Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
Det tause skriket

Svein-Magne Pedersen
Abortsaken. Jeg liker ikke å skrive om dette emnet, for jeg ønsker ikke å havne i bås med kristne som er harde og dømmende mot mennesker som har feilet. Det hjelper ikke noen at man _fordømmer kvinner som har tatt abort. Disse trenger hjelp til få det rett med Gud og seg selv. Jeg skriver ikke denne lederen for å slå noen. Jeg gjør det av hensyn til de svakeste av de svake.

Tekst: Svein-Magne Pedersen

Det er sårt å erkjenne det, men "det tause skriket" har i de siste årene blitt så taust at noen nå bør gi det sin stemme. Jeg er ikke den første, men vi er etter hvert blitt ytterst få. I og med barnedrapene i Kristiansand, på Smøla og i Sverige har noen få begynt å trekke sammenligninger. Det kunne man ha gjort for lenge siden, for i løpet av de siste tiårene har voldsbølgen vært stadig økende. Nå vet jeg selvsagt at vold har flere årsaker, men kan denne bølgen også være forgreninger fra det som skjer i det skjulte, bak betryggende tykke sykehusmurer - legevolden med ca. 14.000 aborter årlig? Det er samfunnets verste form for vold. Her blir et totalt forsvarsløst individ tatt av dage med moderne hjelpemidler og med lover som støtter og velsigner foretagendet. Lovgiverne vil at det skal høres akseptabelt ut, og kaller det derfor svangerskapsavbrudd, men Bibelen kaller det å slå i hjel.

Uredd kommunelege

Ingen må komme og fortelle meg at alle disse abortene måtte skje på grunn av fare for livet til kvinnen - en grunn som er fullt ut forståelig. Til sammenligning: I dag blir mange feilaktige rettsavgjørelser for voksne mennesker tatt opp igjen, og noen blir frikjent. Man snakker om justismord. Men når det gjelder barna som blir tatt av dage gjennom provosert abort, er det svært få som bryr seg. For Staten har velsignet udåden. Abortene skjer i Statens regi, i ly av helsevesenet. Lover har utvilsomt en normskapende effekt. Det er en kjent sak at eksemplets makt er stor.

Kommunelege Inger Lund Thorsen i Mehamn drar denne konklusjonen i et debattinnlegg i avisen Nordlys 15. juni: "Økningen i antall drap, aborter og selvmord er tendenser som henger sammen: Samtlige vitner om mangel på respekt for livet." Som lege henviser hun aldri en gravid kvinne til abort, men "vil kjempe mot forråtnelsen i legefaget - genteknologi, prenatal medisin, abort og annet som vitner om mangel på respekt for livet." Innlegget har irritert fylkeslege Eystein Straume i Finnmark. Han er bekymret for at dr. Thorsen ikke oppfyller plikten til å være omsorgsfull overfor alle sine pasienter. Nå står hun i fare for å miste legejobben, nettopp fordi hun vil følge legeetikkens første bud: å berge liv. Samtidig må antiabortpresten Børre Knudsen gå i fengsel fordi han har foretatt en ikke-voldelig sykehusaksjon mot abort med bønn og salmesang. Hans kollega Ludvig Nessa har alt sonet en fengselsstraff av samme årsak. Disse aksjonene har i det minste holdt liv i abortsaken. Knudsen og Nessa skal ha hjertelig takk for modig engasjement for å framholde Herrens bud.

Mange abortmotstandere liker ikke deres metoder, men hva gjør de for å få stoppet barnemordene på sykehusene? Det er lett i sitte hjemme i sofaen eller bak et skrivebord og dømme slike som ofrer både navn og rykte for å redde menneskeliv. Knudsen og Nessas metoder er bare barnemat imot de metodene som legene benytter seg av for å fjerne de uønskede norske småborgerne i mors liv. De er for groteske til å sette på trykk. Vi kan ikke stilltiende bare la slikt skje uten å gjøre noe, i det minste tale de ufødtes sak, vekke sløve samvittigheter til liv og ansvarsbevissthet. Abort er ikke alene en kvinnesak, det er en samfunnssak, noe som angår oss alle og det er noe vi aldri må bli ferdige med!

