Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
Skal vi forkynne helbredelse ?

Noen mener at helbredelse ikke skal forkynnes, kun praktiseres. Er dette en bibelsk lære, eller er det bare en menneskelig idé i en åndsfattig tid hvor mirakler ofte er mangelvare?

Tekst: Svein-Magne Pedersen

Temaet kommer fra tid til annen opp i kristen presse. Det er blitt sagt at Jesus og apostlene ikke forkynte helbredelse. De bare talte om Guds rike, og så stadfestet Gud med tegn og under. Så temaet er: Skal helbredelse forkynnes, eller bare praktiseres? Og hvis man forkynner helbredelse – hva er det som er galt med det? Man er redd for at forventningspresset kan bli for stort hos de syke som hører på helbredelsesforkynnelse. Når forventningene ikke blir innfridd og helbredelse ikke skjer, vil de syke bli skuffet og kan komme inn i et trosmørke. Slik hevder noen. Jeg sier ikke at slikt ikke kan forekomme, for det har skjedd når trosforkynnelsen er for ensporet.

Unngå skuffelser

En teolog sa det slik: «Jesus forkynte ikke helbredelse – han helbredet! Helbredelsesforkynneren skrur forventningen i været, og ofte blir den ikke innfridd. Mange syke må gå hjem uten å ha blitt befridd fra sine plager.» Jeg velger å tro at argumentasjonen er velment. Det er likevel misforstått omsorg.

Skuffelsen må vel bli minst like stor når man kun ber for syke og den syke ser at andre blir helbredet, men ikke en selv. Skal man gardere seg mot skuffelser (som er en del av livet på mange områder) må man rett og slett kutte ut forbønn for syke. Derimot, forkynnes helbredelse på en sunn måte, kan man unngå mye av denne skuffelsen, for da kan tilhørerne få et bedre innblikk i emnet. Kanskje trengs det loftsrydning i ens liv før Gud kan helbrede?

Troen sier: Så lenge det er liv, er det håp! Søk Gud på nytt igjen, gi aldri opp!

Bruker man samme argumentasjon om «forkynnelse» når det gjelder nyvinninger innenfor medisinen, blir argumentasjonen absurd. Selv de beste medisinene fjerner ikke alle sykdommene. Mange går skuffet ut fra sykehus og legekontorer. Dette til tross, medisinske tidsskrifter verden over skriver ofte lovord om nyvinninger innen medisinen. Det forkynnes så på radio og TV. Folk får vite om de gode resultatene de nye medisinene kan frambringe, oppsøker leger for å få hjelp. Her er man ikke redd for «forkynnelse», selv om skuffelsene er store når medisinen ikke virker slik det var gitt håp om.

Hvis jeg skulle komme over en plante som kan kurere alle typer kreft, ville det være høyst uetisk å holde denne viten for meg selv. En slik god nyhet må forkynnes for alt folket. Vi har gode nyheter å forkynne: Gjennom Guds kraft kan alle sykdommer kureres! Det man ikke vet, det vet man ikke. Hysj, hysj-holdningen overfor under og tegn er både uetisk, ubibelsk og ulogisk. La oss se hva Jesus og apostlene forkynte og praktiserte.

Jesus forkynte helbredelse

La oss begynne med Jesus og hans forkynnelse.

«Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket» (Mat 4:23).

Hva vil det si å forkynne «evangeliet om riket»? Når det tales om Guds rike, er det snakk om at vi er inne på et område hvor Guds vilje skjer, Gud har herredømme, han er konge i dette riket. Det innebærer at man forkynner at Gud er herre over alle mennesker. Han er herre over sykdom og død og ønsker å sette de plagede i frihet. Dette forkynte Jesus. Deretter praktiserte han det han forkynte og «helbredet alle sykdommer og plager blant folket».

Etter Jesu død og oppstandelse kan vi i tillegg forkynne evangeliet om Jesus Kristus. Det innbefatter hans død og oppstandelse for vår frelse og helse. Ifølge profeten Jesaja har evangeliet to bein å stå på: frelse og helbredelse:

«Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret» (Jes 53:4).

«Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom» (Jes 53:5).

