Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
Helvete – fantasi eller virkelighet?

Menneskehetens to viktigste ord begynner på h.
Menneskehetens fremtid begynner på h.
Menneskehetens heteste tema begynner på h.
Velg den rette h’en!

Tekst: Svein-Magne Pedersen

Tema i dette nummer av Legedom handler om det fryktinngytende ordet – helvete. På gresk: Gehenna. Det kommer fra det hebraiske ordet ge Hinnom, Hinnoms dal. Dalen lå sør for Jerusalem. Fra gammelt av fantes det altere til hedenske avguder her. Og her hadde frafalne jøder ofret små barn til avguden Molok (Jer 7:31). Her brente man likene til forbrytere, døde dyr og alskens avfall. Det brant en stadig ild der. Jesus bruker bildet fra Hinnoms dal for å beskrive stedet for Guds evige dom, de fortaptes evige pine i en uslukkelig ild.

Skal vi ta dette bokstavelig eller er det bare gamle jødiske myter, forestillinger og symboler fra en svunnen tid? Er det bare gammelt jødisk tankegods som man ikke bør legge noe særlig vekt på i dagens moderne samfunn? Er dette en sannhet som bør få mennesker til ettertanke, eller kan man bare trekke på skuldrene, ta det rolig og la emnet ligge? Eller er det kanskje bare skremselspropaganda fra svovelpredikanter?

Er budskapet om helvete avleggs?

Min bakgrunn

Mine foreldre var læstadianere fra Håkvik ved Narvik. På våre egne møter pleide predikantene å lese fra den kjente svenske botanikeren og presten Lars Levi Læstadius´ postille. Under vekkelsen i Nord-Sverige på 1840–1860-tallet forkynte denne flotte presten budskapet om synd og nåde, himmel og helvete. En stor vekkelse brøt ut. Mange ble frelst. Læstadius skrev ned flere av sine prekener. Læstadianerpredikantene pleide å lese opp prekener fra hans postille. De var radikale og rett på sak: himmel eller helvete, synd og nåde. Dette budskapet fikk jeg inn med morsmelken. Det satte seg godt fast i mitt unge sinn.

Da jeg i ungdomstiden falt bort fra Gud, var minnet om Bibelens ord om helvete det som gjorde meg urolig og fikk meg til å snu. Jeg grudde meg ofte til å gå til sengs om kvelden, for kanskje jeg i løpet av natten våknet opp i helvetes ild? Uten denne siden av Bibelens budskap ville jeg neppe ha vært frelst i dag. Jeg overga meg til Gud en dag i 1963 i Baptistkirken i Narvik. En kvinne på 50 år ledet meg til Frelseren.

Fikk korreks

For en del år siden prekte jeg veldig mye om helbredelse i mine møter. Det gjør jeg i dag også, men feilen var at frelsesbudskapet noen ganger kom litt for mye i bakgrunnen. Så hendte det før et møte at en ung leder i en menighet tok meg til side og irettesatte meg for ikke å forkynne Guds ord til frelse i tilstrekkelig grad. Han var både litt bøllete og ufin i sin fremgangsmåte, men jeg tok det kristelig. Kanskje var det tross alt Gud som talte gjennom ham? Den kvelden talte jeg sterkt om himmel og helvete. Det var 700 mennesker på møtet. 40–50 søkte frelse. Og flere ble helbredet.

Siden da har forkynnelse om himmel og helvete vært en viktig del av mine prekener, såvel som forkynnelse om Gud som helbreder. Og jeg har sett tusener bli frelst og helbredet.