Villfarelse

Da abortdebatten bølget i landets aviser mot slutten av 70-tallet, var jeg selv blant de aller ivrigste. Argumentene om at et foster medisinsk sett var et fullverdig menneske, var sterke. Et foster var den svakeste i spillet om retten til liv. Men nøktern logikk fant ikke grobunn blant de folkevalgte, og fri abort var et faktum i 1978. Vi som trodde at logisk tenkning, solide argumenter om likeverd og nestekjærlighet i kristen-Norge ville vinne over råskapen, tok feil. Vi glemte at dette ikke bare er kamp med ord og logikk, det var (er) en åndskamp mot demoniske krefter som så lett kan formørke menneskelig tanke og fornuft (Rom 1:21; Ef 2:2). Djevelen som er "kommet for å stjele, myrde og ødelegge" (Joh 10:10), krever menneskeoffer. Hvor mange av oss var det som fastet og bad i tiden før den skjebnesvangre avstemningen i Stortinget?

Vi har lært at mennesket så lett kan føres vill gjennom en slags massepsykose og flertallsmoral. Massemedia kjenner teknikken og vet å bruke den: Sier man en sak om igjen og om igjen, skjer det noe med menneskesinnet hos mange mennesker som ikke avslører taktikken. Dette ser vi tydelig i homofilibølgen som i dag går over landet vårt, noe massemedia har pisket fram. Som en kristen kvinne overraskende sa til meg: "Spørsmålet om homofili er et vanskelig spørsmål." Hun var i ferd med å bli et offer for massemedienes knep og var på gli bort fra Bibelens soleklare syn på homofilt samliv. - Var det ikke synd, bør Gud snarest be Sodoma og Gomorras innbyggere om tilgivelse for at han ved en feil utslettet dem med ild og svovel! Men han har vel skiftet syn og blitt mer "fornuftig" de snart fire tusen årene siden det skjedde?

Selv om jeg er motstander av homofilt samliv, har jeg ikke noe imot de mennesker som lever slik. Guds kjærlighet sprenger alle grenser, for han stiller ingen moralske krav til oss mennesker for å elske oss. Og da ville det bli helt galt om vi skulle stille slike krav. Jesus var "tollere og synderes venn" (Mat 11:19). Jesus slo ikke av på Guds bud, men kunne likevel være deres venn. Skulle ikke vi kristne også være det uten å gå på akkord med sannheten?

Hører barnegråt

Bibelhistorisk sett var Eva den første som ble lurt i Edens hage. Nå er kvinner i krig mot sin gudgitte omsorgsnatur, morsinstinktet. Jeg er ikke i tvil om at abort gjør noe mot kvinnen. Det skader henne i dypet av hennes sjel. En kvinne som hadde fått foretatt provosert abort, sa det slik: "Jeg putter det ned i underbevisstheten, for begynner jeg å tenke på det, blir jeg gal." Noen kvinner som har tatt abort, har sagt at de kan høre barnegråt. Det er vanlig at man regner ut hvor gammelt barnet ville ha vært hvis det hadde fått leve.

Siden vi fikk fri abort i Norge, er det foretatt langt over 300.000 aborter. Jeg tror det er mange kvinner som går med dype sår i sitt indre, uten å gjøre noe med det. Den gudgitte samvittigheten kan fort våkne opp av massepsykosens dvale, og da kan vonde minner dukke opp og den indre stemmen fordømme våre handlinger. "Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det vonde," sier Paulus (Rom 2:9).

Skyldspørsmålet

Det er neppe noen predikant i Norge som samtaler og ber for flere enkeltpersoner enn jeg gjør i min tjeneste (minst 30.000 i året). Siden jeg begynte som forkynner i 1973, har jeg likevel kun samtalt med ca. ti kvinner som har tatt abort! Og alle angret bittert. Jeg tror det er mange slike rundt om i vårt land som trenger omsorg, tilgivelse og forbønn. Og selvsagt må dette også gjelde menn, for her har mange vært enige om å ta abort. Hva med det gudgitte farsinstinktet? Noen av dem har endog presset og truet kvinnen til å få barnet fjernet. Andre ganger er det foreldre som truer sine tenåringsjenter til å gå til dette skrittet. I stedet for å mistenkeliggjøre og latterliggjøre de som kjemper for fosterets rettsvern, burde man heller ha erkjent sin skyld, omvendt seg og fått Guds tilgivelse. Men konsekvensene av å erkjenne at man har gjort feil blir vel for store og for mange.