Frelse og helse er kjøpt og betalt av Jesus selv, og nå tilbyr han det til oss alle som en gave. De som sier at vi ikke skal forkynne helbredelse er med andre ord imot at vi skal forkynne hele evangeliet. Og det er jo en alvorlig påstand. Ifølge Paulus skal vi forkynne «hele Guds råd» til frelse (Apg 20:27).

Djevelen er beseiret gjennom Jesu død og oppstandelse. Synd, sykdom og død er blitt utkonkurrert gjennom Jesu seier. Altså skal det forkynnes at mennesker kan bli frelst fra synd, sykdom og evig død. Og dette ber Jesus oss forkynne for alt folket:

«»Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!» (Mrk 16:15).

Jesus sa aldri at disiplene kun skulle praktisere forbønn for syke, men ikke forkynne budskapet om helbredelse. Han sa ikke: «Helbredelsesdelen av evangeliet må dere tie stille med. Det kan nemlig skape for store forventninger blant folk. Mange syke kan bli frustrert og få store trosproblemer hvis det ikke skjer noe. Slike ting må derfor skje i stillhet.»

Ved flere andre anledninger forkynte Jesus helbredelse. I sin programtale i hjembyen Nasaret proklamerte han at helbredelse skulle forkynnes:

«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri» (Luk 4:18).

Jesus bad en gang døperen Johannes’ disipler om å forkynne helbredelse til døperen selv, for han var kommet i trosvansker. Johannes hadde begynt å lure på om det virkelig var Messias han hadde døpt – eller var det en feil person. Ifølge profeten Jesaja 35 skulle helbredelser være et av kjennetegnene på Messias. Døperen Johannes kjente sin Bibel. Derfor bad Jesus døperens disipler om å forkynne helbredelse til ham:

«Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp igjen og evangeliet forkynnes for fattige» (Luk 11:4).

Jesus lærte om helbredelse

Forkynnelse og lære om helbredelse var viktig for Jesus. Han ville at den syke skulle være rett innstilt i sitt sinn, slik at han kunne være i stand til å motta miraklet.  Gang på gang pekte han på viktigheten av å tro for å bli helbredet:

«Tror dere at jeg kan gjøre dette? (Mat 9:28).

«Dersom du tror, skal du se Guds herlighet» (Joh 11:40).

«Din tro har frelst deg» (Luk 17:19).

 Jesus poengterte viktigheten av å være rett motivert for å kunne bli frisk. Den syke ved Betesda-dammen fikk høre: «Vil du bli frisk?» (Joh 5:6).

 Han lærte at synd kan føre til sykdom:»Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer for at ikke noe verre skal hende med deg» (Joh 5:14).

 Han lærte at å ta imot helbredelse er like lett som å ta imot frelse:»Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! – eller å si: Stå opp, ta din seng og gå?» (Mrk 2:9).

 Da disiplene ikke greide å helbrede en besatt gutt, ble de irettesatt av Jesus. Han fortalte at grunnen til at de mislyktes var vantro. Deretter fortalte han hva de skulle gjøre for å lykkes, ha tro og være utholdende i bønn (Mat 17:19–21).  Videre lærte han at helbredelsen skulle skje ved Guds Ånd (Mat 12:28).

 Jesus lærte disiplene hvordan de skulle helbrede, ved håndspåleggelse og i hans navn (Mark 16:18). Han gav dem del i himmelrikets hemmeligheter (helbredelse er en del av det) (Mat 13:11).

 Hans helbredelsesmetoder var i seg selv belærende for hans disipler. De var tre år sammen med ham blant annet for å lære om dette viktige emnet. De lærte ved å høre og se (Luk 1:2; Apg 1:1). Så sendte han dem ut for å forkynne Guds rike, helbrede de syke og drive ut onde ånder (Mat 10:1.7–8; Mrk 3:14–15; 6:7.13; Luk 9:1–2; 10:1.8–9).

De store under skapte tro hos folket. De som ble helbredet, brakte de gode nyhetene med seg videre. Vitnesbyrdene til de som var helbredet brakte folk til Jesus. «Ryktene om ham spredte seg» (Mat 4:24). Det har vel aldri vært så mye helbredelsesforkynnelse på vår jord som på Jesu tid. Jesus hadde all den reklame han trengte. Han selv trengte i grunnen ikke å forkynne så mye helbredelse, for folket oste av tro.

