Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
En telefonsamtale endevendte livet til uføretrygdede Berit:
– Nå er jeg uovervinnelig!

FIKK HJELP: Både Berit Hestmo og den yngste sønnen hennes, Mats Øyvind, fikk hjelp fra Misjonen Jesus Leger.
Bare 21 år gammel ble Berit Hestmo fra Osen uføretrygdet. Scheuermanns sykdom hadde på kort tid avskiltet framtidsdrømmer og karrieremål. Også legene hadde kapitulert.

Tekst og foto: Marta Lillian Moan

Som lita jente drømte Berit Hestmo om å kjøre trailer og få unger. I slutten av tenårene fikk hun vekstforstyrrelser i ryggen, populært kalt Scheuermann. Bare 21 år gammel ble hun oppgitt av legene, og erklært ufør.

I stedet for å dure av gårde på norske landeveier i 80–90 kilometer i timen, lå hun timevis på baderomsgolvet hvor varmekablene ga en lindring som verken trening eller smertestillende midler kunne gi.

– Livet var liksom slutt, konkluderer sørtrønderen.

Diagnosen Scheuermann ble stilt ved Regionsykehuset i Trondheim/St. Olavs hospital i 1999 og er en vekstforstyrrelse som oppstår i puberteten. En feil i overgangen mellom brusk og bein gjorde ryggvirvlene deformerte, og resulterte i smerter og stivhet. For Berits vedkommende var smertene overveldende. Hun hadde vært dårlig noen år da hun fikk diagnosen. Arbeidet i hjemmesykepleien var blitt mer og mer uoverkommelig.

Knuste drømmer

– Jeg levde i et smertehelvete, forklarer Berit. Hun jaktet stadig på fakta om sykdommen. Diagnosen og sykdomsbildet stemte ikke helt. Bare noen få var i samme situasjon. Hun følte seg veldig alene, ikke minst etter å ha blitt oppgitt av legene i 1999. Samtidig ble hun frarådet å skaffe seg barn fordi hun ikke var i stand til å ta vare på andre enn seg selv,

– Det var to skrekkelige beskjeder å få, sier hun nøkternt. Hun stilte ikke større krav til livet enn å få leve som sine jevnaldrende.

Berit hadde lenge drømt om å jobbe som yrkessjåfør. Lidenskapen hennes for kjøretøyer var i en klasse for seg, nærmere bestemt klasse 2. Helst ville hun kjøre trailer. Jo større, dess bedre.

I stedet for å oppleve friheten bak et ratt, ble hun mindre og mindre mobil. – Jeg var deprimert, nedbrutt og desperat.

Hjelp til mor

Da Berits foreldre, Anita og Øystein, så tilstanden hennes, ble de enige om å kontakte Svein-Magne Pedersen. Anita hadde fått fantastisk hjelp tidlig på 90-tallet etter at vonde barndomsminner hadde gjort henne deprimert og redd. Nervetabletter og sovemedisin var blitt en del av kosten. Etter utallige runder hos psykolog og psykiater ble hun innlagt. Legene sa rett ut at hun hadde elendige utsikter til å bli bra. – Jeg trodde på det, enda så grusom en dom jeg fikk over livet mitt, sier Anita.

Da alt var prøvd, ringte de til Pedersen, og dermed var helbredelsesprosessen i gang. – Etter å ha fått barna til skolen, la jeg meg til å sove, og sov til de var hjemme igjen. Slik pågikk det i et halvt år. Da hadde hun fått roen i seg, klarte å slappe av. Og var blitt frisk. – Jeg var helt bra etter soveperioden. Siden har jeg hatt det kjempebra. Jeg takler livet så godt, sier hun og sender en takknemlig tanke til Misjonen Jesus Leger.

Etsende bønneduk

Berit hadde vært vitne til at mora ble frisk, men var like fullt skeptisk til å søke hjelp hos Pedersen.

– Jeg hadde ærlig talt ingen tro på det, innrømmer Berit. Hun var hjemme hos foreldrene i Osen da faren slo nummeret. Temmelig motvillig snakket Berit med nordlendingen. Mora la merke til at datteren ble veldig stille etter samtalen. Få dager senere fikk Berit tilsendt en bønneduk som hun la på ryggen.

– Den kjentes så varm som om den brente, etset seg inn. Det var smertefullt, men jeg ville prøve, valgte å tro at den ville gagne. Etter fire måneder tok hun seg i å være smertefri.

– Makan! Jeg hadde ikke noe vondt. Vet ikke hva som skjedde, vet bare at jeg ble bra, sier hun glad.

– Man kan begynne å tro litt av hvert etter det som hendte, sier hun. Så snart smertene var vekk, begynte hun å teste ut kroppen, hun trente, løftet, bar.

– Jeg kunne knapt tro at det var sant. Det funket å ringe!

Uovervinnelige Berit

Dermed satte hun i gang med fase 2 av livet, og hadde snart sikret seg det etterlengtede førerkortet, var ute på landeveiene, både i Norge og utlandet som co-pilot/ 2. sjåfør.

