Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
Aud Marit ble helbredet for kreft, og fikk i stedet
En parykk for mye

SÅ GLAD: Aud Marit Storesletten er så lykkelig over å ha fått livet i gave.
Aud Marit Storesletten ble først angrepet av kreft på tykktarmen, deretter på bukhinnen, for så å få spredning til lungene. Men en dag fikk hun en overraskende telefon fra Haukeland sykehus.

Tekst og foto: Marta Lillian Moan

Det var i oktober 2003 at Aud Marit Storesletten (65), fra Jondal i Hardanger, fikk påvist kreft på tykk-tarmen. Et drøyt år senere fikk hun en mer alvorlig beskjed: De hadde oppdaget kreft på bukhinnen.

– Cellegift kunne holde sykdommen i sjakk, kunne bremse utviklingen, men stråling av bukhinnen var utelukket fordi friske deler i kroppen ville ta skade, forteller hun.

Det var kun operasjon som kunne sette en stopper for bukhinnekreften, imidlertid hadde hun knapt 50/50 prosent sjanse til å overleve. Diabetes 1 og en nylig tilbakelagt bypassoperasjon plasserte henne i en risikogruppe. Hjertet hennes var neppe i stand til å klare en atten timer lang operasjon, som medisinsk sett var et siste våpen til å overvinne kreften. Alternativt hadde hun ett til to år igjen å leve.

Mannen hennes, Olav, og datteren Ingunn Ausland, mislikte tanken på operasjon. Den ga dem dårlig magefølelse. Faren for å få henne hjem igjen i ei kiste syntes stor.

Siste utvei

Etter mye om og men var dato og klokkeslett bestemt. Operasjonen skulle utføres ved Uppsala sykehus i Sverige. Siste nytt om Aud Marits helse, var at kreften hadde spredt seg videre til lungene.

Men så kom et overraskende brev fra Sverige: Sykehuset våget ikke å operere henne grunnet det svake hjertet hennes. Ingunn var lettet over avlysningen; det samme følte Olav. Selv var hun ikke like henrykt.

– Ka no? Storesletten visste ikke helt hva hun skulle tenke eller tro.

En masse mennesker hadde bedt for henne: Barna, Ruth Arnebergs bønnegruppe i Farsund, og menigheten Frie Evangeliske Forsamling i Bergen. En dag hun var hjemme, kjente hun seg nedfor og depressiv. Men hun ville ikke at nedstemtheten skulle smitte over på familien. Hun hadde også mange, mange ganger henvendt seg til Vår Herre.

– Jeg ba om Guds hjelp, og det lettet. Depresjonen forsvant.

Om så skulle være at livet gikk mot slutten, var hun trygg på at det var En der på den andre siden som stod klar til å ta imot henne.

Parykken

De fire cellegiftkurene og påkjenningene generelt gjorde at håret hennes ble tynt, pjuskete og livløst. Ved frisørsalongen på Haukeland sykehus hjalp de henne å finne en egnet parykk til bruk ved spesielle anledninger. Nå nærmet det seg både familiebryllup og 70-årsdag.

Det hendte at Aud Marit snakket med mannen sin om en eventuell begravelse. Hun ønsket seg en enkel seremoni med kun de nærmeste tilstede, ikke noe blomsterhav, men heller en gave til en humanitær organisasjon. Hun begynte også så smått å gi bort eiendeler til barna sine.

Møttes i døra

Sommeren 2005 var evangelist Svein-Magne Pedersen invitert til å holde møter i Kristkirken i Bergen. Aud Marit og Olav sørget for å være tilstede. Ekteparet hadde imidlertid ikke tid til å delta på hele arrangementet ettersom de måtte rekke en ferge hjemover ved 21-tida. Køen av folk som søkte forbønn var lenger enn lang, og Aud Marit skjønte fort at det neppe ble hennes tur denne kvelden.

Under en pause i møtet, forlot hun og mannen lokalet for å kjøre til Tørvikbygd fergeleie. I døra møtte de helbredelsespredikanten som stoppet opp og spurte hva hun søkte hjelp for. Aud Marit forklarte kort hva problemet var. Han ba. Datoen var 27.juli. Det var en veldig, veldig spesiell opplevelse, minnes vestlendingen.

På egne vinger

To–tre uker senere var hun nok en gang inne på Haukeland sykehus for å ta ny CT, ultralyd og blodprøver. Denne gangen fant de ikke spor av kreft. Det hadde imidlertid skjedd tidligere at testene viste at kreften var vekk, for deretter å vende tilbake igjen noen uker senere. Kanskje tok hun gleden på forskudd?

Legeteamet ved Haukeland sykehus skulle granske prøvene på alle kanter og bauger og deretter gi henne en tilbakemelding.

Imens forberedte ekteparet seg på å reise til Oslo i bryllup. Det var gått en måned siden forbønnen i Kristkirken. Parykken var pakket og klar. Mens paret var på vei til Flesland flyplass, ringte de fra kreftavdelingen ved Haukeland sykehus. Konklusjonen var at kreften var vekk, hun var friskmeldt!

– Jeg ble så glad at jeg kunne flydd på egne vinger til Oslo, utbryter Aud Marit. Men bagasjen måtte SAS ta seg av.

Ikke støv på hjernen

Aud Marit og Olav Storesletten var uten tvil de gladeste bryllupsgjestene under festen i Oslo. Det ble et bryllup som sent glemmes. Hjemme i Hardanger var det mange som smilte denne helga. Aud Marit feirer fremdeles livet som så ut til å glippe ut av hendene hennes.

– Eg takker Gud kvar dag, eg e so glad at det ble eg, meg so skulle få oppleve dette.

Det er som å ha fått livet på nytt. I flere år konsumerte sykdommen det meste av tida og kreftene hennes. Plutselig har hun mye tid til overs. Prioritering er blitt et nøkkelord.

– Støvet får bli der det er, hun blåser i om det blir «kaniner» i kriker og kroker. Nå har hun hendene fulle med barn og barnebarn, hun storkoser seg.

I skuffen

Parykken ligger i en skuff på soverommet. Hun rakk å bruke den to ganger. Hun smiler når hun tar den fram, rusker litt i den.

Siden gladmeldingen i august 2005, har hun vært gjennom flere runder med CT, blodprøver, og koloskopi. Alt er vel. Samtidig har hun ingen garantier for fremtiden. Men hun er ikke redd nye undersøkelser. Gruer ikke.

– Det er ikke vi som bestemmer, understreker Aud Marit Storesletten. Uansett hva som måtte hende, har vi En som holder ei hand over oss. Selv tror hun at mange foldede hender er årsaken til at hun er frisk i dag, og bønnestunda sammen med Svein-Magne var en av dem.

ENSOM MAJESTET: Hun rakk å bruke parykken bare to ganger, og Aud Marit Storesletten håper det ikke blir flere.

© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15