Jesus var også et menneske og derfor hadde han fysiske begrensninger. Av hensyn til seg selv måtte han noen ganger be dem ikke å vitne om det som hadde skjedd (Mat 8:4; 9:30; 12:16; Mrk 1:44; 5:43; 7:36; 8:26). Presset mot ham kunne bli for stort. Han måtte noen ganger ta praktiske hensyn. Men til vanlig var han slett ikke imot at de som var blitt helbredet brakte de gode nyhetene videre:

«Gå hjem til dine egne og fortell alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist barmhjertighet mot deg» Mark 5:19).

Disiplene forkynte helbredelse

Jesus lovte å stadfeste det forkynte ordet med de medfølgende tegn: «Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med» (Mrk 16:20).

 Jesus stadfestet at det som disiplene hadde forkynt var sant. Det innebar at de blant annet hadde forkynt helbredelse og så stadfestet Jesus det forkynte ord med å helbrede. Så enkelt. Man forkynner ikke et helt annet emne enn helbredelse og så kommer folk fram for å bli legt.

 Flere steder kan vi lese korte, trosforkynnende ord fra apostlene. Peter sa til den lamme ved tempelporten:

«Sølv eller gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå!» (Apg 3:6)

Deretter grep Peter hans høyre hånd og reiste ham opp. Det var slik Jesus ofte praktiserte det: først forkynnelse, så handling (Mat 4:23; 9:35). Han bad sine disipler om å følge denne metoden:

«Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, rens spedalske, driv ut onde ånder» (Mat 10:7–8).

 Men Peter forkynte ikke helbredelse bare til denne ene mannen. Hans helbredelse førte til at folk stimlet sammen i forundring over miraklet. Peter grep så anledningen til å forkynne til folket i Salomos buegang. Han fortalte dem at det ikke var på grunn av deres kraft eller gudsfrykt at denne mannen stod frisk foran deres øyne. Så forkynte Peter helbredelse til folket, at det var troen på Jesus som hadde gitt ham førligheten tilbake (Apg 3:16). Mens han talte om mannens helbredelse, kom prestene og saddukeerne over dem. Fylt med Guds Ånd forkynte Peter helbredelse for dem også:

«Så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud oppreiste fra de døde – ved ham står denne mann helbredet for dere øyne» (Apg 4:10).

De religiøse lederne prøvde å stoppe evangelieforkynnelsen ved å true apostlene til taushet:»Så kalte de dem inn igjen og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn» (Apg 4:18). Men Peter og Johannes gjorde det straks klart for de religiøse lederne at det var galt å ikke tale om det de selv hadde opplevd av tegn og under:

«Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud! For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» (Apg 4:4:19–20).

 Peter forkynte også omvendelse og frelse både for folket og senere for de religiøse lederne (Apg 3:19.26; 4:12). Peter forkynte evangeliet om helbredelse til Kornelius hus:

«…Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham» (Apg 10:38).

 Paulus forkynte at helbredelse var inkludert i evangeliet, og det hadde han forkynt:

«…ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort Kristi evangelium fra Jerusalem og rundt om like til Illyria» (Rom 15:19).

 Paulus lærte at troen på under og tegn skulle forkynnes slik at Gud så kunne utøse sin Ånd og gjøre kraftige gjerninger:

«Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger iblant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt? (Gal 3:5).

 Troen kommer av forkynnelsen, enten det gjelder frelse eller helbredelse:

«Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord» (Rom 10:17).

 Jakob skriver i sitt brev om metode, tro og forventning i forbindelse med bønn for syke (Jak 5:14–18).

De troende skal vitne om Guds mirakler

Gjennom hele Bibelen blir de troende formant til å vitne om Guds under og tegn. Å vitne betyr å fortelle andre hva man har sett, hørt eller opplevd. Her er noen eksempler:

«Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte. Jeg vil forkynne alle dine undergjerninger» (Sal 9:1).

«Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blant folkene hans store gjerninger»(Sal 9:12).

«Fortell blant hedningene hans herlighet, blant alle folk hans undergjerninger» (Sal 96:3).

«Syng for ham, lovsyng ham, tal om alle hans under» (Sal 105:2).

De som har opplevd et under, bør ikke holde de gode nyhetene for seg selv, men gjøre som den blindfødte gjorde etter at Jesus hadde helbredet ham:

«Ett vet jeg: at jeg som var blind nå ser!» (Joh 9:25).

