Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
Et forsvar for Teletorget

«For intet har dere fått det – for intet skal dere gi det!» Jesu mest misforståtte utsagn. Gjerrigknarkens alibi for ikke å gi til Guds sak. Satans beste bibelforvrengning for å hindre kirkevekst. En teologisk feilkobling.

Det kom en mail fra en som ikke ville stå frem med navn: «Svein-Magne, har du ikke lest hva som står i Matteus Evangelium 10:8: «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» En predikant ringte meg og ga meg et ord fra Profeten Jesaja: «Kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!» (Jes 55:1) Budskapet var ikke til å ta feil av. Disse likte ikke at vi var på Teletorget til 14 kroner minuttet. Disse mennene følte nok at de var utsendt fra Jesus for å forsvare hans evige sannheter. Helbredelse skulle ikke koste noe. Det var budskapet. Vi skal se litt nærmere på denne teologiske finurligheten.

Opp gjennom hele kirkehistorien har dette ordet blitt misforstått. Og djevelen har klappet i hendene. Sammen med gjerrigknarkene i våre menigheter.

Kritikken har haglet mot oss siden vi fra 1992 begynte med Teletorget. Det var verst den første tiden, men når folk ser at vi ikke gir oss, men står på som aldri før, lar de kritikken ligge, for de ser jo at resultatene slår i hjel deres teologiske syn.

I vår moderne tid fins det mange metoder for å få inn penger: Teletorg, givertelefon, bankterminal, inngangspenger, loddsalg, kollekt etc.

Slik begynte det

I 1988 flyttet jeg med min familie tilbake til Norge etter seks år som pastor/misjonær i Canada. Vi startet Misjonen Jesus Leger i 1990. Miraklene begynte å skje i mitt virke. Siden mange tok kontakt med meg, fikk vi kontor på vårt bosted, Vennesla. Den 6. april 1990 ble vi godkjent som privat stiftelse av Fylkesmannen i Vest-Agder. Samme året startet vi bladet Legedom, og i 1991 startet vi vårt bokforlag – Forlaget Legedom. Jeg har skrevet 11 bøker og holder nå på med min 12. bok. Arbeidet skjøt fart, og mange ringte til vårt kontor. Jeg ble nødt til å ansette folk til å hjelpe meg med telefoner, brev og annet kontorarbeid. Hvor skulle jeg hente pengene fra for å kunne lønne dem? Vi har ikke støtte fra staten slik prestene i Den norske kirke har. Vi måtte finne en forretningsmetode for å løse våre økonomiske utfordringer. I 1992 løste vi det økonomiske problemet ved å begynne med Teletorg.

I rettferdighetens navn – er det ikke naturlig at den som benytter seg av en tjeneste også bør være den som betaler for tjenesten? Noen har beskyldt oss for å utnytte syke og gamle økonomisk. – Er det mer etisk riktig at folk skal utnytte oss økonomisk, stjele vår tid og krefter uten å gi noe for arbeidet?

Skal arbeidet lide på grunn av folks gjerrighet? Er det etisk rett? Her er ikke snakk om tilfeldige bønner på fritiden. Når bønn for syke tar hele vår tid, bør jo også støtten komme fra de som tar vår tid. Slik er det ellers i samfunnet. Ingen helsearbeider arbeider gratis i dag. Legene er blant de høyest lønnede i vårt samfunn. Og pengene kommer fra de syke og gamle. Utnytter vi syke og gamle, gjør også de det. Sannheten er at både de og vi gjør et verdifullt arbeid blant nødlidende – hver på vårt felt.

Syke og gamle må jo betale for legebesøk, hos fysioterapeuten og kiropraktoren. De må også betale for medisiner. Syke og gamle må også betale billetter på tog og fly, forsikring, elektrisitetsregninger og så videre. Da er det greit at de skal betale, men ikke for våre tjenester. Dette til tross – hos oss er ingen nødt til å betale for forbønn.

Teletorg er frivillig

Når noen ringer til oss, får de høre at det koster 14 kroner minuttet. Da kan de legge på eller de kan sende oss en e-post – det er gratis, eller sende oss et brev. De kan også komme på våre møter vi har omkring i landet. Her koster det ingenting å komme inn. Men for å komme inn på våre møter på senteret i Vennesla, må folk betale 200 kroner. Dette fordi vi fikk 4.2 millioner tilbake av momsen vi betalte på bygget. Dette fikk vi tilbake fra staten siden vi er på Teletorget og må betale moms til staten for våre konsultasjoner. Av de 200 kronene får MJL 160 kroner og 40 kroner går til staten. Av de 14 kroner per minutt på Teletorget får MJL 9 kroner. Noe går til moms og noe går til et teleselskap.

