Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
«Se, til fred ble meg det bitre...»

Solveig Pedersen
Vi har vel alle opplevd vanskelige ting i livet, som mens de stod på, syntes ubegripelige. Senere viste det seg at Gud handlet til beste for oss gjennom alt. I ettertid kunne vi se Guds visdom og enestående plan som en rød tråd gjennom det hele. Vi kom ut av det sterkere, visere, og mer i stand til å hjelpe andre, fordi vi så at Guds tanker er høyere enn våre.

Tekst: Solveig Pedersen

Sitatet i overskriften er tatt fra fortellingen om kong Hiskia, som ble dødssyk, men som likevel fikk leve videre, fordi Gud la femten år til hans levedager. Vi finner denne beretningen i Jes. 38. Etter at Hiskia fikk oppleve Guds inngrep, skrev han en gripende lovprisning til Herren, blant annet disse ordene:

«Se, til fred ble meg det bitre, ja, det bitre. I kjærlighet har du fridd min sjel fra fordervelsens avgrunn, for Du har kastet alle mine synder bak din rygg» (Jes 38:17).

Hiskia fikk oppleve Guds nåde og kjærlighet, selv om han ikke hadde fortjent det. Gjennom sykdommen kom han nærmere Gud, fordi han måtte ydmyke seg og be om helbredelse, og fikk også oppleve det.

En annen beretning i Bibelen, kanskje noe av det mest gripende vi kan lese der, er å finne i 1. Mosebok, fra kapittel 37 og til slutten av kapittel 50. Den handler om Josef, som opplevde at hans sjalu brødre solgte ham som slave til Egypt. Hvis du ikke har lest om Josef på en stund, vil jeg foreslå at du finner fram Bibelen og leser disse kapitlene. De handler nemlig om at Gud vendte det grusomme og ufattelige til noe godt, og at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud. Det bitre ble til fred.

Et guddommelig kall

Josef, som var den nest yngste av tolv brødre, opplevde tidlig at Gud hadde lagt et kall til noe spesielt ned i hans hjerte. Han hadde drømmer som han skjønte var Guds åpenbaring til ham, om noe som han ville oppleve senere i livet. Da han fortalte om disse drømmene til sine nærmeste, ble det ikke godt mottatt. Tvert imot, Janteloven var i virksomhet allerede da. «Hvem tror du at du er?» var reaksjonen han fikk. Og sjalusien og hatet mot Josef ble bare større hos hans eldre brødre. De var redde for at Josef ville ta deres plass, og kanskje herske over dem. Det endte med at de kastet ham ned i en tom brønn, solgte ham så som slave til Egypt, og fikk faren Jakob til å tro at Josef var død.

Stygge anklager

Da Josef kom til Egypt, ble han slave hos Potifar, som hadde en slu, manipulerende, maktsyk og løgnaktig hustru. I moderne tid ville hun sikkert blitt kalt psykopat. Hun la an på Josef. Da hun ikke fikk ham under sin kontroll, men derimot ble avvist, hevnet hun seg ved å beskylde ham for seksuelle overgrep. Fordi han var slave, ble selvsagt Josefs versjon ikke tatt hensyn til, selv om han hadde en integritet som gjorde at han var den mest betrodde slaven i Potifars hus. Den slu, løgnaktige kvinnen ble automatisk trodd, kanskje fordi hun hadde makt over Potifar. Han våget nok ikke å bestride det kona sa, selv om han innerst inne visste at noe slikt ikke lå til Josefs karakter, og at kona trolig løy. Hvem vet, kanskje han hadde fått sin maktposisjon gjennom konas familie, og stod i fare for å miste den hvis han sa henne imot? I så fall var han lik Pilatus, som ofret Jesus for å redde sin karriere, og andre som tror løgner hvis det kan tjene deres egen sak og heve deres egen status (jfr. skalp i beltet). I alle fall, Josef havnet i fengsel, et opphold som skulle vare i 13 år. Og fengslene på den tiden var ikke noe å trakte etter, så Josefs framtidsutsikter var mørke, menneskelig sett.

Gud var med Josef

Nå skulle en tro at Josef var blitt bitter på Gud og mennesker, og ville tenke: «Hvorfor beskytter du meg ikke, Gud? Jeg har ikke gjort noe for å fortjene dette!» Tenk på hvor redd 17-åringen måtte ha vært nede i brønnen, og som nylig ankommet slave i et fremmed land! Men Josef anklaget ikke Gud. Han holdt seg oppreist, og bevarte sin klippefaste tro på Gud, bevisst på det guddommelige kall som var lagt ned i ham. Han utførte alle oppgaver han fikk, som for Gud. Det førte til at han fikk godvilje hos fangevokteren, og ble satt til å ha tilsyn med de andre fangene. Gud holdt sin hånd over ham, selv i hans mørkeste år. Josef visste at en dag ville Gud gi ham oppreisning og renvaske ham for usanne beskyldninger.

