Jeg ønsker å dele noe av mitt liv med deg slik at du forstår hvordan det er å være leder av MJL. Det gjelder å begynne dagen rett. Jeg begynner dagen med å takke for Guds velsignelser: «Gå inn gjennom hans porter med takkesang.» Jeg takker for frelsen, helsen, familie, tjeneste og gode venner. Og jeg ber daglig for alle misjonsvenner og støttepartnere!
Jeg vil dele litt fra mitt eget liv. Det er et liv i forsakelse, hvor jeg må hele tiden må sette andre først, men det er en glede! Jeg ber for over titusener syke enkeltpersoner hvert år (en etter en). Jeg er 75 år og jobber 70-timers uker. Skal man gjøre de vanlige saker og ting alle må gjøre hver dag og sove seks–sju timer om natten (som jeg sjelden gjør), er det nesten ikke mulig å be for flere i løpet av et år. Det blir rundt tre millioner bønner siden vi startet Misjonen Jesus Leger i 1990. Jeg er privilegert som har så mange kjenninger og venner i by og bygd rundt om i Norge.
Hvert menneske jeg møter på min vei, er en gave fra Gud. Jeg putter dem inn i mitt hjerte.
Guds gave til helbredelse er slik: Du blir oppslukt av mennesker. Det bobler noen ganger i mitt hjerte. Jeg har lurt på hva det betyr. Jeg tror at det er helbredelseskraften som tren- ger seg på og vil ut fra mitt hjerte og til min neste. Det samme sier jeg ofte på telefonen, og jeg mener det fra dy- pet av mitt hjerte: «I love you!» Men er det ikke rart: Midt i «mylderet» av mennesker føler jeg meg ofte ensom. Mitt kall er veldig spesielt og variert: Forkynnelse, samtale og bønn for mange tusen enkeltpersoner hvert år, lede stiftelsen her og i Canada, motta visjoner og profetiske ord fra Herren, påse at arbeidet går frem på våre misjonsfelt rundt om i verden, ha Telekirke hver onsdag kl. 20 og 21, skrive bøker (hittil i alt 21) og artikler og redigere Legedom hver måned, intervju folk, lage TV-program for verden, påse at vi holder nesen over vannet økonomisk (noe vi dessverre sjelden gjør), be om nødvendig støt- te etc. Jeg har ofte ikke tid til å gjøre mange praktiske ting rundt meg. En
av mine venner er min vaktmester.
Jeg står ofte opp klokken 04 eller 05 for å be, skrive artikler og skrive på Facebook. Jeg er i direkte slekt med Henrik Ibsen og har trolig skrivekløen fra ham. Solveig er i direkte slekt med den svenske botanikeren og vekkelsespresten Lars Levi Læstadius. Hun er et anker i mitt liv og full av visdom fra Herren.
Jeg ber flere ganger om dagen for alle støttepartnere og abonnenter og syke jeg samtalte med dagen før. Mitt liv er en laaaang rød linje bestående av bønn etter bønn. Jeg blir ikke trett av dette, jeg blir oppladet av å snakke med mennesker og be for dem! Det har ofte hendt at jeg har hatt møter som har vart i 12–16 timer i ett strekk – uten å bli trett. Det er guddommelig betinget.
Solveig og jeg har verken tid og råd til å ta ferie. Vi må hele tiden passe på at det kommer inn nok støtte til virket (noe det ikke alltid gjør). Det er mange år siden vi tok ferie, og da tok vi bare 14 dager. Det ble ikke ferie på meg, for da tenkte jeg på de syke jeg kunne ha bedt for og som kunne ha blitt helbredet og frelst.
Livet er spesielt. Slett ikke alle forstår det. Det er vel derfor jeg er ensom. Som den kjente amerikanske helbredelsesevangelisten Kathryn Kuhlman sa det: «Jeg er så ensom!» Jeg har ofte undret meg på hvorfor hun kunne si det, hun som hadde mange tusen på sine møter. Kathryn hadde også fiender – det er ikke til å unngå i denne bransjen. Noen mener at det var de som tok livet av henne. Kanskje presset ble for stort for hennes hjerte? Djevelen har deg i sikte hele tiden! Nå forstår jeg
hvorfor Kathryn følte seg ensom.
Jesus følte seg nok også til tider ensom. Mange folk var rundt ham til vanlig. Alle ville ha noe fra ham, men nesten ingen ga noe til ham! Kun en kvinne som kom med en alabasterkrukke og salvet hans føtter med en dyr salve. Men det hendte at folk forlot ham. «Vil også dere gå bort?» spurte han sine disipler en gang. I en slik tjeneste møter man mennesker som ikke liker deg og kritiserer deg på feilt grunnlag, misforstår og hører på løgner i aviser og fra andre kilder – og tror løgnene. Selvsagt er jeg ikke feilfri, og sann og god kritikk er en velsignelse. Men – du kan lett bli stemplet og møte kritiske blikk og onde kommentarer på totalt feil grunnlag.
Det hender at noen kommer til meg og sier at de vil ha en tjeneste lik min. De vet kanskje ikke hva de snakker om, men folk må følge det kallet Gud har gitt dem. Likevel er jeg svært takknemlig for tjenesten og de mange venner Gud har gitt meg, de mange tusen mirakler jeg har vært vitne til og de mange tusen som er blitt frelst verden over!! Jeg takker Gud for venner som deg som leser disse linjene, tidlig en onsdags morgen.
I ensom majestet.