Politisk ukorrekt, men nødvendig

I vår tid er det politisk ukorrekt å ta opp emnet helvete. Mange kristne er blitt påvirket av ånden i tiden og tier om emnet. Mange forkynnere tenker: Hvis vi forkynner helvete kan folk bli irriterte og slutte å gå på våre evangeliske møter. Eller kanskje de får psykiske lidelser. La oss heller fokusere på Guds kjærlighet og omsorg og håpe at det kan lede dem til frelse. Denne siden er selvsagt viktig å få frem, for Gud er kjærlighet. Men en kjærlighet som går på bekostning av Guds rettferdighet, blir haltende. Det blir rett og slett galt. Det er jo sannheten om helvete som fikk en kjærlig Gud til å sende sin egen Sønn til jorden i en gedigen redningsaksjon. For helvete er frelsens viktigste årsak og evangelistens sterkeste kort. Fins det ikke et helvete, har vi heller ikke bruk for Jesus. Da blir det jo himmel på alle uansett. Da døde Jesus forgjeves på korset.

Uten forkynnelse av helvete som en del av evangeliepresentasjonen vil den bli hengende i løse luften uten teologisk relevans. Folk vil fortsette å leve uforstyrret i sin åndelige tornerosesøvn: Gud er bare god, alt vil nok gå bra til slutt. Vi trenger ikke å omvende oss. Her trenger Guds menighet å våkne opp. Forkynnelse av Gud som en hellig Gud som har nulltoleranse overfor alle slags synder, kan være med på å vekke en sløv samvittighet. Guds vrede overfor brudd på hans uforanderlige, hellige bud vil få konsekvenser for evigheten. Folk trenger å bli vekt opp fra likegyldighet og bli frelst fra sine synder. Jeg tror ikke på noen vekkelse uten at forkynnelse av helvete hører med.

Troen på himmel og helvete vil både kirke og samfunn tjene på, både religiøst, økonomisk og sosialt. Frykten for Guds dom vil være en bremsekloss i samvittigheten for tyver og kjeltringer. Og det vil vekke folk til omvendelse. Kirkehistorien har flere eksempler på at denne forkynnelse har vært årsak til store vekkelser som igjen har forandret et samfunn i moralsk forråtnelse. Der denne forkynnelse mangler, øker vold og umoral. Avkristningen av Norge er et godt eksempel på det. Vold og drap er daglig kost. Det er verre enn noen gang før.

Kalt til å advare

For kristne bør en fornyet tro på helvete inspirere til et hellig liv og til misjon. William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger, sa en gang at han ønsket kristne kunne ha fått sett helvetes flammer i noen minutter. Det ville ha gitt dem det rette motivet til å forkynne frelsen til en verden full av syndere. Jesus sier at vi skal nøde folk til å bli frelst (Luk 14:23). Vi er kalt til å advare dem om at det kommer en dom (Esek 3:18–19). Hvis vi ikke advarer menneskene mot fortapelsens gru, vil de på dommens dag anklage oss: «Dere visste om dette forferdelige stedet uten å advare oss, dere kalde, likegyldige kristne! Fy dere!» Jeg har lest at det fins 264 advarsler mot helvete i Det Nye Testamentet. Her er det 260 kapitler. Det blir omtrent en advarsel per kapittel.

I Amerika tror nærmere 60 prosent teoretisk på en eller annen form for helvete, men bare fire prosent tror at de kommer dit selv. Tanken er: «Det fins endel kriminelle som Hitler, Stalin og Saddam Hussein. Fins det et helvete, så er det de og noen andre som fortjener å komme dit. Vi har vel også gjort en del små feil, men ikke så mye at vi fortjener å gå til helvete.» Slik tenker nok de fleste ikke-troende.