Oppreisningens time

Så en dag ble to av Faraos tjenere fengslet. Josef tydet drømmer de hadde, og tydningene viste seg å være sanne. Josef bad da den tjeneren som ble tatt til nåde igjen, om å tale hans sak. Men, som typisk er for oss mennesker, han var bare opptatt av sin egen situasjon, og glemte Josef. Først da Farao hadde noen urovekkende drømmer, husket tjeneren på Josef. Da Josef ble hentet til Farao, og hans drømmetydninger og råd angående en kommende hungersnød gikk rett inn hos herskeren, var Guds time inne for Josefs oppreisning. Og for en oppreisning! Josef ble gjort til den høyeste hersker i landet, nest etter Farao. Han kjørte rundt i Faraos nest beste vogn og samlet inn korn til hungersnøden som skulle komme. Overalt møtte han folk som respekterte ham høyt.

Josef var ikke bitter

Nå skulle en tro at det første Josef ville gjøre, var å hevne seg på Potifar og hans hustru. Men de nevnes ikke med et ord. Det må bety at Josef ikke gav plass til bitterhet og hevnlyst. Han overlot saken til Ham som kjenner alle ting og alle motiv. Det står ingenting om at de bad Josef om nåde og tilgivelse, enda de visste godt hva de hadde gjort. Slike mennesker som Potifars hustru kommer sjelden til sannhets erkjennelse, de tror at alle andre har feil og de selv rett. De vil ikke erkjenne og bekjenne sine synder, det blir for voldsomt og ydmykende hvis de skal ta tak i det de har gjort. Da lever de heller videre på løgnen. Men Guds dom hviler likevel over uoppgjort synd. Det kom nok en regnskapsdag for de som syndet mot Josef, uten at han selv trengte å gjøre noe.

Hvorfor måtte så Josef vente i 13 år før rettferdigheten skjedde fyldest? Vi skjønner det i lys av den store oppgaven som ventet ham. Han skulle redde et helt folk fra sultedøden, og til det trengtes en prøvet, moden mann, ikke en unggutt som kunne bli oppblåst og innbilsk og kanskje ty til maktmisbruk for å hevne seg på sine fiender. Josef hadde lært å vente på Gud i tro, selv når det så ut til at alt gikk imot ham. Han visste at Gud aldri kommer for sent.

Josefs indre helbredelse kommer til uttrykk ved det navnet han gir en av sine sønner: Josef kalte den førstefødte med navnet Manasse. «For Gud har fått meg til å glemme alt mitt strev og hele min fars hus» (1 Mos 41:51). Manasse betyr «få til å glemme». All bitterhet og vonde følelser har Gud tatt bort hos Josef, fordi han har satt sin lit til Gud.

Møtet med brødrene

Så kom dagen da Josefs brødre kom til Egypt for å kjøpe korn. Josef stod for kornsalget, og kjente dem straks igjen. Dette er den mest rørende delen av fortellingen, hvordan Josef kjemper med seg selv for ikke å vise sine følelser, og at han kjenner dem igjen. Selv blir han ikke gjenkjent. Han er ikke bitter, men ønsker å finne ut hva som bor i brødrenes hjerter, om de noen gang har angret på det onde de gjorde mot ham, og om de noen sinne kom over sin fortærende sjalusi. Derfor setter han dem på prøve, og beskylder dem for å være spioner, med de konsekvenser og betingelser som Josef bestemmer. Etter hvert kommer angerens tårer fram hos dem, og de erkjenner det de har gjort, og at dette trolig er Guds straffedom for at de syndet mot Josef. Da klarer ikke Josef å holde kontrollen lenger, og han brister i gråt. Det står at Josef gråt så høyt at de hørte det i Faraos hus. Så avslører han hvem han er, og spør etter sin far. Brødrene er skrekkslagne, men Josef trøster dem og viser nåde og tilgivelse. Nå skal de alle leve sammen i fred, og Jakob blir hentet til Egypt.

Etter at Jakob er død, frykter brødrene at Josef vil hevne seg likevel. De ber enda en gang om tilgivelse, og Josefs tilgivelse viser seg å være ekte: «Frykt ikke, for er vel jeg i Guds sted? Men dere, dere tenkte å gjøre ondt mot meg. Men Gud har tenkt det til det gode, for å gjøre det som det er i dag, og å berge livet til mange mennesker» (1 Mos 50:19-20).

Den største seieren

De fleste av oss kan nok forholde oss til denne fortellingen. Alle har vi opplevd ting som vi må takle på rett måte for at vi ikke skal bli harde og bitre. Gud kan gi oss seier i Jesu navn, Han som vant den største seieren da han vant over djevelen, synden og døden på korset.

Djevelen trodde ved korsdøden at nå var Jesus beseiret, men han lurte seg selv. Ved Jesu død, som disiplene på Emmausvegen først opplevde som et nederlag, vant Han seier for oss. Når vi setter vår lit til Gud, kan vi være trygge gjennom alt vi opplever, om enn det er aldri så grusomt og ufattelig. Corrie ten Boom uttalte etter sitt opphold i tyske konsentrasjonsleirer at ingen grøft er så dyp at Guds kjærlighet ikke kan nå dit. Fordi hun gav slipp på sin bitterhet og ved Guds nåde kunne tilgi, ble hun i stand til å hjelpe mange mennesker, akkurat som Josef.

«Se, til fred ble meg det bitre....»


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15