Jeg ser på Teletorg som en moderne måte å ta opp kollekt. Det er faktisk enda mer frivillig enn kollekten på våre møter. Her kan du lese hvorfor:

Er kollekt bibelsk?

Det er en myte å tro at kollekt er frivillig. Den er neppe noe mer frivillig enn Teletorg. Hvem føler seg ikke forpliktet til å gi når kollektkurven går rundt etter en sterk kollektpreken? Jeg kaller kollekt for «frivillig tvang».

En kjent norsk predikant sa det slik: «Da du begynte med Teletorg, ble jeg først skeptisk til deg. Men så begynte jeg å tenke meg om: Er det mer bibelsk rett å gi i kollekten etter en sterk, manende kollektpreken? Da gir vi sjelden fordi det er frivillig. Vi gir ofte på grunn av press. Vi er blitt manipulert til det.»

I Det Nye Testamentet står det om innsamlinger, men det står ikke at det ble gjort slik vi gjør i dag. Her var «kollekten» helt frivillig, uten noen ytre påvirkning. Paulus sier:

«Enhver må gi slik han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller tvang. For Gud elsker en glad giver.» (2 Kor 9:7) Videre skriver Paulus: «På den første dag i uken skal hver av dere hjemme hos seg selv legge til side det han får lykke til.» (1 Kor 16:2)

Her kan vi snakke om kollekt helt på frivillig basis. Å gi over Teletorget er basert på samme lest. Teletorg er faktisk mer frivillig enn kollekten i kirkene våre. Her kan folk sitte hjemme i ro og mak og bestemme om de skal ringe til oss. Dette til tross – jeg er ikke imot kollekt, selv om det ikke gjøres helt etter bibelske prinsipper. Vi trenger ofte å få oss en «dytt» for å komme oss ut av materialismens hengemyr.

«For intet skal dere gi det»

Mange tar Jesu ord «for intet har dere fått det, for intet skal dere gi det» til inntekt for et syn som sier at misjonsarbeid skal være gratis, og i særdeleshet bønn for syke. Dette er en stor misforståelse. Gjerrigknarkene elsker dette verset. I Matteus 10:1 står det at Jesus ga disiplene «makt til å helbrede alle slags sykdommer og plager». Det er «makten» (kraften) som er gratis – ikke arbeidet. Altså blir det galt å si: «Jeg har fått en nådegave til å helbrede. Hvis du blir frisk gjennom denne kraften, skal jeg ha 500 kroner fra deg.» Da selger man nådegaven eller helbredelsen og man tar æren fra Gud.

Jesus sier at det kun er «makten» som er gratis, men ikke arbeidet. Videre sier han: «Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» (Mat 10:7–8) Hva hadde disiplene fått som de skulle gi videre for intet? Kraften som helbreder, selvsagt! Hvis Jesus med dette mente at misjonsarbeidet skulle være «for intet», gratis, må ikke bare arbeid i forbindelse med forbønn for syke være gratis, men også forkynnelse. Jesus nevner begge deler samtidig. Men det liker ingen predikant å høre!

Hvis Jesus mente at arbeidet skulle være gratis, vil det være galt å ta opp kollekt på møtene, for da er det ikke helt gratis likevel. Og verken forkynneren eller forbederen skulle få noe for arbeidet. Men dette stemmer ikke. Jesus sier samtidig at disiplene ikke skulle ta noe med seg på misjonsreisen. De skulle ikke ta med gull, kobber, skreppe og ekstra klær og sko (Mat 10:9–10). Hvorfor? Jesus svarer på det: «For arbeideren er sin lønn verd.» (Mat 10:10) De skulle altså ta lønn for det de gjorde. LØNN! Ifølge Paulus har predikanten «rett» til å ta lønn (1 Kor 9:18) For Gud har «fastsatt for dem som forkynner evangeliet at de skal leve av evangeliet.» (1 Kor 9:14) De som benytter forkynnerens og forbederens tid, bør også betale ham for arbeidet.

Denne sannheten har jeg ikke lært på noen bibelskole, seminar eller fra teologiske bøker. Min kone Solveig viste meg det ut fra Bibelen for et par år siden. Da først skjønte jeg teksten i Matteus 10.

Pastorer og prester får også penger av syke

Når pastorer i frikirkene i Norge ber for syke, får de lønn av kollekten de tar inn. De får det fra folket, både fra friske og syke givere. De får lønn for å be for syke. Alt de gjør er pakket inn og godt skjult i lønnen. Hos oss er lønnen mer åpenbar: bønn på telefon i så og så mange minutter.

