Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
Når penger blir en avgud

Taler predikanter for mye om penger? Er penger en velsignelse eller en forbannelse? Man kan si hva man vil, men emnet penger og gods er et av Bibelens hovedtema. Det var det også for Jesus. Få eller ingen slår ham i å fokusere på materielle ting. Hvorfor er Gud så interessert i pengene våre?

Tekst: Svein-Magne Pedersen

Det fins mange ismer som har skadet åndslivet i Vesten de siste tiårene: materialismen, sekularismen, ateismen og evolusjonismen. Disse ismene er hovedårsaken til at kristendommen lenge har vært på defensiven. Den farligste av disse ismene er trolig materialismen. De aller fleste av oss ønsker oss rikdom og velvære. Vi ser sjelden faren som truer – at det kanskje ikke lenger er vi som eier pengene, men pengene som eier oss! Samtidig glemmer vi at Jesus taler om «rikdommens bedrag» (Mrk 4:19). Han advarer mot «pengebegjær» (Luk 12:15). Faren er at vi ofte lar penger og materielle ting styre våre valg, vår interesse, vår tid og kraft. Materialismen er derfor et hinder for evangelisasjon og misjon, for det koster å virke for Guds sak. Materialismen er med andre ord et stort hinder for at folk skal bli frelst. Materialismen er en av vår tids største synder. Hvis denne åndsmakten får hovedplassen i våre hjerter, leder den rett og slett folk i fortapelse. Jesus sier at «det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelens rike» (Mat 19:23).

I denne lederen skal vi sette lupen på denne besnærende åndsmakten – materialismen.

Besnærende ideologi

Hva står denne ideologien for? Webster´s New Collegiate Dictionary beskriver materialisme slik: «Fokus og vektlegging på materielle ting istedenfor intellektuelle eller åndelige ting». Kort sagt: Materialisten setter feil prislapp på verdier her i verden og på det som har med Guds rike å gjøre. Frukten av materialismen i Vesten ser vi i dårlige kollekter, fattige menigheter, mangel på forkynnere og misjonærer og små muligheter til misjonsekspansjon.

Er Gud interessert i penger? Så absolutt! I Bibelen som helhet står det dobbelt så mye om penger i forhold til emner som er viktige for vårt forhold til Gud: bønn og tro. Hele 2350 vers er viet emnet penger. Tre av budene advarer mot materialisme. Det første handler om ikke å ha andre guder enn Gud selv (2 Mos 20:2–3). Det åttende budet handler om ikke å stjele (2 Mos 20:15) og det tiende budet advarer blant annet mot å begjære sin nestes eiendom (2 Mos 20:17). Det er hevdet at 15 prosent av Jesu forkynnelse var viet denne siden av livet. Halvparten av hans lignelser handler om penger og materielle ting.

Jesus snakket mer om penger og gods enn om himmelen. Jesus talte mer om penger og materielle ting enn om helvete.

Hvorfor? Fordi emnet er ekstremt viktig. Vårt forhold til materialismen har å gjøre med hvem eller hva vi setter høyest i våre liv, hvem som er vår gud. Hva eller hvem som styrer våre viktige valg i livet. Hvem som skal være våre venner, hvor vi skal bo, hvilket arbeid vi skal ha, hvordan vi vil leve, hvem vi skal gifte oss med osv.

Vårt syn på det materielle har også å gjøre med suksess eller begrensninger innen evangelisasjon og misjon. Det har å gjøre med himmel og helvete for millioner av mennesker. Så viktig er emnet.

Siden Jesus vier så stor plass i sin forkynnelse til dette emnet, er det viktig at også vi gjør det. Vi må ikke bry oss om gjerrigknarkene som kritiserer oss for å snakke så mye om penger. La oss igjen forstyrre deres avgud – mammon. Det gjorde Jesus. Han ropte et ve over materialistene (Luk 6:25). Hvorfor? Rikdom fører ofte til stolthet over det man eier og har, posisjoner og prestasjoner. Det er ofte ikke plass for gudstilbedelse, ydmykhet og syndserkjennelse blant mennesker som er opptatt av penger og rikdom (1 Tim 6:9). Slike mennesker skal derfor «forgå som blomst på gress» (Jak 1:10). Gud befri oss fra å bli pengeavhengige, å bli bundet av «pengemani».

