Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
Vitaminrevolusjonen

«En sunn sjel i et sunt legeme» er et velkjent ordtak som klinger godt i våre ører. Men for mange er det nok bare pene ord uten noen særlig ettertanke og oppfølging.

Tekst: Svein-Magne Pedersen

Vi kristne holder fram dyden som et dyrebart og viktig element i den kristne troen. Sant nok, for «uten helliggjørelse skal ingen se Herren» (Hebr 12:14). Troen er «død uten gjerninger», sier Jakob (2:26). Den som roser seg av å tro på Jesus og ikke etterstreber å leve etter hans vilje, er en moderne hykler (1 Joh 2:6). De første kristne la vekt på å leve et sunt åndelig liv med vekt på de fire B’ene: Bibelen, broderskapet, brødsbrytelsen og bønnene (Apg 2:42).

Rense legemet

Men så kommer vi til den andre delen i det så velkjente ordtaket: «et sunt legeme». Her mangler strukturene og her er grensene flytende. Han som skapte sjelen skapte også legemet. Den troendes legeme er også Guds eiendom og et tempel for den kraft som vakte opp Jesus fra de døde - Guds Hellige Ånd. Liksom vår sjel og ånd trenger daglig renselse fra synd og smuss, trenger også Guds tempel «rundvask» rent ofte. Vi tenker sjel, men Gud tenker helhetlig - ånd, sjel – og legeme: «Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!» (1 Tess 5:23). Dette ordet må også kunne benyttes i helsekost-sammenheng. Altså må vi passe på at ikke legemet blir tilsmusset av skadelig mat som gjør oss syke og ineffektive i Guds tjeneste.

Mange lever et usunt liv som er med på å forkorte deres levedager med flere år. En tid som kunne vært brukt i Guds tjeneste til å vinne mennesker for himmelen. Et usunt kosthold, tobakk, alkohol og stress forkorter livet til mange mennesker og gjør livskvaliteten dårlig. Paulus stiller korintierne et spørsmål: «Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!» (1 Kor 6:19-20).

Leve lengre

Gud vil vi skal leve et langt liv, for han vil ha mest mulig ut av sitt «produkt»: «Du skal nå dine dagers fulle mål» (2 Mos 23:26). Og hvor langt er det? Under Det Gamle Testamentet var det 70-80 år (Sal 90:10). Løftene var ikke til å ta feil av: «Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse» (Sal 91:16). Store menn som Abraham, Isak, David og Job døde alle «mett av dager» (1 Mos 25:8 m. fl.). Etter at Jesus har kommet og på korset har sonet for våre synder og sykdommer, har vi fått del i «bedre løfter» (Hebr 8:6). Helbredelse for alle slags typer sykdommer er nå blitt våre arverett (Jes 53:10; Rom 8:17). Normalt sett skulle gudfryktige kristne ha store sjanser til å slå grensen på 70-80 år. Men til alle Bibelens løfter er det knyttet et «hvis» (1 Joh 3:22). Vi kan ikke bevisst motarbeide sunnhet og helse og gjøre krav på helbredelse.

Tidligere har vi kristne vært blåøyd når det gjelder å ta vare på kroppen og ikke vært nøye med hva vi spiser. Vi har latterliggjort religiøse grupper som fant ut at Bibelen har noe å si oss med hensyn til mat og helsekost. (Les 3 Mos 11.) Vi trakk på skulderen og la til: «Det hører Det Gamle Testamentets ordninger til.» Sant nok, men Gud har hele tiden visst hva som til alle tider var sunt for oss å spise, for han kjenner kroppens sterke og svake sider: «For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv» (Sal 103:14). Menneskekroppen reagerer negativt på visse stoffer. Spiser vi usunn mat, kan det føre til sykdommer og en for tidlig død. Det er nå på tide at vi kristne begynner å våkne, for Gud har gitt oss nøkkelen til sunnhet.

