Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
Skal du på helbredelsesmøte?

TOSPANN: Solveig Pedersen er Svein-Magnes kone og samarbeidspartner i Misjonen Jesus Leger. Hun har fulgt Svein-Magne på utallige møtehelger og kommenterer her på lederplass om ulike sider ved møtekulturen.
Vi setter stor pris på at mange kommer på våre helbredelsesmøter rundt om i landet. Vi vil oppmuntre syke fra hele landet til å komme. Likevel må vi minne om at vi har kjøreregler å gå etter. Tenk over dette før du drar.

Vi setter stor pris på at mange kommer på våre helbredelsesmøter rundt om i landet. Vi vil oppmuntre syke fra hele landet til å komme. Likevel må vi minne om at vi har kjøreregler å gå etter. Tenk over dette før du drar.

Etter å ha vært til stede på utallige helbredelsesmøter, har vi høstet noen erfaringer og lært mye som vi gjerne vil dele med deg, i form av noen råd. Ikke alle tenker over de praktiske og åndelige sidene ved et slikt arrangement. Jeg ønsker ikke å være sur eller negativ. Dette er skrevet for at alle skal få en best mulig opplevelse av møtene, og for å gi innblikk i noen av utfordringene vi står overfor.

Et helbredelsesmøte består av flere avdelinger. Først sang, så viktig informasjon, forkynnelse av Ordet, innbydelse til frelse, og til slutt forbønn for syke. Mange er bare opptatt av å få seg en kølapp og bli bedt for, og bryr seg lite om forkynnelsen. De gjør en stor feil. Forkynnelsen er viktig for den atmosfæren av tro som er nødvendig for at helbredelser skal skje. Bibelen sier at troen kommer av forkynnelsen. Og ved tro tar en imot helbredelse.

Noen er veldig opptatt av å være tidlig i køen, og går svært langt for å oppnå dette. Vi har til og med opplevd at folk har fått revet kølappene ut av hendene av overivrige og selv-sentrerte mennesker. En kan undre seg over slik oppførsel av folk som ønsker at Gud skal helbrede dem. Men det er heldigvis ytterst få som oppfører seg slik. Det fins mange mennesker som tenker like mye på andre som seg selv. Det er selvsagt i orden å være tidlig ute, men ikke for enhver pris.

Planlegg turen og vær forberedt på å vente

Her er et eksempel på hvordan det kan gå hvis en ikke tenker over de praktiske sidene ved et slikt arrangement.

En kvinne kom til et lørdagsmøte på senteret sammen med en syk slektning. Da hun kom frem til møtelokalet, fikk hun vite at det kunne ta mange timer å vente. Dette var hun ikke forberedt på, for de hadde tenkt å dra hjem uten å overnatte. Det var flere timer å kjøre. Kvinnen ble veldig opprørt, og laget nærmest en scene i resepsjonen. Den syke tok det rolig og var like blid. Jeg forklarte at det var mange andre syke som var i samme situasjon. Kvinnen gikk da rundt og klaget til andre deltakere, og laget en temmelig ubehagelig atmosfære.

Rett etter talen ville Svein-Magne signere bøker før han begynte å be for syke, fordi han ikke ville få tid til dette senere. På vei til bokstanden ble han stoppet av denne kvinnen, som forlangte at han skulle be for den syke slektningen straks. Hun var så pågående at han ble nødt til å gjøre det, mens folk stod ved bokstanden og ventet. Da hun hadde trumfet igjennom sin vilje, sa hun: «Nå har jeg fått tro på denne virksomheten.» Det vil si, hun trodde ikke på oss før vi gjorde som hun forlangte.

Et annet sted i landet kom en kvinne og ba om å bli bedt for tidlig, fordi hun skulle på nattevakt. Men så viste det seg at hun kjørte med tre andre kvinner, og vi kunne ikke flytte alle frem i køen. Jobb er ikke gyldig grunn til å snike i køen. Det vil føre for langt å ta slike hensyn. Det samme gjelder ferjeforbindelser og lignende. En kan ordne seg med overnatting og ta ferjen neste morgen.

Til ettertanke

Dette er eksempler på hvordan man ikke skal opptre som møtedeltaker. En skal ikke manipulere og presse arrangørene. Alle er i samme båt, og det blir uholdbart hvis noen skal presse igjennom sin vilje på bekostning av andre. På et møte som tar hele dagen og deler av natten, kan en ikke satse på å reise hjem etter møtet hvis en har langt å kjøre. En må ordne med overnatting. En har selv ansvar for det praktiske, som reise og hotell. Planlegging er et nøkkelord. Er det krise, må en selvsagt ta hensyn, men med god planlegging unngår man kriser. En mann som var avhengig av surstoff, kom reisende til et møte uten å ha nok surstoff med seg. Dette skapte et problem for personalet på hotellet møtet ble holdt på.

Også i kontortiden på senteret kan vi oppleve dårlig planlegging av besøkende. To eldre menn kom hver for seg med buss da vi hadde senter langt ute på landsbygda, uten ledsagere. Vi måtte leie dem til bussen da de skulle dra, og det var med bekymring vi sendte dem avgårde. Til samme sted kom en eldre dame uanmeldt helt fra Østlandet, også hun uten ledsager, fordi hun hadde følt seg så dårlig den morgenen. En blind mann kom reisende alene med buss, også han fra Østlandet. De tenker ikke over helserisikoen, og at vi sitter med et problem om noe skulle skje.

