«Etter forbønn begynte det å prikke i foten og ny ankel med ledd og kjøtt vokste gradvis ut»

– Bønn til Gud er det eneste som hjelper. Hadde jeg hørt på legene, som anbefalte meg amputasjon og å avstive foten, hadde jeg vært ufør i dag. Men jeg er hundre prosent frisk, har ingen smerter og bruker helt ordinære sko, sier Werner Eriksen.

Av Eli Bondlid

Werner bor i Børselv, på kvensk Pyssyjoki og på nordsamisk Bissojohka, som er ei bygd ved Porsangerfjorden, 37 kilometer nordøst for Lakselv i Porsanger kommune i Finnmark. Selv om han fylte 72 år i mars 2023, er han i full jobb fortsatt.

72 år og i full jobb fortsatt

– Jeg driver Børselv Taxi. Kjører både drosje og buss. Så lave som pensjonsutbetalingene er i dag, har man ikke råd til annet enn å jobbe. Derfor jobber jeg nå ti år på overtid. Så lenge man har helse til det, må man holde på, sier den spreke 72-åringen.

Han tok militæret som 19-åring.  Fra han var rundt 21 år begynte han med biler og maskiner, og som 24-åring startet han sitt eget firma. Han har blant annet kjørt rutebuss mellom Lakselv og Veidnesklubben. Og kjørt skolebuss i Børselv med skoleelever, og turbuss med cruise-turister til Nordkapp og mye mer.

– Jeg er ikke utdannet bilmekaniker. Jeg har en voksen sønn som er det. Men etter å ha holdt på med biler og maskiner i et langt liv, har jeg fått en del erfaring og klarer det meste, sier han, og tilføyer at han står opp klokken 05.00 hver morgen for å dra på jobb. Han er glad så lenge han har helse til det.

Utsatt for stygg ulykke i 2012

Den 27. november 2023 ringte Werner til Svein-Magne Pedersen for å be om forbønn, for diabetes 2 som han har fått nå de siste årene. Da kunne 72-åringen fortelle Pedersen om et fantastisk mirakel han opplevde for 12 år siden, og at det er årsaken til at han er i full jobb og fullt arbeidsfør i dag. Det er mange sterke fortellinger om helbredelse som Pedersen får vite om lang tid etter at det skjedde.

– Den 15. februar i 2012 var jeg utenfor huset mitt og skulle kjøre en tur med traktoren, en Ferguson 35, 1963 modell.  Ute var det snø og minus 12 grader, forteller Werner. Han hadde kjettinger på traktorhjulene.

– Plutselig hengte scooterbuksa mi seg fast i kjettingen på det venstre bakhjulet.  Jeg ble dratt med hjulet og ble slengt tre-fire ganger rundt i tull.  Hjulet stoppet da det nådde grusen.  Jeg fikk tak i en kniv fra verktøykassen på traktoren og skar meg løs.

– Foten hang sammen etter skinnet

Han forteller at han ble liggende på bakken. Skildringene er sterke.

– Beinsplinter og kjøttstykker lå på marka. Kjøttet var blitt malt i stykker og lå på snøen. Kråke og skjære kom for å spise bein og kjøttbiter av venstre ankel, som var totalt knust. Leggen og foten hang sammen bare etter skinnet og noen muskler.

Werner klarte å karre seg bortover til huset, som lå hundre meter unna. Han fikk ringt til ambulansen i Lakselv – 113.

– De kom og fikk meg på båre. Jeg ble kjørt til Lakselv. Der ble et Sea King-helikopter tilkalt. Beinet var brukket, sener var avslitt og det manglet kjøtt og knokler.  Det var en militærlege om bord, men han torde ikke å røre foten min. Jeg ble tilbudt morfin.

– Egentlig skulle jeg vært fraktet til Rikshospitalet, men det var altfor lang vei inn dit. I stedet ble jeg sendt til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Det var flaks, for der jobbet det en serbisk krigslege som hadde arbeidet for Leger Uten Grenser og vært borti mange stygge skader før.