Guds helsekost

«Gud sa til Adam og Eva: Se, jeg har gitt dere alle plantene som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være til føde for dere» (1 Mos 1:29). Dette var det opprinnelige kostholdet. Etter vannflommen tillater Gud menneskene å spise kjøtt: «Alt som rører seg og lever, skal være til føde for dere. Likesom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere alt dette» (1 Mos 9:3). I 3 Mos 17 setter Gud imidlertid visse begrensninger på hva som kan spises av fugle-, dyre- og fiskearter. Men vi advares imot å spise fettet av dyr: «Dere skal ikke ete fett av okse eller sau eller geit» (3 Mos 7:23). Profeten Daniel og hans tre venner fulgte disse forskriftene og ville ikke spise den fete maten eller drikke vinen som kom fra den hedenske kong Nebukadnesars hoff. De holdt seg til grønnsaker og vann og så friskere ut enn de andre (Dan 1:8-16).

Forskningsresultater fra universiteter over hele verden understreker i hovedsak de bibelske sannheter. De er selvsagt mye mer utdypende enn Bibelen, for Bibelen er ikke skrevet for å være en bok i helsekost. Her er det «frelsekost» som først og fremst er på Guds meny. Men likevel bør Guds ord veie tungt også når den taler om helsekost. Mange sykdommer og for tidlige dødsfall kunne ha vært unngått om vi hadde tatt Guds ord med på råd. Det helsekosteksperter i den senere tid har oppdaget, talte Gud om i sin bok for flere tusen år siden.

Nye oppdagelser

New Agerne har også oppdaget hemmeligheten til et sunt liv. Nå drar de tusener av mennesker som ønsker en bedre livskvalitet til sine kurs og konferanser. De pakker sitt livssyn inn sammen med opplysninger om en sunn livsstil og et sunt kosthold. Dermed får folk deres religion med på kjøpet. Her skulle vi kristne ha vært foregangsmenn.

Nyere forskning kommer nå med den ene revolusjonerende oppdagelsen etter den andre.

Vitenskapsmenn over hele verden har i de senere år gjort store framskritt i å finne ut hvilke matsorter som bygger opp kroppen og som hjelper kroppen til å helbrede seg selv. Samtidig har de funnet ut hvilken mat som har den motsatte effekt. Konklusjonen er at vi selv i stor grad er med på å bestemme både livskvalitet og livslengde.

400 år før vår tidsregning sa den greske legen Hippokrates at mat kunne brukes som medisin. Den greske filosofen Herodot (484 - 425 f. Kr.) skrev: «Alle sykdommer kommer fra kosten.» På 1700-tallet sa den franske kostholds-eksperten Brillant-Savarin: «Si meg hva du spiser, så skal jeg si deg hvem du er.»

Gud hadde helsekost i tankene helt fra skapelsens begynnelse. Derfor gav han oss tusener av urter til mat og medisin. Kun en liten prosent av dem er brukt i legemidler. Et riktig kosthold er Guds naturlige «mirakelmedisin». Helbredelse ved Den Hellige Ånds kraft er hans guddommelige. En verden av helse er gjemt i Guds eget apotek - naturen, hvor vi kan få tilførsel av nødvendige råstoffer som kroppen kan omdanne til helse og energi.

Få ned dødstallene

Nesten 50 prosent av alle dødsfall i Norge kommer fra hjerte- og karsykdommer. Kreften tar livet av ca. 25 prosent nordmenn. Disse sivilisasjons-sykdommene utgjør 75 prosent av alle dødsfallene i Norge. Nyere forskning slår i dag fast at hovedårsaken til disse sykdommene er usunt kosthold, tobakk og stress. De engelske forskerne Richard Doll og Richard Pedro har forsket på kreftens årsaker. De mener at et usunt kosthold og røyken er hovedårsaken til kreft. Hver for seg måtte de bære 2/3 av skylden. Tobakk, stress og et uheldig kosthold er med på å fremme kreftcellenes vekst. Tobakk er den viktigste enkeltstående årsaken til kreft.