Guds standard er uforanderlig

Synd florerer i vårt samfunn. Vi mennesker er blitt så vant med brudd på Guds bud at det er blitt en del av vår kultur. Vi har til og med laget lover som forsvarer og beskytter syndige handlinger og et syndig liv. Vi er blitt så runde i kantene at synden ikke lenger får oss til å reagere. Men Guds standard er uforanderlig – et perfekt, syndfritt liv:

«Vær da fullkomne, likesom deres himmelske far er fullkommen». Mat 5:48

«Forbannet er hver den som ikke holder fast på alt som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det». Gal 3:10

Gud vil aldri komme til å tolerere synd:

«Du som har rene øyne, så du ikke kan se på det onde». Hab 1:13

Ingen av oss kan nå den standarden:

«For alle har syndet og står uten ære for Gud» Rom 3:23

Da Gud la vår synd og dens straff på Jesus mens han hang på korset, forlot Gud Fader sin Sønn. Jesus ropte med høy røst: «Min Gud, min Gud – hvorfor har du forlatt meg?» (Mat 27:46). Hvis Gud forlot sin egen Sønn på grunn av synden som han bar i noen timer på korset, hvorfor skulle han ikke gjøre det samme med oss, på grunn av våre synder? Korset forteller meg to ting: Hvor høyt Gud elsker menneskeheten og hvor alvorlig han ser på synd. Helvete er korsets grunn og fortapelsen er frelsens motpol.

Den som ikke har omvendt seg fra sin synd og blitt frelst, har straffen hengende over seg til enhver tid: «Guds vrede blir over ham,» konkluderer Jesus (Joh 3:36). Han «er allerede dømt» (Joh 3:18). Når Jesus forkynner frelsens glade budskap, impliserer han fortapelsens mulighet. Det bør vår tids forkynnere også gjøre:

«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». Joh 3:16

Konklusjonen blir: Den som i tro har mottatt Jesus, er sikret evig liv og trenger ikke å frykte for å gå fortapt, miste retten til himmelen. Har du ikke mottatt Jesus og kommet til troen, går du til helvete. Denne artikkelen er en åndelig varselstrekant. Hvis vitenskapsfolk oppdager at en komet har kurs mot jorden, vil det være svært umoralsk av dem å tie om det de vet. Men jeg vil ikke tie om en enda større fare.

Dempe temperaturen

Ordet helvete skaper sterke assosiasjoner blant folk flest. Man har hørt om «å brenne i helvete». «Helvete» er egentlig et norrønt ord for dødsriket. For å dempe styrken i ordet, har noen teologer villet kalle helvete for Gehenna som jo er den historiske bakgrunnen for ordet. Men knapt noen har et forhold til ordet Gehenna, og da mister budskapet sin kraft.

Den kjente teologen Jacob Jervell mener at ordet helvete «har vært med på å skape et grotesk gudsbilde», og har i sin oversettelse av Det Nye Testamentet (2002) brukt ordet «Gehenna». Man skal altså ikke ta bibelordets tale om fortapelse med ild og svovel, ildsjø, mørke og gnissing av tenner bokstavelig. Er det billedlige uttrykk for noe som er litt ubehagelig, eller bruker Bibelen slike uttrykk for nettopp å beskrive et forferdelig sted? Og siden man ikke vet nøyaktig hvilken virkelighet uttrykkene beskriver, bør man ikke skremme folk med trusler om et fryktinngytende helvete. For det kunne gi et feilaktig bilde av Gud som en tyrann som piner mennesker i all evighet, synes Jervell å mene. Ordet helvete forekommer tolv ganger i Det Nye Testamentet. Jesus benytter seg av ordet elleve ganger. Det er vel verd å notere seg.

Men det er ikke bare Jakob Jervell som har dempet det bibelske budskapet om helvete. Forkynnelse av himmel og helvete høres nesten ikke i andre kristne kretser her til lands heller. Man skammer seg over budskapet og slår temperaturen ned noen tusen grader. Man er så redd for å bli stemplet som mørkemenn eller å skade menneskers syn på Gud som «en bare god Gud», en snill og kjærlig bestefar i himmelen. Gud er ikke lenger vred på synd, han er blitt amputert og har mistet evnen til å dømme synd. Han har skrudd av helvetes flammer og fjernet svovellukten.

