Helbredet for ME!

I fire år slet Bente Anita Pilskog fra Ulsteinvik med sykdommen ME. Hver dag var en prøvelse, og mye av hverdagen gikk til å hvile i senga. Etter forbønn av Svein-Magne Pedersen i Ulsteinvik har hun nå fått både overskudd og livet tilbake.

I 2009 opplevde Bente Anita Pilskog fra Ulsteinvik å bli svært dårlig. Hun hadde vondt i lungene og hostet i to måneder. Legene klarte ikke å finne ut av det, og ingen feil ble påvist på ulike prøver hun tok. Etter en tid var hun så dårlig at hun ikke visste opp og ned på døgnet. Legen ga henne bare delvis sykemelding, men da hostingen endelig slapp taket, var hun fullstendig utslitt.

– Det tragiske var at jeg ikke fikk overskuddet tilbake. Den tunge følelsen av utmattelse forsvant ikke. Etter hvert ble det klart at jeg hadde fått sykdommen ME, sier hun alvorlig. ME er et kronisk utmattelsessyndrom, og det råder stor uenighet blant leger og eksperter i forhold til årsak og behandling. Rundt 20.000 nordmenn har sykdommen, og mange blir svært dårlige.

– Min lege mente at det ikke var noe som het ME. Han ville ikke gi meg full sykemelding og mente at jeg skulle trene for å bli bedre. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men det hjelper ikke å trene en dag når du ligger rett ut i dagene etter på grunn av utmattelse. I et helt år slet jeg også med søvnen. Jeg klarte ikke å sove en eneste time uten sovetabletter.

Utslitt
Etter hvert byttet Bente Anita lege. Den nye legen viste langt større forståelse for hennes situasjon.

– ME er en sykdom som er vanskelig å forklare for en som ikke har opplevd den selv. Man ser helt frisk ut, men egentlig er man i elendig form. Du går rundt og er utslitt i kroppen hele tiden selv om du hviler. Når jeg våknet om morgenen, skulle jeg i utgangspunktet vært uthvilt, men det føltes som jeg nettopp hadde vært på en tre timers fjelltur. Sykdommen ødelegger livet ditt fullstendig, sier hun.

Jobben som lærer ble heller ikke lett, og hver gang hun kom hjem, var hun helt utslitt.

– Rektoren på skolen påpekte at jeg hadde mistet gløden og energien. Før hadde jeg vært en sprudlende person. Med sykdommen fulgte også en rekke andre plager. Bente Anita fikk mageproblemer og ble allergisk mot ulike matvarer. I tillegg fikk hun hjernetåke, noe som var svært ubehagelig.

– Det føltes som jeg hadde en slags tåke inne i hodet, og jeg ble tung og ukonsentrert i hodet. Livet ble veldig slitsomt.

Gikk ikke i kirken
Bente Anita var gjennom flere perioder med sykemeldinger av ulik grad. Store deler av dagene gikk til å hvile på soverommet.

– Jeg kunne ikke fortsette livet slik. Derfor presset jeg meg selv til å jobbe, fordi jeg ønsket å treffe litt folk. For Bente Anita var det likevel en stor utfordring å ferdes i store folkemengder. Selv familieselskaper var tungt. Kroppen reagerte både på lyd, lys og lukt.

– Jeg gikk til vanlig i kirken i Ulsteinvik, men var nødt til å bli hjemme de siste årene. Det var alt for mye folk og høye lyder.

Til tross for kroppens reaksjoner på store folkemengder, valgte hun å reise til Oslo for å se på en fotballkamp. I november 2012 spilte nemlig lokallaget Hødd cupfinalen i fotball mot Tromsø i Oslo. Bente Anita hadde fått billetter, men visste at dette ville bli en stor utfordring. Likevel reiste hun til Oslo.

– Jeg dro av ren trass mot sykdommen. Dette skulle jeg få med meg. På Ullevål stadion var det 24.000 tilskuere. Her måtte jeg sitte med ørepropper, men kampen var gøy. Resten av helga måtte jeg likevel tilbringe på sofaen for å hvile. Det ble selvfølgelig en svært anstrengende tur.

Vinteren 2012 opplevde hun å bli noe bedre, men den generelle utmattelsen ville ikke forsvinne. Etter noen måneder kom alle de andre plagene tilbake. Tilstanden ble nå bare verre. Det var ingen medisiner som kunne hjelpe, og legen kunne ikke gjøre noe.

Kjente bobler
Bente Anita har jobbet som misjonær i Thailand og er derfor godt kjent med troen på Jesus. Hun tilhørte Ulsteinvik kirke, men hadde som sagt ikke vært der på noen år. Da Anita fikk høre at Svein-Magne Pedersen skulle komme til byen, bestemte hun seg for å dra. Hun kjente til Pedersen sitt arbeid, men hadde aldri vært på møte med ham. Bente Anita visste likevel hvilken utfordring det ville bli å gå på et slikt møte med mye folk og høy lyd. Lørdag 14. september 2013 dro hun til kulturhuset i byen der menigheten Ulsteinvik Bibelsenter arrangerte møtet med Pedersen.

– Jeg var så uheldig å få en plass bakerst i køen. Møtet ble derfor en stor prøvelse, og forbønnen varte utover natten. Jeg var så sliten at jeg nesten lå på gulvet. Til slutt gikk ei venninne og spurte om jeg kunne komme foran i køen, hvis ikke måtte jeg kanskje gå hjem.

Pedersen ba henne komme frem, og da han ba, kjente hun en varme fra hendene hans. Etter hvert begynte det å bruse og boble midt foran i overkroppen. Hun dro så hjem, men tenkte ikke mer på forbønnen.

– Neste dag våknet jeg svært opplagt. Det var likevel først da mannen min påpekte at jeg virket så pigg, at jeg skjønte at noe kanskje hadde skjedd. Normalt ville jeg ha ligget rett ut etter en slik anstrengelse som lørdagsmøtet. Jeg kjente meg plutselig ikke sliten, og den tunge følelsen av utmattelse var ikke der. Dag etter dag gikk uten at den kom tilbake. Det var helt utrolig. Jeg var frisk for første gang på fire år!

Overskudd
Rundt tre måneder etter møtet i Ulsteinvik er Bente Anita fortsatt i fin form. Nå er hun i normal aktivitet uten å bli sliten.

– Jeg er tilbake i jobb hundre prosent som lærer og har avblåst søknaden om midlertidig uførepensjon. Nå trener jeg uten å bli sliten. Da jeg oppsøkte legen, fortalte jeg hva som hadde skjedd. Hun syntes det var fint og kom ikke med noen motargumenter. I stedet spurte hun om å få navnet til Pedersen. Hun hadde nemlig andre pasienter med ME som kanskje kunne få samme hjelp. Det er fantastisk det som har skjedd. Gud er god. Det er som å få livet tilbake!