Årsaksforholdene som grunn for våre sykdommer ser slik ut: Mangler i helsevesenet: 10 %. Arven fra våre foreldre: 25 %. Miljøet (forurensning og økologisk ubalanse) 20-25 %. Livsstilsykdommer (det som har med mat, mosjon, rusmidler, holdninger og nærmiljø å gjøre) nærmere 50 %. Altså er livsstilsykdommene den største enkeltstående årsaken til sykdommer. Og den bør vi alle kunne gjøre noe med!

Blodårene tettes igjen av mettet fett (triglyseridene). Mettet fett er hovedsakelig fett fra dyreriket og meieriprodukter. Resultatet er angina pectoris, blodpropp, hjerteinfarkt, hjerneblødning og -drypp. Produkter som har enumettet fett er sunnere (olivenolje, mandler, hasselnøtter, avokadoer og rapsolje). Umettet fett fra planter er også bra. Det samme kan sies om flerumettede fettsyrer. Forskningen kan nå slå fast at jo høyere fettinntaket blant folk er, dess større blir dødeligheten. Derfor bør man spise mindre kjøtt (som inneholder mye mettet fett) og mere fisk (med de sunne omega 3 fettsyrer), frukt, grønnsaker og kornprodukter. Vi bør spise mer fett fra planteriket enn fra dyreriket. Folk på Kreta (og andre middelhavsland) spiser lite mettet fett, drikker olivenolje og spiser mye frukt, grønnsaker, kornprodukter, belgfrukter og en del fisk. Kjøtt blir hovedsakelig spist av de velstående. I USA er det stikk motsatte tilfelle. Her spiser man mye animalsk kjøtt. Amerikanerne er et «hamburgeretende folkeslag». En undersøkelse viser at USA har 20 ganger større hyppighet av dødelig hjerteinfarkt enn Kreta!

Et annet farlig fettstoff som blant annet fins i maten, er det usunne og farlige LDL-kolesterolet. Det er et vokslignende stoff som pleier å legge seg langs veggene i blodårene, dersom man har for mye kolesterol i blodet. Hvite blodceller prøver da å spise opp kolesterolet. Når disse dør, mette på kolesterol, forårsaker de forkalkning inne i årene. Blodsirkulasjonen hemmes etter hvert. Samme effekt får man av røyking. Produksjonen av LDL-kolesterolet økes ved mye mettet fett i kosten. Det samme skjer under mye stress. Det gode kolesterolet HDL beskytter kroppen mot visse sykdommer, blant annet åreforkalkning. Det bremser harskningsprosessen i cellene og forhindrer hjerte- og karsykdommer. Totalkolesterolet bør ikke være over 5.

Kroppens politistyrker

For å motarbeide slike tendenser bør vi spise fettfattig kost. Videre trenger vi antioksydanter som blant annet beta-karoten (A-vitamin, som blant annet fins i gulrøtter), C-vitamin og E-vitamin. Antioksydantene blir kalt kroppens politistyrker som prøver å uskadeliggjøre farlige oksydanter som overfaller cellene, får fettet til å harskne og cellene til å dø. Antioksydanter fins i rikelig monn i frukt og grønnsaker. Ekspertene anbefaler at man spiser minst fem sorter daglig. Nøtter, belgfrukter, frø og korn er rike på vitamin E. Olivenolje, mandler og avokado har høyt innhold av antioksyderende enumettede fettsyrer.

Antioksydantene virker nærmest som et «fiskenett» hvor kreftfremmende «partikler» fanges opp og tilintetgjøres. Antioksydantene hindrer harskning av fett, celleskader og aldersrelaterte endringer. Oksydanter (løpske grupper av molekyler) er avfallsprodukter fra kroppen eller fra miljøet (for eksempel luftforurensning, giftige kjemikalier fra industri, sigarettrøyk og medikamenter). Disse får mettet fett til å harskne og skader eller dreper celler. De farligste oksydanter kalles frie radikaler. De formerer seg lett og kan angripe arvestoffet i cellene, det første skritt mot kreft, hvor cellene vokser ukontrollert.

