Det var en vakker junidag i 2002 at Britt-Aina Josefsen skulle rydde utenfor huset sitt i Bjerkvik utenfor Narvik. Snøfreseren sto fortsatt der og forstyrret sommeridyllen. Britt-Aina fant ut at det var på tide å flytte på monsteret. Hun skjøv den foran seg i god fart helt til den tørnet mot ei trerot.

– Jeg gikk rett i kne. Det gjorde forferdelig vondt i den venstre skulderen, forteller nordlendingen.

De neste månedene ble preget av store smerter, søvnløshet og tre–fire uker med sykmelding. Jeg kunne ikke løfte armen, hadde veldig begrenset bevegelighet. Smertene var konstante, jeg trodde jeg skulle bli sprø av smerter og søvnløshet. Paralgin Forte hjalp ikke det spøtt. Ingen ting hjalp, sier hun.

Tilbudt operasjon

MR tatt i Bodø viste at en sene var avslitt. Hun ble satt opp til operasjon ved Narvik sykehus, men vegret seg da hun fikk beskjed om at hun ikke hadde noen garanti for å bli kvitt smertene likevel.

– Jeg er nok litt sta, ville la operasjon bero litt, forteller hun lattermild. Britt-Aina fikk en vurdering også ved sykehuset i Tromsø med samme konklusjon og anbefaling som i Bodø.

På senhøsten var hun så sliten og lei av hele armen at hun ringte til Svein-Magne Pedersen. Jeg opplevde ikke noe spesielt da vi snakket sammen og ba over telefon.

Tipptopp

Ettersom dagene gikk ble hun bedre og bedre i skulderen, etter tre–fire dager var smertene vekk, etter to–tre måneder var hun helt bra. Siden har Britt-Aina vært tipptopp i skulderen. – Det er fantastisk å være bra!

De neste tolv månedene fikk hun flere brev og telefoner fra sykehusene med tilbud om operasjon. – Jeg fortalte fastlegen hele historien. Han hadde ikke stort å si.

Britt-Aina løfter mer enn gjerne armen rett mot taket. Men det er en ting hun ikke gjør: Flytter på en snøfreser en vakker sommerdag i Nord-Norge.