Når prestene i Den norske kirke mottar lønn for alt det de gjør, bønn for syke inkludert, får de lønn fra staten. Hvem er staten? Du og jeg, skattebetalerne betaler presten når han ber for syke, både friske og syke skattebetalere. Og de blir tvunget til å betale, enten de vil eller ikke. Satt på spissen: Her tvinges folk til å betale for prestens forbønn. Her er det ikke snakk om frivillighet i det hele tatt. Alt er pakket sammen og godt skjult i en stor lønnspakke. Hos oss er lønnen mer «synlig» enn prestens eller pastorens lønn. Den kommer blant annet fra minutter på Teletorget. Det er derfor lettere å kritisere oss. Forskjellen er at hos oss er det frivillig, men det er ikke prestens forbønn. Her tvinges folk til å gi gjennom skatten. Ikke misforstå – jeg er ikke imot at prester får lønn for det de gjør, men kritikk mot oss fra dette hold aksepterer jeg ikke, av nevnte grunn.

Hvis en prest kritiserer oss for bruk av Teletorget, hører jeg stemmen fra et glasshus: Han sitter trygt på statens fang med sugerøret dypt ned i statskassen i verdens rikeste land. Han trenger ikke å klø seg i hodet hver dag for å finne ut metoder for å samle inn penger til en utstrakt misjon og lønn til nærmere 20 medarbeidere, som tilfellet er hos oss.

En AP politiker kritiserte meg nylig for at jeg var på Teletorget. Han hadde snakket med en prest om saken: «En prest jeg har snakket med, mener han ville ha kjeppjaget en som blander penger og bønn på denne måten,» sa politikeren bastant. Dette er hykleri.

Når en predikant går på talerstolen, har han to tanker i hodet: For det første: Å gi videre et budskap. Dernest: Tjene penger på det han gjør. Det samme gjør jeg. Jeg forkynner et budskap, driver sjelesorg og ber for syke. Jeg tar penger for den tiden folk tar fra meg mens jeg arbeider på kontoret, men jeg selger ikke kraften, helbredelsen. Den kommer fra Gud og er gratis, til hans ære og pris. I tillegg selger jeg bøker som inneholder et budskap.

Selge bøker og andakter

Videre selger jeg andakter som jeg har laget som inneholder et budskap. Jeg skammer meg ikke over verken å selge bøker eller andakter. – Er det moralsk riktig å selge skrevne andakter i en andaktsbok, må det vel også være OK å selge innleste andakter over Teletorget. Dette gjør jeg for å holde hjulene i gang slik at jeg kan lønne nærmere 20 arbeidere som vi har på lønningslisten. Hvis vi ikke får inn penger, må vi stenge våre kontorer, og da vil tusener ikke få hjelp. Det ville bli ramaskrik i Norge, for vi betjener titusener hvert år. Jeg er «pastor» for kanskje Norges største «menighet».

Min lønn består ikke bare i fast lønn fra MJL. Her lønnes jeg etter 42 års ansiennitet og med lederansvar av en stiftelse. Jeg er dobbeltarbeidende med rundt 70 timers arbeidsuke. Oppå denne lønnen kommer royalty for de bøkene jeg selger. I tillegg til dette har jeg min pensjon som jeg har rett på ifølge norsk lov. Jeg er 67 år gammel. De som kritiserer meg for det jeg tjener, har ingen forståelse for mitt arbeidsforhold. De dømmer meg på feil grunnlag og etter Jantelovens og husmannsåndens prinsipper. Bibelens budskap om sannhet og rettferdighet har de glemt. De slutter seg til hylekoret – og står i fare for å miste velsignelsen fra Herren. Jesus sa: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.» (Mat 7:1)

Jeg ber ikke avindsyke nordmenn om unnskyldning for at jeg har lyktes med det jeg gjør. De første 20 år som forkynner var jeg og min familie nokså fattige. Men jeg var tro mot kallet. Nå har Gud velsignet meg for det.

Inngangsbillett

Som før nevnt tar vi 200 kroner i inngangsbillett for å komme inn på Mirakellørdag. Det har vi også fått kritikk for. Jeg vil bare minne folk om at mange kristne møter i Norge benytter seg av inngangspenger: konferanser, seminarer, konserter og julekonserter i Den norske kirke. De årlige mannskonferansene i Vennesla koster over 1000 kroner for en helg. Og her ber de for syke. Kvinnekonferanser i Norge koster over 1000 kroner for en helg. Også her ber de for syke. Skal du inn på ett av disse møtene må du betale 100 eller 200 kroner. Likevel er det bare jeg som blir hengt ut som en som kynisk utnytter av syke og gamle. Men det er ingen som kritiserer leger og andre helsearbeidere for å gjøre det samme.

