– Én bønn forandret hele livet mitt
En januarmorgen våknet Stein Arild Espeland og var helt frisk. Angsten og depresjonen var borte. Det var også trangen etter alkohol. Han visste ikke at dagen før hadde hans kristne og omsorgsfulle mor ringt til Svein-Magne Pedersen om forbønn. Han er ikke i tvil om at det skyldtes Guds kraft. Han ble født på ny.
-Av Eli Bondlid
Foto: Privat
Stein Arild (54) befant seg på Herøy, ei øy mellom Molde og Ålesund i Møre og Romsdal, da vi ringte ham. Der er han født og oppvokst. Men vanligvis er han og hans filippinske kone Jowelyn bosatt i den lille byen Nasugbu, ti mil sørvest for Manila.
– En flott oppvekst
54-åringen skildrer en fin oppvekst på øya.
– Den gang bodde det rundt 2.000 mennesker her. Dessverre har den blitt stadig blir mer avfolket. Men nå på lørdag var jeg med på noe stort. Da var det stor åpning av bru og fast landsforbindelse til øya, begynner han.
Begge Stein Arilds foreldre var lærere. Faren var musiker, musikklærer og dirigent. Han stiftet og drev skolekorps med over 80 musikanter. Det var et flott kulturliv.
Tidlig alkoholdebut
– Øya hadde egen kirke, og det var noe eget ved bedehusbevegelsen her. Jeg har vært kristen hele livet, men har alltid slitt med tvil. Fordi jeg lenge levde under så sterk synd på alle områder, så trodde jeg at Gud ikke orket mer med meg. I mange år følte jeg meg glemt av både Gud og mennesker.
Det var en del av ungdomskulturen på Herøy da Stein Arild var ung, at det var «ville Vesten» med drikking og festing hver eneste helg.
– Når man var konfirmert, var man gammel nok til å dra på fest, danse og drikke. Det var «manndomsprøven» den gang. 15 år gammel drakk jeg meg skikkelig full for første gang. Etter hvert skulle dette tilta, og dette kom til å prege store deler av mitt liv.
Vantrivdes og drakk mer
Som 16-åring f lyttet Stein Arild på hybel i Kristiansund for å gå musikklinjen på musikkgymnaset Atlanten. Fiolin og sang var hans hovedfag, og samtidig hadde han alle allmennfagene. Det var krevende. På
fritida var han aktivt med i operaen, hvor han opptrådte med sang på
scenen. Han sang i kor og spilte ett år i byens symfoniorkester.
– Men det første året på hybelen vantrivdes jeg veldig og hadde hjemlengsel. Det tok en hel dag å reise hjem til Herøy, så det gikk flere måneder mellom hver gang jeg var hjemme. Jeg trøstet meg med å drikke hver gang jeg følte meg ensom, alene og lengtet hjem. Noen øl og alkohol, så glemte jeg de triste tankene. Alkohol ble det stadig mer av med tiden, mer enn det som er vanlig for ungdommer flest.
Fyll og alkohol i USA
Slik beskriver Stein Arild også vennene sine.
– Mange av dem var lovende, musikalske talenter, men det gikk i mye festing og drikking. Det var en del av den kunstneriske kulturen den gang. En type bohemlignende tilværelse.
Andre år i Kristiansund var han lei, og tok ett år som utvekslingsstudent i USA – i byen Olympia. På High School var musikkfag hovedfokus. Han drev med korsang, og fikk muligheten til å reise rundt på fritida, oppleve og lære amerikansk folkemusikk. Han besøkte flere indianerstammer.
– Det var vanlig med alkoholservering overalt, noe som har vært ødeleggende for mange indianerreservater hvor det nå er stor arbeidsledighet, tristhet og alkoholisme, sier han.
Rotet bort i drikking
Etter artium i Kristiansund, startet han på studier med nordiske språk og litteratur ved Distriktshøyskolen i Volda.