Vi godtar at dommere dømmer de som bryter landets lover. De må sone sin straff i et fengsel. Det er selvsagt OK. Hvorfor skal ikke da Gud kunne dømme de som bryter hans uforanderlige, evige lover?

«Han lar ikke den skyldige være ustraffet. Nah 1:3

Gud kan ikke for alltid, i rettferdighetens navn, godta at mennesker trår hans lover under føtter og forsøpler hans skaperverk med synd. Han kan ikke for alltid akseptere at vi lever på hans velsignede planet og nyter godene her samtidig som vi nekter å underlegge oss hans herredømme. Han kan ikke godta at ondskap og urettferdighet til evig tid får florere uten å sette en stopper for det ved en endelig dom på dommens dag. Hans dom over de syndige byene Sodoma og Gomorra er et bilde på hans dom over de ugudelige i fremtiden (2 Pet 2:6). Hvis ikke Gud setter en endelig stopper for syndens utvikling, vil han bli ansvarlig for at djevelens rike blir opprettholdt. Hans jord kan ikke for alltid bli brukt som operasjonsbase for djevelen. På dommens dag vil Guds engler «sanke ut av hans rike alt som volder anstøt og de som lever i lovløshet. Og de skal kaste dem i ild-ovnen» (Mat 13:41-42).

Og siden Gud selv er evig og hans lover er evige, blir også straffen for brudd på dem en evig straff, «den annen død» – en evig pine og adskillelse fra Gud og hans liv (Åp 20:14). I bibelsk forstand betyr død adskillelse – ikke tilintetgjørelse. Man slutter ikke å eksistere, men lever i en adskilt tilstand i forhold til Gud. Gud sa til Adam at hvis han spiste av Kunnskapens tre, skulle han «visselig dø» (1 Mos 2:17). Eva ble av djevelen lurt til å spise. Adam gjorde det samme, og døden var et faktum. Men de fortsatte likevel å leve. Men livet og fellesskapet med Gud var for en tid dødt. Her snakker vi om en åndelig død (Ef 2:1; Kol 2:13). Senere døde de fysisk (Rom 5:12 flg.) Legemet og sjelen adskilles.

Gud sparer ikke

Jesu fortelling om den rike mannen og Lasarus som begge døde og kom til dødsriket, er en sann historie om det som skjer etter døden. Den troende Lasarus kom til en paradisisk tilstand, mens den ikke-troende rike mannen fikk oppleve helvetes piner (Luk 16:19-31).

Vi er skapt i Guds bilde og har derfor en sjel og ånd som ikke kan dø. Den kan ikke brenne opp. Gud har et fengsel for åndelig kriminelle. Forskjellen er at brudd på hans lover er forbundet med en mye verre straff enn brudd på landets lover. Brudd på hans bud er synd mot den hellige, allmektige Gud. Om hans straffemetoder ikke passer med våre, hva har vi med det å gjøre? Gud er suveren. Hans beslutninger og dommer er ikke oppe for votering. Guds styrelse er teokrati – ikke demokrati. Guds lover er absolutte, ufravikelige og udiskutable. Vi må forholde oss til dem reservasjonsløst. Uten Jesus er både jøder og hedninger sjanseløse på dommens dag:

«For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg». Rom 11:21

Gud sparte heller ikke en verden full av synd på Noahs tid, men lot vannflommen komme. Bare Noahs familie på åtte stykker overlevde i arken (1 Mos 6–7; 2 Pet 2:5). Han sparte heller ikke engler da de syndet, men sendte dem til et pinens sted (2 Pet 2:4).

Si det som det er

Hvorfor gjøre budskapet om helvete spiselig for dagens mennesker når det er skrevet for at vi skal forferdes over denne grusomme tilstanden som venter alle de som ikke har mottatt Jesus i sitt hjerte? Jesus sa: «Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg» (Joh 14:6).

Men Jesus sier at helvete ikke var skapt for mennesker, men «for djevelen og hans engler» (Mat 25:41). Mennesket var opprinnelig skapt for himmelen – ikke for helvete.

