeg var glad og skjønte at jeg var frisk.
– Det er lov å mase på Gud
Kari ønsker å fortelle sine historier for å generere håp til andre.
– Men når folk hører om bønn for syke, nevner de eksempler på de som ikke ble bedre. Da vil jeg si at kanskje ringte de bare én gang. Det er lov å mase på Gud og ikke gi opp. Slik som kvinnen i Matteus 9 som fulgte etter Jesus for å få røre ved en flik av hans kappe. Vi må ikke gi opp håpet. Gud kan vi be til flere ganger.
Forherligelse av Guds navn
Og Kari poengterer at hun tror at flere kristne ikke har fått med seg bredden og vidden i bønn og helbredelse i Jesu navn.
– Ofte svarer folk at de ber selv, men iblant kan vi trenge forsterkninger. Svein-Magne Pedersen har fått en spesiell styrke fra Herren. Han har en kjærlighet til mennesker som er helt unik. I Guds kraft er han villig til å stå i forbønn for mennesker, og det til tross for all den motgangen han til tider har opplevd.
Kari Gullbjørg Hals avslutter med å skildre hvor trosstyrkende det har vært å oppleve disse to miraklene. Det er gjennom bønn vi får erfare forherligelsen av Guds navn, sier hun.