Når alt kommer til alt: Hva har folk med hva andre bruker pengene sine på? Ingen blir fattigere av å ta en telefon til MJL i ny og ne. De blir velsignet! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger mennesker har takket oss for hjelpen de har fått. Mange synes det er trygt å ha noen å kontakte når de har problemer. «Takk for at du er til!» «Takk for at du er der for oss syke!» «Takk Gud for helbredelsen vi har mottatt!» pleier mange, mange å si til oss.

Hindre folk i å gå til lege

Noen har beskyldt oss for å hindre folk fra å gå til lege. Til det er å si: 90 prosent av de som tar kontakt med oss for å få forbønn, har allerede vært hos lege. Mange av dem har ikke fått hjelp hos legen og vil prøve med forbønn. Og mange går både til legen og kommer til oss. Det synes vi er fint, for Gud vil at vi skal bruke «naturmetoden» så vel som «kraftmetoden».

Det er ytterst få som kommer til forbønn som ikke har vært til lege først. Jeg anbefaler disse å gå til lege også, særlig hvis jeg frykter for at det kan være snakk om en alvorlig sykdom. Det er viktig å gi sunn veiledning. Vi oppmuntrer folk til å tro på helbredelse fra Gud, men kan aldri love helbredelse. Vi er ikke Gud, derfor.

Jeg ber for rundt 70.000 enkeltpersoner hvert år, men kan ikke huske at noen har anklaget meg for å ha rådet dem til ikke å ta medisiner eller slutte å gå til lege. Men det har hendt en sjelden gang at jeg har rådet dem til å bytte lege eller be legen om å få råd angående medisin, for den de gikk på, gjorde dem syke – noen ganger svært syke!

Et stort arbeide

Jeg arbeider 70-timers uke for at vi skal kunne drive dette store misjonsarbeidet. Vi holder på med å bygge 24 barnehjem i India for 2000 foreldreløse barn. Nå skal vi begynne å bygge brønner i 27 landsbyer hvor folket ikke har rent vann. Den første brønnen ble bygd sist påske da jeg besøkte Chennai, til stor glede for folket i landsbyen. Her bor de utstøtte – de kasteløse. Mange blir syke og dør på grunn av urent vann. I disse landsbyene skal vi bygge kirker hvor vi også skal ha skoler, helsesenter og opplæringssenter for voksne slik at de kan få seg et yrke og tjene penger. Kirkene blir flerbruksbygg. «Jesus Heals Center» skal byggene hete. Navnet på vår misjon på engelsk vil for alltid stå der. I Chennai har vi eget kontor og sekretær. Vi har også en mann der som får programmene dubbet til flere indiske språk.

Dessuten støtter MJL 24 misjonærer i India og støtter arbeid blant de spedalske i landet. Under mitt siste besøk der i vår delte jeg ut tannkrem og såpe til rundt 200 spedalske. Deretter ba jeg for hver enkelt med håndspåleggelse.

MJL støtter også et misjonærektepar som driver misjonsarbeid i fengsler og på et barnehjem i Moldova. Vi støtter misjon blant indianerne i Canada. Her støtter vi også et fruktbærende arbeid blant rusmisbrukere.

Vi driver evangelisasjon i Norge hvor vi holder helbredelsesmøter som kan vare opp til 14–15 timer, driver med sjelesorg og forbønn på telefonen hver dag, sender hvert år ut over 100.000 brev til venner som trenger hjelp og oppmuntring, utgir bladet Legedom som blir lest av rundt 200.000 mennesker, skriver bøker, traktater og hefter. Dessuten tilbyr vi to brevkurs som jeg har laget: «Nasaretskolen» og «Veien videre». Portoutfgiftene er på over to millioner hvert år.

I tillegg sender ut vårt tv-program over 123 land i verden. Vi må betale for sendingene og for dubbing til fremmede språk.

Hver måned må vi betale avdrag på vårt misjonsbygg til 28 millioner, strøm, vedlikehold, reparasjoner, vaktmester-arbeid etc.

Nå forstår du kan hende hva vårt misjonsarbeide og vår visjon går ut på. Det er på fruktene et tre skal dømmes, ikke på synsing og tradisjoner.

Takk for all støtte til vårt arbeid! Den er helt nødvendig for at vi skal kunne fortsette i denne tjenesten. Herren velsigne deg rikelig tilbake! Benytt gjerne blanketten som følger med bladet, eller gi på annen måte.


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15