For den som angrer sin ugjerning og vil omvende seg fra sin synd og bli frelst, er Guds tilgivelse grenseløs: "For jeg vil være nådig mot den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu." (Hebr 8:12). To av Bibelens mest markante personligheter, Moses og David, tok liv, men fikk nåde hos Gud og ble mektig brukt av ham. Barnet "hører Guds rike til" i følge Jesus, og er i Guds himmel. Gjennom tilgivelsen setter Gud en strek over synden og snakker ikke mer om den. Og da kan vi glemme det som ligger bak, være glade og takke Herren: "Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult" (Rom 4:7). Men hans ord mot abortsynden er klar: Gud hater "hender som utøser uskyldig blod" (Ord 6:17).

Under en konferanse i Toronto for noen år siden, fortalte en kjent predikant om en kvinne som hadde tatt fire aborter. Hun tenkte på å ta sitt liv, og var helt knekt på grunn av skyld og skam. Så omvendte hun seg, bekjente sin synd og ble frelst. Da kom Guds kraft over henne, og hun ble totalt løst fra skyld og skam. Nå gjorde det ikke lenger vondt i hennes hjerte, og nå kunne hun være til hjelp for andre med slike vonde minner.

Fritt vilt

Gang på gang ser vi at mennesket ikke handler etter logiske, fornuftige linjer, men etter sine egne lyster: "Gi oss fri abort, slik at vi kan leve ut våre lyster uten å ta konsekvensen av vårt seksualliv." Jeg ser ikke bort fra at graviditet kan være tøft for enkelte kvinner i spesielle vanskelige situasjoner, men graviditet er ikke sykdom. Derfor har friske, gravide kvinner ikke noe på sykehus å gjøre. Man løser ikke sosiale og økonomiske problemer på operasjonsbordet! La oss få leve ut våre lyster og gi oss en lett vei ut av problemet, om vi skulle havne i "uløkka", er dagens mentalitet. Og så setter man skolegang, økonomi og velvære høyere enn livet. Man ofrer sine barn på lystenes, bekvemmelighetens og mammons avgudsaltere!

I det rike Norge tror jeg de fleste gjør det på grunn av bekvemmelighetshensyn og ikke på grunn av at liv står på spill. Det passer ikke å få et barn akkurat nå. Økonomien er for dårlig og leiligheten er for liten. Kanskje vil barnet hindre en i skolegang? Eller kanskje viser undersøkelsene at barnet er sykt eller har et eller annet handicap? Kanskje er det feil kjønn? Eller kanskje man har for lite overskudd til et barn til, kroppen er litt i ulage, osv., osv. Slik resonnerer mange i dag. Vi kan snakke om en fri abort-mentalitet. Adoptivforeldre står i kø og venter ivrig på et barn. Men endog ni måneders venting på å "bli kvitt" barnet på en verdig måte, er ikke verd bryet. Og siden 1978 har små barn i mors liv vært fritt vilt for mødre, fedre og leger.

Tryggere å være fugl

Fugler, dyr og blomster er fredet med strenge lover og straffer for de som bryter dem (endog fugleegg må ikke fjernes), men fosteret i mors liv er fritt vilt de 12 første ukene. Deretter kan mødre få innvilget sin søknad om å få fjernet barn med Downs syndrom og andre handicap. De er ikke gode nok i vårt selskap og vil gi oss for mye bry. La oss slippe å se dem, la oss slippe bryet og heller glemme graviditeten. Lysten settes over livet. Det er hån mot handikappede. Et typisk trekk i vårt materialistiske sorteringssamfunn hvor bruk- og kastmentaliteteten hersker. Men Jesus var imot en materialistisk livsanskuelse: "Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?" (Mat 6:25). Han var imot å ødelegge liv: "Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge?" (Luk 6:9).

Jeg har aldri møtt et menneske i vårt land som ikke har vært enig i Jesu ord: "Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem!" (Mat 7:12). Men denne tanken synes ikke å gjelde for de svakeste av alle svake - barn i mors liv. De har ikke lenger rettsvern, men er et bytte for foreldrenes luner. Har du lyst, har du lov-mentaliteten er blitt godkjent av Stortingets lovgivere. Men Guds ord sier: "Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser" (Jes 10:1).

Keiserens nye klær

Eventyret om keiserens nye klær rinner meg i hu. Vi har hatt fri abort i 22 år nå. Det er blitt så altfor stille omkring emnet i kirker og bedehus - og på Storting og i regjering. Gud venter på at noen skal tale hans sak igjen. Barnedrapene i Kristiansund, på Smøla og i Sverige er faktum. Så er det plutselig en som sier at dette er jo ikke noe nytt. Det har vi jo i Norge holdt på med i flere tiår (også før loven om fri abort kom).