Nektet å amputere foten

Werner ble operert i fem timer. Han mistet tre liter blod. Han husker da han våknet etter operasjonen.

– Da kom den serbiske legen inn for å se på foten min og lukte på den, for å finne ut om den var død. Han konkluderte med at det var liv i foten, men sa at jeg ikke hadde noen garanti. En norsk lege foreslo å kappe av det venstre beinet mitt, rett under kneet, men jeg nektet dem å gjøre det.  De ville også sette inn en metallankel, for han manglet ankel, og avstive foten slik at leddbevegelsen ble borte.  Men jeg ville heller ikke at de skulle gjøre det.

Ringte i stedet om forbønn

Werner forteller at fastlegen hans ville uføretrygde ham. Men godkjenningen fra NAV kastet han i søpla. Han skildrer uttrykket i ansiktet til den NAV-ansatte som neppe hadde opplevd noe lignende før.

Werner sier at han hadde hørt om Svein-Magne Pedersen og at han ringte for å be om forbønn tre ganger i løpet av de tre månedene han lå på sykehuset i Tromsø.

– Første gangen jeg ringte, var tre–fire dager etter at jeg kom på sykehuset. Pedersen leste et vers og ba for meg. Jeg ringte også Pedersens andaktstelefon flere ganger. Tre-fire dager etter at jeg ble bedt for første gang, kjente jeg at det begynte å «krype» og prikke i ankelen. Etter den første forbønnen forsvant smertene og jeg trengte ikke mer medisin! Jeg lå med pinner i foten, men det gjorde ikke vondt mer.

– Ny ankel med ledd vokste ut

– Etter en tid var jeg på røntgen av ankelen på kirurgisk poliklinikk. Legen som så på bildene, ble helt stille. Så jeg spurte hva han så. Han svarte: «Ja, Eriksen. Det var helt rett at du sa nei til avstivning og amputasjon.»

For bildet viste at det hadde begynt å vokse ut en ny ankel med knokler, kjøtt og ledd!! Knoklene kom ut som kuler på begge sider.

Werner fikk laget ortopediske sko på ortopedisk verksted ved UNN.  Han forteller at den serbiske legen ville bestille spesialsko til ham fra Kina. Men snart kunne han dra og kjøpe seg sko selv på Eurosko, og han kunne kaste krykkene.

Ny ankel: Gud reparerte den totalt ødelagte venstre ankelen.
Foto: Privat

– Legen hadde aldri sett maken

– Legene sa at jeg ikke måtte belaste den nye ankelen for mye, men jeg belastet den 100 prosent. Det begynte å klø stadig mer ved ankelen. Den ble stadig sterkere.

Etter tre måneder kunne Werner dra hjem.

– Røntgenbilder fra sykehuset viste at det hadde kommet et nytt ledd i ankelen og en knokkel på hver side.

– Hva sa legen da han så røntgenbildene? Fortalte du om forbønnen?

– Den serbiske legen sa at han aldri hadde opplevd noe lignende i hele sin legepraksis. Jeg fortalte om forbønnen og sa at «det er ingenting annet som hjelper».

– Derfor er jeg helt frisk i dag

– Min far kunne stille blod og ta bort verk med ord. Men han levde ikke da, derfor tok jeg kontakt med Svein-Magne Pedersen. Jeg vet at slikt hjelper, men man må ha troen. Jeg sier til mange at bønn er ofte det eneste som hjelper. Blod kan stilles med ord så det blir som gele. Betennelser og svulster forsvinner ved forbønn, sier Werner.

Mirakel: Den tidligere ødelagte venstre
ankelen er nå helt i orden – og enda bedre enn den høyre.
FOTO: Privat

Han konkluderer med at om han hadde hørt på legene, ville han vært ufør i dag.

– Men på grunn av bønn er jeg hundre prosent god i dag. Bruker ingen proteser. Og jeg kan bruke vanlige sko og være i fullt arbeid. Jeg kan gjøre alt jeg vil og bære tungt, forteller den spreke 72-åringen, som hevder at den tidligere skadde foten har bedre blodsirkulasjon og førlighet enn den høyre, uskadde foten.