– Det året rotet jeg bort med festing og drikking. Besto eksamen med et nødskrik. Året etter var jeg usikker på hva jeg skulle gjøre. Fikk et vikariat ved en liten skole på Helgelandskysten. Det året startet jeg opp igjen kor og korps i bygda. Men nordlendingene er jo ikke kjent for «å spytte i glasset». Det var veldig til festing og drikking. Det gikk mye i hjemmebrent. Jeg var edru i ukedagene, så jeg klarte å gå på jobb. Stein Arild beskriver seg som utadvendt, sosial og glad. Han følte ikke den gang at drikkingen var et problem. Men med årene skulle det ta en annen vending. Året etter flyttet han til Bergen for å gå musikklinjen på lærerhøyskolen.
– Der opplevde jeg det samme som i Kristiansund. Var mye alene, ensom og vantrivdes. Jeg døyvet det med å drikke alkohol på hybelen og gikk på pub hver kveld.
I Bergen prøvesang Stein Arild for Bergen Domkor, som var ett av Nord-Europas ledende kor. Han var en habil sanger innen klassisk musikk. Men han gikk rett fra korprøve til pub.
Stemmen fra oven
En kveld på vei inn på puben Wesselstuen i Bergen hadde Stein Arild for første gang en overnaturlig opplevelse. Han så at en venn satt sammen med en ung og pen dame.
– Mens jeg var på toalettet, kom det et lynblink og en stemme som sa «Hun der kommer du til å bli gift
med».
Og slik ble det. De ble sammen og var samboere i 25 år. I 1993 fikk de en sønn sammen. Da var Stein Arild ferdig med lærerskolen. De flyttet til hans slektsgård på Seim i Lindås. Pusset opp huset, startet med sauer og han fikk jobb som musikklærer ved en skole i Austerheim, var kordirigent og hadde spilleoppdrag.
Overarbeidet – druknet det i alkohol
Men snart ble Stein Arild overarbeidet. Det var fire mil til jobben. På kvelden hadde han musikkelever og sauedrift. Og nyfødt baby. Det var problemer i forholdet. Når han skulle slappe av, druknet han følelsen av å være utslitt med alkohol. Snart orket han ikke å pendle mer, sa opp jobben og fikk sykemelding.
– Men egentlig var jeg ikke syk, bare deprimert og alkoholisert. For en periode flyttet samboer og jeg fra
hverandre.
Stein Arild fikk jobb på Hordaland Teater i Bergen, i et engasjement som musiker og skuespiller. Han skildrer
teater-sjef Anne Gullestad som en velgjører for ham. Han trivdes som utøvende kunstner. Følte at han endelig hadde kommet på «rett hylle». Det gikk ganske bra i femseks år, men så døde hun, det ble omlegging på teateret og Stein Arild mistet jobben, for han var blant de siste som var ansatt der.
Reddet fra selvmord
– Dette var i år 2002, da min datter ble født. Da gikk det rett utfor. Jeg var ikke bare dypt deprimert, men fikk angst i tillegg. I 2003 dro jeg en helg hjem til gården. Alt var tungt og svart. Jeg bestemte meg for å ta mitt liv. Jeg var sterkt beruset. I forkant hadde jeg ringt en venn, en teologiprofessor, som jeg pratet med iblant, for jeg var opptatt av tro og tvil. Jeg snakket med ham før jeg skulle henge meg. Han forsto at noe var galt. Satte seg i bilen og kjørte kjempefort. Idet jeg la løkken rundt halsen min, kom han løpende inn døren og ropte «stopp, stopp»! Han berget meg i siste liten og kjørte meg direkte til psykiatrisk klinikk i Bergen. Dette ble min første innleggelse. Jeg var der i ni uker den sommeren.
På 12 ulike klinikker og flere selvmordsforsøk
Det ble starten på uendelig mange innleggelser. Han slet med dype depresjoner, angst, selvmedisinerte seg og hadde flere selvmordsforsøk.