En mann som kom uanmeldt midt i telefontiden, skrev avisinnlegg fordi Svein-Magne ikke var begeistret for at han kom uanmeldt og derfor kunne gi ham bare noen få minutter. Dette vitner om en ufattelig selvopptatthet og forventning om at vi skal slippe alt vi har i hendene og bare konsentrere oss om dem. De forstår ikke at vi er nedlesset i arbeid fra før, og at det derfor er absolutt nødvendig å avtale tid på forhånd. Slikt kan man heller ikke gjøre hos legen. Der må man ha time for å komme inn.

Et vanlig argument er at Jesus gjorde dette og hint. Man glemmer at Jesus skar igjennom og forlot folkemengden når det var behov for det.

På eget ansvar

Vi kan heller ikke ta ansvar for den enkeltes helsetilstand. Er en så syk at et langt møte er en belastning, vil vi ikke anbefale å dra på møte. Da bør en heller få forbønn på telefonen eller avtale tid til personlig forbønn der dette er praktisk mulig. Hvis en likevel velger å dra på møte, er det på eget ansvar. Vi kan ikke greie å tilrettelegge i den grad mange forventer. Vi har gjort tilpasninger, for eksempel har vi delt opp i grupper ved kølapper, slik at ventetiden skal bli lettere, og folk kan slappe av i kaféen mens de venter.

Likevel passer ikke et slikt opplegg for alle. Et langt møte kan bli for mye for enkelte, og for dem fins det andre måter å få forbønn på. I spesielle tilfeller kan vi gjøre unntak og la folk gå foran i køen, som når de er svært svekket av sykdom eller har store smerter.

En hjelpetanke når det gjelder venting, er å sammenligne med helsevesenet. For å få operasjon på norske sykehus må man vente i mange måneder, kanskje år. En innringer fortalte at han måtte vente 18 måneder for å bli operert for grå stær. Å vente i noen timer på å få forbønn på våre møter er lett sammenlignet med praksis i norsk helsevesen.

Vis respekt for forbederen og andre

Under en møtehelg nordpå var det noen damer som skapte misstemning og uro på lørdagsmøtet ved å gå rundt og klage over at noen ble bedt for lenge og andre kort. Neste kveld oppfordret jeg forsamlingen til å avstå fra slikt. Det er ikke rett å kritisere eller prøve å styre forbederen, som har mer enn nok med å betjene de syke. Han ber for hver enkelt så lang tid han ser at den personen trenger. Denne kvelden var folk eksemplariske. Det er viktig at de tilstedeværende bidrar til en positiv atmosfære.

Av og til er det noen som presser på i bønnekøen, og prøver å påvirke Svein-Magne til å be for dem først. Dette virker mot sin hensikt. Maser en, blir forbederen forstyrret, og det hindrer ham i å fungere i tjenesten. Han trekker seg derfor gjerne unna den som forstyrrer. Dette gjelder selvsagt ikke alvorlig syke mennesker når han får vite om disse.

Nøkkelordet her er respekt. En tror gjerne at en er sykere enn alle andre, men det skal mye til for at dette er tilfelle. Kan en ikke vente, er kanskje ikke et helbredelsesmøte det rette forum. Jeg minner om at folk ventet i dagevis i ødemarken mens Jesus helbredet de syke. De som var veldig syke ble helbredet andre steder, inne i byen, i husene der Jesus helbredet syke, eller han helbredet dem på avstand, som den romerske høvedsmannens tjener.

Også når Svein-Magne skal ha hardt tiltrengte spisepauser, viser noen lite forståelse for dette, og spør om de ikke kan bli bedt for før han tar pause. Eller de prøver å stoppe ham på vei til spiserommet for å slå av en prat. En gang ble pausen litt lenger enn planlagt, og da jeg kom ut litt før de andre, stod det en mann der og ventet. Han sa: «Si til Svein-Magne at 45 minutter ikke er det samme som en halv time.» Man bør tenke over at en mann som står og ber for syke hele natten, noen ganger 12–15 timer, har behov for å lade opp. Vi har også fått negative brev og e-poster fra folk som ikke opplevde at de fikk nok oppmerksomhet, at selve møtedelen var for lang, og til og med at lederne så fornøyd ut, «uten å bry seg om de syke». Når en ber for syke hele natten uten å få noe ekstra igjen for det, må det vel være bevis nok for at en bryr seg om de syke?

Dette er selvfølgelig ikke ment som noen advarsel mot å dra på møte, men det er en fordel å vite litt om arrangementet på forhånd, slik at en kan forberede seg på å være på møtet til en blir bedt for. Hvis en ikke gjør det, kan det bli en uholdbar situasjon.

I krisesituasjoner trår vi selvsagt til og hjelper den syke frem i køen.

Til slutt kan jeg nevne at det er mulig å bli helbredet uten håndspåleggelse. Noen blir helbredet mens de lytter til forkynnelsen, eller under en fellesbønn for hele forsamlingen. Gud virker på mange måter og på forunderlig vis. Er en klar over dette, trenger en ikke gå skuffet hjem, men setter sin lit til Gud, som ser den enkeltes behov.

Solveig Pedersen


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15