Det har vært hevdet at 95 prosent av kristne som blir rike, ikke kan takle rikdommen på rett måte. Pengene tar kommandoen i deres liv. Djevelen kan så lett lure oss med å si: «Hvis bare du fikk lønnsforhøyelse, hvis bare du fikk kjøpt den bilen, den båten , den hytta – så ville du bli lykkelig.» Ikke misforstå – det er i seg selv ikke nødvendigvis galt å eie bil, båt eller hytte, men faren er at det så ofte blir tingene som eier oss. Dette er avgudsdyrkelse. Det fins en bønn i Bibelen om verken å bli rik eller fattig, men å ha nok til å leve greit:Salomos ordspråk 30:8–9.

Det har også vært hevdet at 95 prosent av de som opplever forfølgelse, lykkes og gir ikke opp. Vi takler vanskelige tider bedre enn de gode med penger og gods.

99 prosent av alle kriminelle handlinger i USA har å gjøre med sex og penger. Og kriminalitet i forbindelse med penger er fire ganger mer enn de som har med sex å gjøre.

Gud gjør rik

Det er feil å tro at Bibelen hevder et asketisk livssyn, et syn som hevder at penger er et onde og at jo mindre man eier, dess mer åndelig er man. Jeg tror at noen skal lykkes økonomisk, for «Herren gjør fattig og han gjør rik» (1 Sam 2:7). Gud ga materiell velsignelse til Abraham (1 Mos 13:1–7), Isak (1 Mos 26:12–14), Jakob (1 Mos 30:43), Josef (1 Mos 39:2–6), kong Salomo (1 Kong 3:13) og Job (Job 42:10–17). Bibelen har løfter om rik velsignelse på det materielle plan for den som frykter ham og gir til hans sak (5 Mos 15:10; 28:1–13; Ord 3:9–10; 11:25; Mal 3:8–12; 2 Kor 9:6–8).

Jeg tror det er Guds plan at noen dyktige forretningsfolk skal lykkes og bli mangemillionærer. Hvorfor? Fordi de skal velsigne Guds rike med midler til evangelisasjon og misjon – og gi av sin overflod til de fattige (Jes 58:7–10).

Når vi gir, investerer vi i himmelske verdier. Ifølge Jesus samler vi våre skatter i himmelen «der verken møll eller rust tærer» (Mat 6:20). Vi samler oss en skatt for fremtiden i himmelen (1 Tim 6:17–19). Hvor mye har vi satt inn i den himmelske banken? Jesus sier: «For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være» (Mat 6:21). Vis meg kontoutskrift fra din bank og kvitteringer på det du har kjøpt eller gitt det siste året – så skal jeg fortelle deg hvor din skatt er.

Jesus advarte mot materialismen, for han visste at vi mennesker så lett kunne bli ting-elskere istedenfor Gud-elskere. Hvis Bibelen hadde vært skrevet i dag og blitt bedømt etter hva den skriver om penger og gods, ville den neppe ha blitt utgitt. For Bibelen taler ikke folk etter munnen:

«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham» (1 Joh 2:15)

Penger er nøytrale

Jesus var radikal i sitt syn på materialisme. Guds tanker om det materielle er ofte motsatt av verdens tankemønster. For han eier alt det skapte. Materialismen er pengesentrert og tingsentrert istedenfor Gud-sentrert. I seg selv er penger ikke et onde. Mennesker er i seg selv onde eller gode, men penger er i seg selv nøytrale. De er verken onde eller gode. De kan være et instrument for både det gode og det onde. Etikken kommer først inn når vi spør hva vi bruker pengene til, om pengene eier oss eller om vi eier pengene.

Gud velsignet Abraham, Isak og Jakob og flere andre kjente bibelske personer, og de ble søkkrike, men de lot Israels Gud være Herre i deres liv. Fattigdom er en forbannelse, for den begrenser oss og binder våre hender.

Gjennom våre penger kan vi være til velsignelse for mange. Vi kan bruke penger til evangelisering og misjon, til hjelp for fattige og nødlidende, til trykking av bibler etc., etc.. Men penger kan også brukes i den ondes tjeneste, som for eksempel til å kjøpe kokain eller til bruk i terrorisme. Penger gir makt og kan derfor bli brukt til å undertrykke mennesker.