Pave Johannes Paul II trodde riktignok på helvete, men dog i en sterkt svekket, filosofisk utgave: «Tanken på helvete … må ikke skape angst og fortvilelse. Helvete er en nødvendig og helsemessig påminnelse om frihet.»

Men pave Benedict XVI er klarere på dette punktet: «Helvete er en virkelighet og er evig – selv om ingen snakker om det lenger.»

Noen tror at forskjellen mellom himmel og helvete ikke er noe særlig større enn forskjellen mellom turistklasse eller businessklasse på flyene. Andre tror at helvete bare er å opphøre å eksistere. Man brennes opp og så er alt over (annihilasjonismen). De prøver å bortforklare Jesu egne ord om en «evig pine» (Mat 25:26), en uopphørlig ødeleggelsesprosess (Mat 10:28). Andre tror at Gud vil slippe alle inn i sin himmel til slutt, uansett tro (universalismen). Men Bibelen sier noe helt annet. Ordet «evig» er brukt både om evig liv såvel som evig pine. Jesus sa:

«Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv». Mat 25:46

«Røken av deres pine stiger opp i all evighet». Åp 14:11

Jesus er skaperen av alle ting (Joh 1:3). Han kom fra himmelen og dro tilbake til himmelen (Joh 17:28) og har derfor tilgang på alle data angående den usynlige verden. Våre ideer om himmel og helvete blir bare filosofiske gjetninger. Hans budskap har derfor tyngde. Psykologene sier at vi ofte benekter det vi ikke liker.

Mange ikke-troende blir irriterte når de hører forkynnelsen om helvete. Man rister på hodet, smiler overbærende, trekker på skuldrene og kommer med sur kritikk: «Disse mørkemennene, fanatikerne, bokstavtro hyklerne …» Jesus sier at verden hatet ham siden han fortalte dem at deres gjerninger var onde (Joh 7:7). De vil også hate oss kristne av samme årsak, sier Jesus til sine disipler (Joh 15:18). Benektelsen av helvete kan derfor ha en moralsk årsak: Fins det et helvete, må man innrømme at man er hjemfallen til straff. Fins det et helvete, må man en gang stå til ansvar for ens synd og dømmes. Vil man ikke omvende seg, velger man å forkaste budskapet om helvete. Hør hva Jesus sier om slike mennesker:

«Dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og mennesket elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde». Joh 3:19

Men troen på himmel såvel som på helvete blir likevel en trossak. Hva velger vi å tro?

Selvsagt er ikke troen på helvete frelsens grunn. Man kan være frelst om man har et annet syn enn det jeg mener er Bibelens. Hovedsaken er at vi har omvendt oss og tror på Jesus Kristus og evangeliet.

Gud kan ikke klandres

Den 18. mai 1980 kom det store vulkanutbruddet på Mount St. Helens i USA. Myndighetene advarte folk på forhånd og ba dem evakuere fra områdene rundt fjellet. Mange gjorde det. Men en innbygger som bodde ved fjellet, Harry Truman, nektet plent å forlate hjemmet sitt. Så kom utbruddet. Huset hans ble dekket av lava og han omkom.

Til sammenligning: Gud har advart oss om at det kommer en dom og deretter et helvete. Han har, gjennom Jesu sonende død, ordnet det slik at hvem som helst kan bli frelst og unnslippe helvetes gru. Den som ikke bryr seg om advarselen, kan ikke klandre Gud når vedkommende blir dømt til evig fortapelse. Gud er en rettferdig Gud (Sal 96:13). Synderen har eksekvert dommen over seg selv. Den som ikke vil til himmelen på Guds måte, på hans premisser – gjennom omvendelse og tro på Jesus, får det som han vil ha det. Gud lar dem bare erfare konsekvensene av deres eget frie valg (Mat 25:30; Åp 20:15). Derfor blir det totalt feil å kalle Gud for å være ukjærlig, en torturist. «Som man reder, så ligger man,» heter det i ordtaket.

