Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
«Holmgang» endret livet totalt:
«Holmgang» endret livet totalt:

Kastet krykkene: Etter programmet «Holmgang» med Oddvar Stenstrøm den 5. oktober i fjor, kunne Jorun Margrethe Iversen kaste kykkene.
For noen år siden ville uføretrygdede Jorun (58) avslutte livet. Rygg – og knesmertene gjorde tilværelsen ulevelig. Nå gråter hedmarkingen gledestårer over alt hun er i stand til å gjøre.

Jorun Margrethe Iversen fra Brøttum, to mil sør for Lillehammer, var aktiv som keeper på diverse håndballag i Mjøs-regionen fram til 1980. Da fikk hun store problemer med smerter i ryggen. Antakelig var det idretten som hadde påført henne skade på alle de tre nederste skivene.

Det ble etter hvert umulig for henne å jobbe på kontor. Hun tok etterutdanning og ble omskolert for å tilpasse seg en ny arbeidssituasjon. I 1985 fikk hun i tillegg diagnosen fibromyalgi. Årene som fulgte var preget av kroniske smerter. Jorun brukte tusener av kroner på alle mulige behandlingsformer, til liten nytte.

Uføretrygdet

Bare 41 år gammel ble Jorun uføretrygdet. Hun var da mor til tre, yngste datteren Carina var fem år gammel. Den tidligere så sporty kvinnen var blitt en tilskuer til det meste. Verst var det å ikke kunne delta i barnas hverdag slik hun ønsket. Hun kunne ikke ligge på golvet og leke med junior, eller løfte småen ut av lekegrinda eller senga. For en omsorgsfull og engasjert mor var det en pine å stadig sitte på «sidelinja». Familie og venner måtte ta hånd om mange av de daglige gjøremålene.

– Hver gang noen kom innom, ba jeg om hjelp til å tømme oppvaskmaskinen eller skure golv. Jeg følte at jeg utnyttet alle. Jeg lengtet etter at folk kunne slippe å jobbe når de var hjemme hos meg. Lengtet etter at vi kunne sitte ned og bare ha det hyggelig sammen, sier hun forklarende.

Muttere og skruer

I 1995 valgte Jorun operasjon i et des-perat forsøk på å få bukt med smertene. De nederste virvlene i ryggen ble støttet opp med muttere og skruer og plater.

– Jeg ble seende ut som et godt, gammeldags verksted, sier hun og ler hjertelig. Kirurgen ved Lillehammer sykehus sa det som det var: «Du vil aldri mer kunne bøye ryggen.» Disse ordene brente seg fast.

Hverdagen ble slett ikke lysere etter operasjonen. En nerve var kommet i klem, og hun fikk problemer med det venstre beinet. Mengdene med smertestillende piller som hun stappet i seg, skapte pustevansker. Leverprøvene var alarmerende.

– Jeg sov urolig om natta, våknet av mauring i kneet og måtte ofte be om massasje. Hun skaffet seg en Tempur madrass og knepute som bedret nattesøvnen noe. I ettertid angret Jorun på operasjonen. Hun var nå blitt avhengig av to krykker og uførebil.

Ga opp

Da hun rundet 50 år, fikk hun hjemmehjelp som avlastet med husarbeid to timer hver fjortende dag. Hennes fysiske og mentale helse gikk bare en vei, nedover bakke. Ønsket om å avslutte livet ble stadig sterkere.

– Smertene var utålelige, jeg ville bli befridd for smerter. Samtidig som hun ønsket en ende på lidelsene, ville hun forhindre at hennes kjære ble sittende igjen med skyldfølelse. Derfor begynte hun å forberede familien på at de kunne bli alene, men at det ikke var deres feil at hun ga opp; det var smertene og hjelpeløsheten som gjorde livet ulevelig.

Festkveld på Brøttum

Datteren Carina (22) var sammen med Jorun den kvelden «Holmgang» og Svein-Magnes bønn ble kringkastet over Norge, 5.oktober 2005. Damene satt og diskuterte, og fikk med seg at en predikant hadde noe fore på TV. Begge var utmeldt av statskirka, og hadde prester og den slags i vrangstrupen.

Et eller annet fikk likevel Jorun til å avrunde diskusjonen og konsentrere seg intenst om det som foregikk i programmet.

– Å gå bort til TV-en og legge hånda på, var imidlertid helt uaktuelt. Mens Svein-Magne ba, og mennesker i de tusen hjem stormet bort til fjernsynet, kjente Jorun plutselig en varme bre seg fra nakken og nedover. Kroppen ble løs og ledig som aldri før, hun begynte å vugge der hun satt i sofaen.

– Mamma, er du bra? undret Carina som var vitne til at mora prøvde ut bevegelser hun tidligere hadde unngått.

Hopp og sprett

Jorun kjente ingen smerter uansett hva hun gjorde. For første gang klarte hun å reise seg fra sofaen uten å støtte seg til bordet. Hun la seg ned på golvet, og løftet beina over hodet.

– Hva er det for noe, undret datteren som syntes mora overdrev.