Stress og ensomhet

Nyere forskning kan slå fast at stress er med på å aktivisere de frie radikaler, slik at ødeleggelsen blir enda større. Derfor tror man at det kan være en forbindelse mellom kreft og stress. Stress kan være arbeidsrelatert, men den kan også komme fordi man er arbeidsledig. Plutselige omveltninger i livet kan også være stressrelatert, som for eksempel ved at ektefellen dør eller vil skille seg. En gnagende ensomhet er også skadelig for kroppen, og kan være med på å forårsake kreft av samme årsak. I 1993 ble det gjort en undersøkelse i Sverige på dette området. Forskerne kom her fram til at alvorlige arbeidsrelaterte problemer (blant annet lengre arbeidsledighet, som kan bety økonomiske problemer) var med på å øke sjansene for kreft i tykktarm og endetarm hele fem ganger mer enn det som var normalt! Når en ektefelle døde eller ved skilsmisse, økte faren for kreft med 50 prosent. Det er viktig for helsen å kunne takle slike situasjoner på en grei måte. De aller fleste av oss opplever stress, men hvordan vi takler stress er avgjørende for hvordan helsen vil komme til å bli.

En gnagende ensomhet med angst og depresjoner er også skadelig for kroppen, og kan være med på å forårsake kreft og en rekke andre sykdommer. Det er en annen form for stress. Den amerikanske legen dr. James Lynch er forsker ved et sykehus ved navn Johns Hopkins. I sin bok «Det knuste hjertet» hevder han at ensomhet er hovedårsaken til dødsfallene i Amerika. Han har forsket på problemet i ti år med følgende resultat: De som bor alene (enslige ugifte, enker og skilte) dør fra to til ti ganger tidligere enn de som bor sammen med andre. Dr. Lynch framholder også at det å bo alene slett ikke alltid betyr ensomhet. Dr. Lynch fant ut at dobbelt så mange hvite menn under 70 år som bor alene, dør av hjertesykdommer, lunge- og magekreft. Menn under denne kategorien dør tre ganger oftere av høyt blodtrykk og sju ganger oftere av leversykdom enn de som bor sammen med andre. De tar sju ganger oftere livet av seg, og bilulykker med døden som følge er fire ganger høyere.

Menn og kvinner som bor alene går oftere til lege og oppholder seg dobbelt så lenge på sykehus når de får behandling for sykdommer. Det ser ut som om at slike mennesker må bli syke for å få fellesskap med andre. Skriftens formaning er her er:
«Ta dere av hverandre» (Rom 15:7).

Som vi tidligere har nevnt er stress med på å øke produksjonen av de skadelige frie radikaler. Det er derfor viktig å tilføre kroppen mengder av antioksydanter. Hvis det er flere oksydanter enn antioksydanter, står vi i faresonen for å bli syke. Jeg har sett en liste på 50 forskjellige sykdommer som kan være forårsaket av frie radikaler, blant annet flere former for kreft, grå stær, parkinson, slag, astma, høyt blodtrykk, ulcerøs colitt og leddgikt.

Overbevisende undersøkelse

Fiberrik mat er også med på å hindre utviklingen av kreft, spesielt tykktarmskreft. Kostholdsekspertene anbefaler et grovt, grønt og magert kosthold. Omega 3 fettsyrer er også et viktig supplement. Den fins det rikelig av i fisk som sild, makrell, sardiner og laks. Harskningen i årene hemmes, fettsyrene utvider blodkarene, reduserer betennelser og celleskader. Dermed kan man unngå hjerte- og karsykdommer. Man bør spise fisk to-tre ganger i uken. Undersøkelser viser at fiskeolje senker triglyseridene dramatisk. Kun 30 gram sardiner daglig kan hindre mange hjerteinfarkt, hevder ekspertene.

