Bekkenplagene forsvant på Bildøy

Fride Reinton kommer fra Eikelandsosen i Fusa kommune, syv mil fra Bergen. Hun har to barn, i 2001 ble førstemann født. I ettertid opplevde hun å få problemer med bekkenet. Hun fikk etter hvert diagnosen bekkenløsning av legen. Plagene var likevel til å leve med, og Fride kom seg greit gjennom de første årene. I 2006 ventet hun sitt andre barn, men da ble tilstanden langt verre.

– Under fødselen satte barnet seg fast. Legene måtte reagere raskt siden det sto om livet til datteren min. Bekkenet kom ut av ledd, og dette førte til at bekkenløsningen ble forverret, forteller hun.

Tiden etter ble svært smertefull. Smertene rev i bekkenet, og hun klarte ikke gå. I begynnelsen brukte hun rullator og krykker. Hverdagen bød på store utfordringer og anstrengelser. Hun maktet ikke tunge løft, og hun måtte ha hjelp til en rekke hverdagslige ting. Husarbeid, handling i butikken og babystell ble svært utfordrende.

– Jeg fikk mye hjelp av mannen min. Han måtte blant annet hjelpe meg opp i badekaret når jeg skulle bade. Hver dag trengte jeg hjelp til å ta på sokkene. Hvis han glemte å hjelpe meg før han dro på jobb, måtte jeg gå hele dagen uten sokker. Mye av tiden tilbragte jeg i sengen eller på sofaen. Jeg måtte også bruke mye smertestillende. Det gikk ikke en dag uten at jeg brukte Paralgin Forte. Det løse bekkenet skapte store smerter, sier Fride.

Kort bein

Fride var stadig til behandling hos fysioterapeut, kiropraktor og naprapat, men det hjalp ikke så mye. Hver dag hadde hun kroniske smerter. Fride var også til en rekke tester hos ulike leger. Resultatene var svært negative.

– Jeg var til utredning på ulike spesialklinikker, og jeg strøk på alle mulige funksjonstester. Bekkenet var håpløst, og jeg ble langtidssykemeldt. Jeg følte da at livet falt i grus, sier hun.

I tillegg til det skjeve bekkenet, hadde også Fride et bein som var kortere enn det andre. MR-bilder viste en forskjell på mellom 3,5 og 5 centimeter. Det gjorde ikke tilstanden noe bedre.

– På grunn av dette gikk jeg egentlig rundt og haltet, men jeg lærte å gå på en sånn måte at det ikke var så synlig blant folk. Jeg prøvde å kompenserte haltingen, men skjevheten gjorde ikke bekkenet noe bedre.

Mirakelmøte

I 2007 fikk Fride høre at Svein-Magne Pedersen skulle ha helbredelsesmøte på Bildøy under Norge IDAGs generalforsamling. Reisen til Bildøy tok bare en time med bil, men det var slitsomt nok for Fride. Også møtet ble en stor påkjenning.

– Jeg hadde så vondt, og jeg måtte bruke krykker for å komme meg frem. Under møtet var jeg så dårlig at jeg hele tiden satt og vippet på stolen med tanker om å gå hjem. Heldigvis gjorde jeg ikke det. Etter ti timer med venting i smerter, ble det min tur.

Hilde nevnte for Pedersen hva hun slet med. Da Pedersen la hendene på siden av bekkenet, kjente hun en brennende varme.

– Det er vanskelig å beskrive det som skjedde. Varmen fra hendene gikk gjennom ryggen og bekkenet, og smertene forsvant momentant. Jeg følte også at det ene benet ble strekt ut. Jeg tenkte at jeg skulle ta noen små steg uten krykkene, men jeg var redd for å vakle. Da jeg likevel gikk noen skritt, hadde jeg ingen problemer med å gå normalt. Jeg ble derfor modigere og gikk frem og tilbake i raskere tempo. Det var helt fantastisk! Da jeg kom hjem, løp jeg opp trappene til huset. Jeg var helbredet!

I form

I dag er det ni år siden miraklet på Bildøy skjedde, men Fride har ingen plager med bekkenet. Hun er svært aktiv, og hver uke svømmer hun 2–3000 meter.

– Smertene i bekkenet er borte. Nå kan jeg sitte og strikke i «indianerstilling», med beina i kryss, uten å kjenne smerter.

Legen til Fride forstod heller ikke så mye av det som hadde hendt.

– Hva har skjedd med deg? spurte legen like etter at Fride hadde fått forbønn.

Fride fortalte da om Svein-Magne Pedersen. Legen hadde ikke hørt om evangelisten, men var ikke så kritisk.

– Varme hender har vi hatt til alle tider, var legens svar.

Fride tok også nye MR-bilder som viste at lengdeforskjellen på beina var forandret. Nå går hun derfor normalt. Noen år senere var hun hos en manuellterapeut som var ekspert på muskel- og skjelettrelaterte plager. Han visste ikke noe om Frides forhistorie og spurte derfor om hun hadde gått skjevt tidligere i livet.

– Jeg ser ikke noe feil nå, men jeg kan se på huden under føttene dine at du har gått feil før, sa han undrende.

Fride sa ikke noe da, men hun visste hvem som skulle ha æren for dette.

– Det var Jesus som helbredet meg, og jeg er så glad. Det var fantastisk det som skjedde på Bildøy. En slik opplevelse merker deg for livet.