– Det er Svein-Magne som er i ferd med å helbrede meg, forklarte Jorun gledesstrålende.

Deretter begynte hun å hoppe og sprette. Hun klarte å løfte på ting, og plukke opp fra golvet. Jorun husket Lillehammer-kirurgens ord. Nå klarte hun å legge begge håndflatene i golvet. Mor og datter lo og gråt mye den kvelden.

Nyter å vaske golvet

Etter «Holmgang» har ikke Iversen bruk for krykkene lenger, de som har vært en følgesvenn i ti år. Nå er de parkert på låven, og der håper hun de blir.

– Ja, hvis denne herligheten varer! utbryter hun, overlykkelig og litt skjelven. Stadig snubler hun over hjelpemidler som hun før var avhengig av. Nå skal de returneres til Hjelpemiddelsentralen. – Dette har vært en utrolig opplevelse, det er et stort under det som har skjedd.

Hun nyter å vaske golvet, noe hun ikke har greid på 18 år. Hun liker å se at det blir rent og pent, setter gjerne på musikk med Johnny Cash mens hun arbeider, og tar en svingom. Hun gleder seg til å betjene oppvaskmaskinen, behøver ikke planlegge hvem hun skal spørre om hjelp til de ulike gjøremålene. Barnebarna opplever en sprudlende bestemor som deltar aktivt i hverdagen deres.

En støttende lege

Jorun sin fastlege gjennom mange år har støttet henne gjennom storm og stille. Han ble glad da hun fortalte om resultatene av TV-programmet.

– Han er lykkelig over fremgangen, respekterer det jeg forteller, og synes at alt som gagner helsa mi er positivt. Medisinske prøver bekrefter hva som har skjedd i kroppen hennes: Leverprøvene er helt suverene nå, så jeg kan godt melde meg på Grete Waitz-løpet, flirer Jorun.

Jorun tar en spansk en

Iversen har hatt et kjølig forhold til statskirka helt siden utmeldelsen i 1972. Men Gud og Jesus har hun aldri tatt avstand fra.

Noen måneder hver vinter bor hun i Torrevieja i Spania. På nyåret oppdaget hun med begeistring at Svein-Magne Pedersen skulle komme til landet for å holde møter. Dette var fire måneder etter det omtalte TV-programmet.

– Selvfølgelig skulle jeg til Albir. Tanken var først og fremst å hilse på ham og takke. Mannen må jo få en takk når han er så sjenerøs at han helbreder meg med Guds kraft, selv om jeg ikke engang trodde på ham eller gadd å reise meg og gå bort til fjernsynet!

Møtet ble en opplevelse, og da evangelisten inviterte til frelse, var hedmarkingen rask til å gi seg til kjenne. Det var så naturlig. Jorun opplevde en utrolig lettelse da hun tok avgjørelsen.

– Det var nydelig å bli frelst. Jeg fikk en sånn ro inni meg.

Sol ute, sol inne

Jorun fikk også forbønn for knærne som ble operert i 2005. Under forbønnen kjente hun en vibrerende varme strømme igjennom; knærne ble gode. Dermed kunne hun dra hjem til Norge med «nye» knær, og solskinn både i kropp og sjel. At hun står frem i bladet Legedom er fordi hun synes det er på sin plass.

– Jeg takker Jesus hver eneste dag for alt jeg klarer, sier hun takknemlig. Fremdeles gråter hun gledestårer over ting hun klarer nå som før var umulig.

– Det finnes ikke ord. Jeg har tatt imot Jesus. Jeg har fått et nytt liv.

Familien synes det er litt underlig å ha en nyfrelst mor. Hun som tok dem ut av kristendomsundervisningen i skolen, er nå en overbevist kristen. De ler litt av henne. Faren hennes som selv er en kristen, er overlykkelig over det som har skjedd. Han har forært henne et nydelig smykke med et sølvkors. Det viser hun gjerne fram.

Tilbake på jobb

Etter som uker og måneder har gått, har Jorun fått erfare at helbredelsen holder. Dette har gitt henne tidenes energikick: Til sin egen overraskelse har hun begynt å male og pusse opp huset, rom for rom. Når vi møter henne hjemme på Brøttum, valser hun rundt blant malingspann og pensler. Hun har maling på nesen og ser seg fornøyd omkring. Det er med nød og neppe hun har tid til å fotograferes, for hun skal av gårde til sin nye arbeidsplass på Lillehammer. Denne uka arbeider hun tretti timer!

– Jorun Iversen vil så inderlig gjerne takke evangelisten som kanaliserte helbredelse inn i livet hennes.

– Jeg er så utrolig takknemlig. Jeg er verdens heldigste!

I FARTA: Etter å ha vært borte fra arbeidslivet i 20 år, gleder hun seg vilt over den nye jobben innen data og markedsundersøkelser.

DETTE SKULLE HUN IKKE KLARE: «Du vil aldri mer kunne bøye ryggen,» sa Lillehammer-legen til Jorun. Der tok han feil.

© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15