Men penger og gods kan også gjøre oss åndelig sløve, for mye opptatt av tingene i verden enn de himmelske ting. Derfor formante Paulus rike troende om ikke å sette sin lit til sin rikdom, men til Gud (1 Tim 6:17). Her ligger den kanskje største faren for oss kristne. Vi taler med rette om de store syndene i samfunnet vårt: abort, homofili og overgrep, men vi glemmer at den mest utbredte og mest aksepterte synden blant kirkegjengere og folk flest i Norge er uten tvil – materialismen. Den får hvile i fred, for de fleste av oss vil jo gjerne tjene mest mulig penger. Undersøkelser viser at de fleste blir ikke bedre givere selv om de blir rike. De samler bare mer! Martin Luther sa en gang at vi ikke bare trenger å bli omvendt i hjertet. Lommeboka trenger også omvendelse.

Materialismen er i dag en større trussel for kristne i Norge enn islam, terrorisme og ateisme. Det var den som sugde åndslivet ut av menigheten i Laodikea (Åp 3:11–21).

Materialismens dårlige frukter

Der det er mye penger, er det ofte mye synd og store problemer. En amerikansk undersøkelse viser at i 80 prosent av skilsmissene var uenighet om penger en hovedårsak.

Akans begjær etter penger førte til hans og hans families død (Jos 7). Profeten Bileam ble av Edoms konge, Balak, bedt om å forbanne Israel for penger (4 Mos 22–24). Dalila forrådte kjempen Samson for penger (Dom 16). Elisas´ tjener Gehasi løy for hærføreren Na´aman for å få gods og gull – og ble selv slått med spedalskhet (2 Kong 5:20–27).

Judas forrådte Jesus for tretti sølvpenger (Mat 26:14–16, 47–50; 27:3–10). Ananias og Safiras materialisme førte til at de løy for Gud, og Gud dømte dem til døden (Apg 5:1–11). Paulus sier med rette at «pengekjærhet er roten til alt ondt» (1 Tim 6:10). Men det behøver slett ikke å være slik. De første kristne var sjenerøse og delte sine eiendeler med de fattige (Apg 2:44–45; 4:32–35).

Jesus ser hva vi gir

Jesus er svært interessert i vår givertjeneste. En gang satte han seg «rett ved tempelkisten, og så på hvordan folket la penger i kisten» (Mrk 12:41). Han berømmet en fattig enke som ga to skjerver eller en øre i kista. For hun hadde gitt «alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av» (v. 44). Gud holder også regnskap med hvor mye vi gir til hans sak. En gang skal vi stå for Gud og svare for hvordan vi har brukt våre lånte midler: «Så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv» (Rom 14:12).

Da tolleren Sakkeus ble frelst, ble han også frelst fra kjærlighet til penger. Han lovet nå å gi halvparten av sin eiendom til de fattige og gi firedobbelt tilbake til de han hadde presset penger ut av (Luk 19:8). Denne holdningen viste at han virkelig var blitt frelst. Mammonguden som han før hadde på tronen i sitt liv, ble nå detronisert. På bakgrunn av disse ordene sa Jesus til ham: I dag er frelse blitt dette hus til del» (v. 9). Er vi frelst fra pengegriskhet eller har vi en avgud i våre liv?

Paulus slår fast at pengegriskhet er «avgudsdyrkelse» (Kol 3:5). Mammon er en åndsmakt fra djevelen. Med ordet mammon mener jeg penger, formue og eiendom, altså materielle verdier. Ifølge Jesus er vi ikke frelst hvis vi lar materialismen styre våre liv:

«Ingen kan tjene to herrer. For han vil enten hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon» Luk 16:13).

Vi fokuserer mest på hva vi tjener enn hvem vi er satt til å tjene. Hver dag utfordres vi mange ganger gjennom reklame til å bruke våre penger på materielle ting. Vi er inne i en åndskamp. Er vi klar over det?

Oppgi rikdommen og bli fri

En rik ung mann spurte en gang Jesus om hva han skulle gjøre for å arve evig liv. Han hadde levd et ulastelig moralsk liv, men var likevel ikke rede for å ta imot frelsen. Jesus så at det ikke var plass for Gud i hans liv. For på tronen i hans hjerte satt mammon-guden. Før han var rede til å motta Frelseren, måtte denne avguden i hans hjerte abdisere:

«Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» (Mat 19:21).

Den unge mannen var ikke rede for det evige liv: «Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom» (Mat 19:22).