«Ja, han kommer for å dømme jorderike. Han skal dømme verden med rettferdighet og folkene med trofasthet». Sal 96:13

Her skal du få høre Bibelens kraftigste ord om fortapelsen:

«Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen». Åp 20:15

Bibelen taler aldri om sjelevandring. Vi skal ikke igjennom andre skapninger før man kommer ut av sirkelen og inn i evigheten. Vi vil ikke få en ny sjanse etter døden. Gud vil dømme oss etter den tilstanden vi er i når vi dør, og vi skal svare for oss selv og ikke for en horde av andre mennesker man etter sigende har levd i:

«Så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv». Rom 14:12

«Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, …» Hebr 9:27

Men så lenge det er liv, er det håp. Jeg har bedt til frelse for flere på dødsleiet. Røveren på korset sammen med Jesus ba en enkel bønn om at han måtte tenke på ham når han kom i sitt rike. Han fikk høre de forløsende ordene fra Jesus:

«Sannelig sier jeg deg, i dag skal du være med meg i Paradis». Luk 23:43

Den som tror på Jesus, «kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet» (Joh 524). Dette fordi dommen for alle menneskers synd allerede er blitt gjort opp på korset. Der ble straffen for våre synder betalt for til siste øre av en syndfri Jesus.

Guds jus er bygd på andre lover enn norsk jus. Guds jus kan frikjenne den skyldige som omvender seg, og gi vedkommende benådning og tilgivelse – for Jesu skyld. Det er langt mer enn norsk jus kan:

«Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd». Rom 4:8

Himmelen passer ikke for alle

For en ikke-kristen å komme til himmelen med en kontinuerlig gudstilbedelse, vil måtte bli en fryktelig opplevelse. Ikke-kristne i Vesten går vanligvis sjelden på kristne møter. Mange liker ikke budskapet som forkynnes der (1 Kor 1:18), og har liten eller ingen interesse for det de kristne driver på med. Hvordan vil de like en tilbedelse i Guds nærvær en hel evighet når de ikke orker mer enn en ufarlig julegudstjeneste en gang i året? Himmel vil bli helvete for dem. Og hvorfor skulle Jesus slippe mennesker inn i sitt hus som han ikke kjenner? Ville vi slippe inn ukjente inn i vårt hjem hvis de banket på vår dør og ba om å få bo der for all tid? Det ville vi aldri ha gjort. Kun de vi kjenner godt og stoler på ville vi slippe inn. På dommens dag sier Jesus til ufrelste som banker på himmeldøren:

«Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg dere som gjorde urett». Mat 7:23 (Se også Luk 13:24–28).

Det evige liv består i å kjenne Gud og Jesus:

«Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte». Joh 17:3

I dag kan du som leser denne artikkelen, redde ditt liv fra fortapelsen. Du kan bli kjent med Jesus ved å gi ham retten over livet ditt og invitere ham inn i ditt hjerte.

I dag er frelsens dag

Å se at mange mennesker går fortapt er grusomt vondt for en kjærlig Gud.

«For han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse». 2 Pet 3:9

Derfor ba han meg å skrive denne artikkelen. Ikke vent med å gi ditt hjerte til Jesus. Øverst på denne siden kan du lese og be frelsesbønnen. Du kan også ringe frelsestelefonen «Himmel-nøkkelen»: 815 50 077. (Se side 8.) Der kan du høre meg be frelsesbønnen. Be den sammen med meg og legg gjerne igjen ditt navn og adresse ved å snakke inn i telefonen. Så vil vi sende deg et frelseshefte. Eller kontakt meg på annen måte. Alt behandles konfidensielt. Ingenting gleder meg mer enn å få lede mennesker til Frelseren. La meg få høre fra deg snart.

«Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag.»


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15