De troende kalles vitner (Luk 24:48; Apg 1:8) som skal vitne om det de «har sett og hørt» (Apg 22:15). De gode nyhetene om at Gud gjør under skal altså både forkynnes, tales om og kunngjøres til alle folk og nasjoner.

For å knekke den hardkokte kong Farao, gjorde Gud ti domsmirakler i Egypt. Farao ville ikke la jødene dra ut fra Egypt. Store under skjedde i Egypt, blant annet ble den store Nilen til blod da Aron slo med sin stav i elven. Så kom påbudet fra Gud til Moses:

«Du skal fortelle din sønn og din sønnesønn hvor strengt jeg handlet mot egypterne og om de tegn jeg gjorde iblant dem, så dere kan kjenne at jeg er Herren» (2 Mos 10:2).

Effekten av vitnesbyrdet skulle være at de ble kjent med Gud som miraklets Gud. Og det skulle gjøres kjent for etterslekten.

Da Sadrak, Mesak og Abed-Nego kom ut av den brennende ildovnen, lovpriste kong Nebukadnesar Israels Gud og bød at hele landet Babylon skulle ha ærefrykt for hans navn (Dan 3:28–30; 4:1–3). Det samme gjorde kong Darius da Daniel ved Guds hjelp kom levende ut av løvehulen (Dan 6:26–28). Hadde de ikke gjort kjent disse nyhetene, ville miraklene hatt liten effekt i den åndelige tilstanden i landet. Men på grunn av kongenes mirakeltaler begynte folket å tro på Gud og frykte hans navn.

Bibelen forkynner helbredelse.

Det skrevne Guds ord forkynner helbredelse i stor stil. Både Det gamle og Det nye testamentet inneholder en rekke beretninger om Guds inngrep og løfter om helbredelser. Bibelen er boken om Guds mirakler.

Uten miraklene ville det ikke vært noen skapelse. Det hadde ikke vært et jødisk folk og heller ingen mirakuløs utgang av Egypt og inngang i Kanaans land. Jesus ville ikke ha blitt født av en jomfru og vi ville ha vært fortapt i vår synd. Jesus ville ikke ha død på et kors og heller ikke stått opp fra de døde. Det ville derfor heler ikke vært noen Jesu gjenkomst. Hele vår tilværelse bygger på Guds mirakler.

En femtedel av innholdet i evangeliet handler om emnet helbredelse, under og tegn. Evangeliene presenterer 41 beretninger om Jesu helbredelser. Utrolig nok: Av alle teologiske emner er helbredelse det emnet som har fått bredest plass i evangeliene. Grunnen er at Jesus brukte to tredjedeler av sin tid som forkynner i denne spesielle tjenesten. Hvor stor plass har emnet i vår forkynnelse?

Og forresten – hvis vi ikke skal forkynne helbredelse, hvordan i all verden skal man da kunne forholde seg til tekster som har med helbredelse å gjøre – fra både Det gamle og Det nye testamentet?

Apostelen Johannes summerer Jesu helbredelsestjeneste slik:

«Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn» (Joh 20:30–31).

Det skrevne ord er i seg selv forkynnende. Skal man ikke forkynne helbredelse, kan man heller ikke skrive bøker om emnet, for det er jo en «stille» forkynnelse.

Vi skal forkynne helbredelse av sju grunner:  Jesus forkynte helbredelse.  Flere av Bibelens hovedpersoner forkynte helbredelse.  Hele evangeliet skal forkynnes.  Gud ønsker at vi skal være hans vitner om det vi har opplevd og å «tale om Guds store gjerninger» (Apg 2:11).  Tro mot bibeltekstene må vi forkynne helbredelse der teksten omhandler helbredelse.  Det skrevne Guds ord forkynner emnet.  Miraklene er i seg selv forkynnende. Lik skapelsens under (Sal 19:1) taler helbredelsesunderne i seg selv mer enn tusen ord.

Skal vi forkynne hva som er Guds vilje? Ja! Skal vi forkynne helliggjørelse? ja! Skal vi forkynne Jesu’ gjenkomst? Ja! Skal vi forkynne helbredelse? Selvsagt skal vi det! Det er vår plikt.


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15