– Jeg har regnet ut at fra 2004–2016 var jeg innlagt på 12 ulike psykiatriske klinikker, inklusiv dagbehandlingog lengre innleggelser. I perioder var jeg også innlagt til avrusning, blant annet på Askøy som Blå Kors driver. Og på Valdresklinikken i Aurdal i åtte uker. Det gikk bra mens jeg var innlagt og var i et beskyttet miljø. Men idet jeg var utskrevet, veltet angst og depresjon over meg. Det druknet jeg i alkohol.
Stein Arild sier han prøvde alt av ant idepressiva som står i Felleskatalogen. Det ble ikke bedre av å blande tabletter med alkohol. Fra 2014– 16 var han sykemeldt så å si hele tiden, kun avbrutt av små musikkoppdrag. I 2011 ble Stein Arild varig uføretrygdet.
– I 2015 flyttet jeg fra Bergen hjem til barndomshjemmet mitt på Herøy i et forsøk for å bli friskere. Jeg hadde
ikke bodd hjemme siden jeg var 15. Nå var jeg 50. Men etter kort tid der ble jeg innlagt på psykiatrisk i Ålesund.
«Den bortkomne sønnen»
Han bestemte seg for å reise, skrapte sammen noen penger og kjøpte flybillett til Thailand.
– Jeg var som «den bortkomne sønnen», levde langt borte fra Gud der, i et vilt og tøylesløst liv, drakk og
hadde hele synderegisteret verre enn den verste sjømann på landlov. Stein Arild fikk seg laptop og Internett, og fikk kontakt med ei jente på Filippinene.
– Hun skilte seg fra andre jenter som kun var interessert i penger og sex. Hun var mer opptatt av hvordan jeg hadde det.
Etter en motorsykkelulykke i Thailand, bestemte Stein Arild seg for å besøke henne på Filippinene.
– Hun ble nok skuffet. Jeg var dønn alkoholiker og ikke den hun trengte i livet sitt. Men vi ble sammen, jeg fikk forskudd på arv av mor og vi kjøpte oss hus i Nasugbu. Jeg drakk daglig der også. Men nå hadde jeg noen som tok vare på meg og var ikke mer alene.
En bønn forvandlet alt
En morgen i januar 2018 skjedde det noe. Da Stein Arild våknet, var all angsten og depresjonen plutselig
helt borte. Hver morgen pleide han vanligvis å reparere alkoholabstinenser og fyllesyke med å ta en dram. Når han drakk litt, følte han seg bedre. Men denne morgenen kom slurken med sprit rett opp igjen. Han kastet opp i vasken. Heller ikke et glass øl orket han.
– Jeg forsto ingenting. Aversjonen mot alkohol vedvar te. Etter en uke uten å drikke, ble jeg friskere. Folk la merke til og kommenterte forvandlingen. Jeg drakk ikke, men var glad, munter og forsto ingenting. Stein Arild ringte sin mor i Norge og fortalte at han plutselig hadde blitt frisk. Da kunne hans omsorgsfulle mor fortelle at hun dagen før hadde hatt en lang samtale med Svein-Magne Pedersen.
– Frisk på grunn av Guds kraft
– Hun hadde fortalt om sin alkoholiserte og syke sønn som slet med angst og depresjon. Og han ba for meg. Hun husket ikke datoen, men det må ha vært dagen før jeg våknet opp og følte meg helt helbredet. Mor og jeg er overbevist om at det var på grunn av Guds kraft og Svein-Magne Pedersen.
Det hører med til historien at Stein Arild og Jowelyn bygde på huset sitt i Nasugbu hvor de har fire utleierom for turister og tilbyr Bed&Breakfast. Nå har de planer om å star te et hjelpesenter og skolehjem for unge jenter som er foreldreløse og har droppet ut av skolen. De vil kjøpe landeiendom så elevene kan dyrke egen mat og selge på torget, og håper å kunne starte en pengeinnsamling. Hjemme på Herøy har han nylig hatt sang og musikkoppdrag.
– Jeg tenkte på mitt forhold til Gud, og at Gud ikke orket meg mer. Følte meg glemt av Gud og mennesker. Etter en enkel bønn ble jeg helbredet og født på ny og har tatt imot Jesus igjen, avslutter Stein Arild Espeland.