67 år med astma forsvant under fellesbønn!

67 år levde Kristine Sabbasen (84) fra Tana med astma. I mange år gikk hun på medisiner, men livet var likevel tungt og slitsomt. I 2003 dro hun på møte med evangelist Svein-Magne Pedersen, som hun aldri hadde hørt om før. Der ble det bråstopp for astmaen.

– Det var helt forferdelig, svarer Kristine Sabbasen kort, da vi spør henne om hvordan livet med astma var. Hun har nemlig levd med astma i nesten en mannsalder. I hele 67 år levde hun med lungesykdommen frem til noe skjedde under et møte i Vadsø i 2003. Da var hun selv 71 år.

– Jeg ble født i 1932, men da jeg ble fire, fikk jeg astma etter en lengre periode med forkjølelse. Jeg utviklet kronisk bronkitt og fikk astma. I tillegg hadde jeg allergi. På den tiden var det ingen som hadde erfaring med slikt. De voksne røykte inne, og det gjorde ikke situasjonen noe bedre. I tillegg sydde de klær av reinskinn, som jeg var allergisk mot.

Tunge dager

Astmaen førte til tunge dager med dårlig pust. Etter hvert flyttet hun på internatskole, der inneklimaet var noe bedre, men hver gang hun dro hjem på besøk, ble hun verre.

– Læreren ble skremt av tilstanden min, for mange ganger hadde jeg nesten ikke pust. Jeg måtte lide meg gjennom dagene, og kunne ikke være i så stor aktivitet.

Etter hvert giftet Kristine seg og i 1962 flyttet hun til Berlevåg. Mannen var fisker og arbeidet på sjøen, og Kristine var derfor ofte hjemme alene med de tre barna.

– Hverdagen var forferdelig. Jeg oppsøkte lege, men han sa det ikke var noe de kunne gjøre. Det fantes ikke så mye medisiner på den tiden. Mange ganger lå jeg til sengs på morgenen. Barna måtte ofte klare seg på egen hånd. Jeg gjorde klar frokosten kvelden før, men da de ble større, lærte de seg å ordne maten selv.

Medisiner

I 1972 kom en lege hjem til familien, fordi en av jentene var blitt syk. Da han så tilstanden til Kristine, ble hun henvist til en lungeekspert i Kirkenes. Der fikk hun endelig medisiner mot den kroniske bronkitten og astmaen.

– Det er ikke tvil om at du har astma, sa legen.

– Da jeg brukte astmasprayen første gangen, kjente jeg at lungene åpnet seg. Det var en ny tilværelse. Livet ble nå bedre, men jeg ble ikke frisk. I tillegg fikk jeg en del hevelser i kroppen av medisinene, noe som var ugreit, sier Kristine.

Med nye medisiner ble det enklere å leve. Hun var likevel avhengig av astmasprayen og allergien var fortsatt utfordrende.

– En gang på nyttårsaften i Oslo i 1983 var vi på besøk hos noen venner. De hadde en stor hund. Jeg ble meget uvel, men sa ikke noe. Utover natten ble jeg likevel så dårlig at jeg måtte fraktes med ambulanse til sykehuset. Der lå jeg noen dager i respirator.

Helbredelsesmøte

I 2003 fikk Kristine forespørsel om hun ville være med på et kristent helbredelsesmøte med Svein-Magne Pedersen i Vadsø. Hun hadde aldri hørt om denne evangelisten, men hun ble med likevel som sjåfør.

I Vadsø var det over 400 til stede, og Kristine og venninnene kom langt bak i forbønnskøen. I begynnelsen av møtet sa Pedersen:

– Jeg ser det er mange syke her, og ikke alle orker å bli her hele kvelden. Derfor vil jeg be en felles bønn for alle nå i starten av møtet.

– Jeg tenkte ikke så mye over situasjonen, men etter hvert oppdaget jeg at pusten var blitt så god. Det var rart, for jeg brukte å bli så tett når det var mye folk rundt meg. Jeg hadde sprayen i veska, men trengte ikke bruke den. Jeg bestemte meg likevel for få håndspåleggelse av Pedersen.

Ventetiden ble lang for Kristine og venninnene. Klokken halv to på natten ønsket de andre å dra hjem.

– Nei, nå har dere fått meg hit, og da går jeg ikke hjem før jeg har fått forbønn, bare sett dere ned og vent, sa Kristine bestemt. Fire timer senere ble det deres tur. Klokken var da 05.30 på morgenen og det var bare rundt tolv personer igjen. Pedersen ba da en rask bønn for alle.

– Venninna mi hadde så vondt i hofta at jeg måtte hjelpe henne frem, men etter forbønnen var hun frisk. Det var derfor smart at vi ble værende til slutt. Pedersen ba også for meg, men jeg var allerede blitt helbredet.

Da Kristine kom hjem, ble familie og venner svært overrasket.

– Barna var helt forskrekket. ”Mamma, du har blitt så bra,” sa de. Både astmaen og bronkitten forsvant, og jeg har ikke brukt medisiner senere. Også allergien ble god. En tid senere besøkte jeg noen med en stor hund, men da fikk jeg ingen reaksjoner. Kristine var også hos legen som gledet seg over hennes helbredelse. Han hadde nemlig erfart lignende med tidligere pasienter. Legen kunne bekrefte at hun var frisk.

– Så lenge du er frisk, er jeg fornøyd. Det er samme for meg hvordan det skjedde, sa han.

– Gud er fantastisk, og jeg takker ham for at jeg i de siste 13 årene av livet har kunnet puste normalt, avslutter Kristine.