I eventyret om den nakne keiseren ble folket enige om at keiseren var naken da det lille barnet ropte det ut. Men i abortsaken skjedde det ikke. Stillheten ble plutselig brutt, og så kommer reaksjonene i leserinnlegg i flere aviser. En skrev i Fædrelandsvennen at de som så en forbindelse mellom barnemordene og provosert abort, brukte disse tragiske hendelsene for å fremme sitt abortsyn. Og det var forkastelig. Fylkeslege Eyvind Straume i Finnmark prøver å snakke seg bort på viddene med å anklage lege Inger Lund Thorsen for omsorgssvikt. Å prøve å hindre abort er i høyeste grad å vise omsorg både for mor og barn.

Konsekvensene av å innrømme at vi har drevet en råtten barnepolitikk i Norge de siste ti årene blir for store. Myndighetene har legalisert mord og derved brutt det femte bud og nestekjærlighetsbudet. Provosert abort er å ta Guds plass ved å bestemme livslengden på et menneske. Det er å ødelegge Guds skapning og å hindre Gud i å fullføre de planer han har med det lille barnet.

Det kommer en høst

I dag var jeg en tur innom en bensinstasjon et sted på Sørlandet. Mens jeg holder på med å fylle opp tanken, kommer en opprørt mann med Dagbladet i hånden bort til meg. Engasjert vifter han med avisen og peker på en artikkel om et nytt barnedrap i Sverige. "De har sikkert blitt påvirket av barnedrapene i Kristiansand!" Så hopper han inn i bilen og kjører av sted. Jeg står der med et ord på tungen som jeg i farten ikke får sagt. Jeg har lyst til å rope etter ham: "Dette er ikke hele sannheten. Det har skjedd ting før mordene i Kristiansand!"

Manglende respekt for liv får konsekvenser også for de som allerede er født. Når samfunnet støtter vold og drap av ufødte barn, er det vel ikke så galt om man tar seg til rette overfor de som er født, kan noen resonnere.

Greide tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland & co. å innføre fri abort i 1978, kan også vi greie å snu tendensen, bare vi har mot og Guds ild i våre hjerter. Er Gud med, kan alt skje. Men jeg tviler på at det vil skje før vi får en landsvekkelse. Frelse er det beste middel mot fri abort. Det kan vi slå fast med et ord fra Bibelen: "Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem" (Esek 36:27).

Vi kristne er ofte ivrige etter å dømme andre mennesker som har gjort en feil i livet. Jeg har ikke skrevet denne artikkelen i denne hensikten. Abort er ikke den eneste store synden et menneske kan gjøre. Mange tar livet av sin nestes navn og rykte ved ondsinnet sladder, sjalusi og maktmisbruk. Det er like galt. Men abort er et samfunnsonde, et symptom på at noe er riv ruskende galt i menneskets indre.

Det er en bibelsk lov at "det et menneske sår, det skal han også høste" (Gal 6:7). Snart kommer eldrebølgen hvor det blir for få til å ta vare på oss som da blir gamle. Men det er ikke det verste. Det er intet land som bevisst har brutt Guds bud uten at Guds straffedom har rammet det, for "Gud lar seg ikke spotte" (Gal 6:7; Rom 1:18; 2:9; Ef 5:6). "Din brors blod roper til meg fra jorden" (1 Mos 4:10). Men Bibelen kan også fortelle at når et folk omvender seg fra sin synd, vil Gud kansellere sine planer om straffedommer (Jonas 3:10). Det er ennå håp for Norge. Men hvor lenge?

Jeg er glad for at jeg er født i 1948, da vi ennå hadde en restriktiv abortlov. Du som er på min alder er sikkert glad for det samme, og for at du fikk leve. Skulle ikke vi ønske det samme for de barn som i dag blir født?

Bibelsteder som bekrefter Bibelens syn på abort: 1 Mos 4:10; 2 Mos 20:13; Mat 19:18; Rom 13:9; 1 Joh 3:15; Job 31:15; Sal 139:13; Pred 11:5; Jes 44:2.24; 49:1.5; Jer 1:4; Luk 1:41; 2 Mos 21:22; 2 Kong 8:12; 15:16; Hos 13:16; Am 1:13; Ord 6:17; Mat 6:25; Luk 6:9.


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15