Bellow og Breslow foretok for noen år siden en verdensberømt livsstilundersøkelse fra Alameda County i USA. Fokus var satt på livsstil og livslengde. 7000 mennesker deltok i undersøkelsen. Disse ble sjekket med tanke på livsvaner, alkoholforbruk, fysisk aktivitet, søvn, røyking, innstilling til livet, kosthold og lignende. De som fulgte viktige sunnhetsregler, levde gjennomsnittlig 11 år lenger enn de som ikke tok det så nøye. Vi kan forbedre livskvaliteten, bremse aldringen og forlenge livet ved å være nøye med vedlikeholdet av kroppen. En 70-åring trenger ikke å se eldre ut enn en 50-60åring.

Holder man seg borte fra tobakk og alkohol, lever på et sunt kosthold og har et sosialt nettverk rundt seg, har man sjanser for å leve ca. ti år lenger enn om disse reglene ikke ble fulgt. Maten kan være med på å fremme både liv - og død!

Helbredet - og syk igjen

Det hender at mennesker som er blitt helbredet blir syke igjen etter en tid. Mange ganger har jeg lurt på hva årsaken kunne være. Det kan være flere grunner. Her vil jeg fokusere på en av dem. En av årsakene er at man ikke har lært seg til å ta vare på kroppen sin. Kroppens kjemiske reaksjoner er de samme etter at man ble helbredet som før. La oss si at jeg ber for en mann som blir helbredet for angina pectoris. Hovedårsaken til denne lidelsen kjenner vi til: mye fet mat med mettet fett og for lite antioksydanter og mosjon. (For noen er stress, tobakk og alkohol en medvirkende årsak.) Gud er god til tross for at denne personen ikke har tatt vare på kroppen - han åpner de tette årene i hjertet og helbreder mannen.

Men mannen har ikke lært seg et sunt kosthold og sunne leveregler. Han fortsetter derfor å leve usunt som før. Naturen følger sine egne prosesser. Straks begynner det farlige fettet å tette til årene igjen. Etter en tid begynner brystsmertene å melde seg. Legen konstaterer angina - igjen. Vedkommende ringer til meg og kan ikke forstå hvorfor han igjen er blitt syk. Helbredet ikke Gud ham? Er det noe galt med troen hans? Har han syndet mot Gud siden denne straffen skulle ramme ham? Sannheten er at han har skadet sin egen kropp. Han alene er årsaken til at sykdommen igjen har rammet ham. Så kommer han igjen til forbønn. Hva vil en allvitende og allmektig Gud da gjøre? Jeg har sett Gud gjøre under - igjen. Men jeg har også sett at ingen ting har skjedd. Vi er ansvarlige for hvordan vi tar vare på vårt legeme, som vi har fått til lån av Gud. Han har gitt oss fornuften for at vi skal bruke den. Og Bibelen taler jo også om et riktig kosthold.

Aldri for sent

Ønsker du å legge flere år til din livslengde? Det er aldri for sent å begynne. Jeg leste nylig om en kvinne som var 61 år da hun begynte med et sunt kosthold. Da hun var 91 år, besteg hun høye fjelltopper som fjellklatrer. Hun døde da hun var 104! Forskere sier at om man kutter ut røyken når man er ca. 55 år, har man sjansen til å forlenge livslengden med tre år.

Forskning har kommet fram til at hver sigarett man røyker reduserer livslengden med gjennomsnittlig sju minutter!

Livskvaliteten trenger ikke å gå så mye nedover med årene. Vi kan holde oss i fin form til Gud tar oss hjem, «mett av dage». Holder vi hans bud «så får du leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg» (2 Mos 20:12). Og nå tenker jeg på kostholdsbudet.

Takk Gud for at han ofte gir oss nåde, og helbreder oss på tross av vår uvitenhet! Men også han kan si: «Nok er nok!».


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15