– Folk så vanvittig forandring. Ingen skjønte særlig mye av det som hadde skjedd. Men nå kunne jeg begynne på livet mitt igjen. Livet var ikke slutt likevel!

Berit hadde da kontaktet sosialkontoret for å få stoppet uføretrygden.

– De skjønte ikke stort, sier hun forklarende. Berit tok alt hun kom over av oppdrag. Etter hvert «landet» hun på å kjøre distribusjon mellom Orkdal og Trondheim, og stortrivdes. På langdistanseturene som 2. sjåfør var Berit blitt kjent med en meget kjekk ung mann som snart skulle få en dominerende plass i livet hennes.

– Jeg følte meg uovervinnelig! sier hun begeistret. Etter at hun møtte Magne Kalseth, ble drømmen om egne barn vekket til live. Magnus Walter ble født ved påsketider i 2004, da hadde Berit jobbet som sjåfør til hun var seks måneder på vei. Arbeidet var krevende med mye løfting og bæring. Men ingen som så henne i arbeid kunne ane at hun «egentlig» skulle vært uføretrygdet.

Legedom gjennom «Holmgang»

To blad Hestmo hadde opplevd store helbredelser i løpet av kort tid. Nå sto nok et familiemedlem for tur: Berits lillesøster, Bente Helene (12), hadde 15–20 vorter på hendene. Disse opplevde hun som en plage. I tillegg til kløe og smerter, var det ubehagelig å ha hendene i vann. Hun hadde lett for å blø, og kunne smitte venner og klassekamerater. Da Bente Helene så i en annonsering på TV2 at Svein-Magne Pedersen skulle delta på «Holmgang», tenkte hun øyeblikkelig på de plagsomme vortene. Inspirert av søsterens helbredelse, la hun hendene på fjernsynsapparatet da Pedersen dukket opp på skjermen. Dette var i oktober 2005.

– Jeg opplevde ikke noe spesielt der og da, men plutselig etter noen dager oppdaget jeg at vortene hadde begynt å forsvinne. Etter tre uker var de vekk alle sammen, jeg ble kjempeglad!

Æda-bæda!

Berit og Magne slo seg ned i Å i Meldal, og et drøyt år etter at Magnus Walter var født, fikk han en lillebror, Mats Øyvind. Nå var det seks år siden Berit hadde fått den forferdelige diagnosen og den påfølgende uføre-trygden. Hun var blitt yrkesaktiv tobarnsmor med førerkort for klasse 2. og kunne si æda-bæda til Scheuermann. Tilværelsen før telefonsamtalen til Vennesla var nesten vanskelig å forestille seg.

Hjelp til junior

I 2005 ble Mats smittet av RS-virus og hardt rammet av astma. Fra påsketider 2006, var han fast gjest ved sykehuset i Trondheim, for selv en alminnelig forkjølelse kunne få så dramatiske følger at han ble fraktet i ambulanse. Gutten måtte bruke medisiner hver tredje time pluss forstøverapparat (inhalator). Etter slitsomme måneder, begynte Berit å tenke på Svein-Magne Pedersen.

Hun slo det samme nummeret som faren hennes hadde ringt noen år tidligere, og fikk svar. – Jeg er egentlig en frossenpinne, og tåler mye varme, men da jeg snakket med han, begynte svetten å renne av meg.

Få dager senere kom bønneduken i posten, og hun var ikke sen med å legge den på veslegutten. Mats hadde en fordypning i brystkassen, men etter få dager endret den seg, og ble mindre markert. Etter to uker var guttens helsetilstand helt forandret.

– Vi har akkurat vært på kontroll, og legen skjønte ikke noe. Gutten kunne blitt bra om fem–seks år. Men ikke nå! Forandringen til det bedre er massiv. Siste forkjølelsen forløp uten dramatikk. Medisineringen er krympet til tre ganger om dagen, gutten har fått en helt ny glød, ansiktet er forandret, han har lært å gå, han er ikke til å kjenne igjen!

Det funker!

I Berits barndomshjem i Osen, sitter foreldrene og gleder seg over godene som har strømmet gjennom telefonrøret, de er blitt grossister i helbredelser, et skred Anita utløste da hun søkte hjelp tidlig på nittitallet.

– Jeg er helt sikker på at det er på grunn av Svein-Magne Pedersens forbønn at barn og barnebarn har blitt bra. Det er ingen tilfeldighet, det har skjedd under, konkluderer hun, og ektefellen samstemmer. De er så takknemlige for den hjelpen de har fått.

Berit er mer forsiktig når hun trekker slutningen sin. Hun kaller seg ikke kristen, men har et positivt forhold til religion. Grunnen til at skredet av helbredelser har «rammet» familien Hestmo, tror hun kan være fordi de er veldig åpne. Når det gjelder predikanten hun enda ikke har møtt, sier hun følgende:

– Jeg vet ikke hva det er med han Pedersen, men å ringe til han for å få hjelp, det funker!

DRØMMER BLE VIRKELIGHET: Berit Hestmo med klasse 2 sertifikatet hun tok i 2001.

© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15