Hvor mye eier Jesus av våre midler? 10 prosent? Nei, han eier alt. Jesus kunne ha sagt til den unge mannen: «Du trenger å bli frelst nå. La oss snakke om penger senere. Det holder at du gir ti prosent av din inntekt til de fattige. La oss nå be frelsesbønnen.» Jesus var rett på sak og radikal. Ti prosent i gave til de fattige ville ikke ha detronisert avguden i hans liv. Det ville bare ha gjort ham «kristelig», men ikke kristen. Han måtte gi alt hvis han skulle bli fri.

Pengekjærhet – roten til alt ondt

Jesus fortalte en gang en lignelse om en rik forretningsmann som hadde stor suksess. Han samlet opp sin avling og sitt gods i sine låver. Men han tenkte ikke på evigheten. Han sa til seg selv:

«Sjel, du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, et drikk og vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?» (Luk 12:19–20).

Feilen var at han lot pengene styre livet sitt. Han var gjerrig og samlet på sitt gods. Hadde han levd i dag, ville han ha satt sine penger i banken uten å gi de videre. Han glemte at hans valg her i tiden ville få konsekvens for hans liv bak død og grav. Døden kom brått og uventet – og han gikk inn i evigheten uten Gud. Det var ikke plass for Gud i hans hjerte, kun penger og business. I Denne forbindelse kom Jesus med følgende advarsel: «Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod» (Luk 12:15).

Havesyke er ganske enkelt pengebegjær. Det er feil å tro at penger alltid gjør oss glade. I beste fall er det kortvarig glede. Paulus sier at kjærlighet til penger kan føre til alskens utskeielser og frafall fra Gud:

For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen faret vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner (1 Tim 6:10).

Mangemillionæren John D. Rockefeller sa en gang: «Jeg har tjent mange millioner, men de har ikke gitt meg noe glede.» Bilmannen Henry Ford sa: «Jeg var lykkeligere da jeg var en vanlig bilmekaniker.» Andrew Carnegie sa: «Millionærene smiler sjelden.» Den rike kong Salomo sa i sin alderdom at materialismen bare var «tomhet» (Pred 2:11).

Det er ikke noe tap å ikke være rik. Vi skal være fornøyd med et nøysomt liv (1 Tim 6:8). Vi er da kan hende spart for mye vondt. Men er vi rike og bruker rikdommen vår til Guds ære, kan de bli til stor velsignelse for utbredelsen av evangeliet.

Bli en fast giver

Vi trenger derfor å lære oss å kontrollere våre penger slik at de ikke får for stor plass i livet vårt. Det materielle må ikke få den plassen Gud skal ha. Vi kan bruke penger, men ikke ha dem som herre. Kirkefader Calvin sa det slik: «Der hvor rikdom tar herredømme over hjertet, har Gud mistet sin autoritet.»

Materialisten setter feil prislapp på verdier i verden og det som har med Guds rike å gjøre. Derfor advarer Jesus mot denne forførende åndsmakten:

«Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod» (Luk 12:15).

Det er blant annet materialismen innen kirkene som er årsaken til at det nesten ikke fins evangelister rundt om i landet vårt. Kirkene har ikke har råd til å betale dem den lønn de har krav på som Guds tjenere – på lik linje med pastorer. Derfor vokser ikke menighetene rundt om i landet vårt. Vekkelsesgaven er blitt nedprioritet på grunn av dårlig økonomi. Jesus sier derimot det motsatte – at vi skal bruke våre materielle midler og så dem inn i evangelisasjon og misjon. Det er bare en «ting» vi kan ta med oss til himmelen – mennesker som vi indirekte eller direkte har vært med på å føre til Gud.

Gjennom våre penger («den urettferdige mammon») kan vi gjøre det mulig å spre evangeliet. Dette vil føre til at mennesker blir frelst. Og disse vil vi møte igjen i himmelen:

«Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, kan ta imot dere i de evige boliger» (Luk 16:9). Å gi gjør en glad, sier Jesus: «Det er saligere å gi enn å ta imot» (Apg 20:35).

I Norge har kjøpekraften økt, mens givertjenesten har sunket. Vi trenger å omprioritere. Den beste motgift mot materialismen er å begynne å gi. Hvorfor ikke begynne i dag? Du kan blant annet bli en fast giver til MJL slik at vi fortsatt kan få spre det glade budskap om frelse og helse til så mange som mulig – uten hindring.


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15