Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
Kravet om dokumentasjon

VG skrev om helbredelse: VG skrev halvannen side om Wim van Pelts kne-helbredelse den 16. april 1997.
Er en leges dokumentasjon av et helbredelsesunder nødvendig for at man kan være viss på at noe virkelig har skjedd? Ja, sier mange leger og vitenskapsmenn. Ikke uten videre, sier Bibelen. Det er selvsagt ikke dokumentasjonen som gjør folk friske, men alene Gud. Opplevelsen av å bli frisk sammen med bekreftelse av andre, er i bibelsk forstand godt nok som dokumentasjon.

Tekst: Svein-Magne Pedersen

Dokumentasjon – et ord som får en til å tenke på tydelighet, korrekthet og ryddighet. I vår sammenheng snakker man om å få et helbredelsesunder dokumentert. Man godtar ikke at et mirakel har skjedd før medisinere eller vitenskapsfolk har satt sitt stempel på det. De lærde aksepterer ikke at et under har skjedd før alle naturlige muligheter er utelukket. Og selv da henger underet i en tynn tråd. For vitenskapen er ikke «religiøs». Den er nøytral.

Jeg har et positivt forhold til leger og legevitenskapen. For jeg er overbevist om at Gud benytter seg av medisiner og medisinsk behandling for å få bukt med en rekke sykdommer. Jesus var ikke imot leger. Han sa: «Det er ikke de friske som trenger til lege, men de som har det vondt.» Selv har jeg henvist mange mennesker til lege – når de ikke er blitt friske gjennom forbønn. Gud har to metoder for helbredelse: naturmetoden (medisiner og behandling) og kraftmetoden (guddommelig kraft gjennom Guds Ånd).

Nå ønsker jeg ikke å opptre negativt overfor seriøse, dyktige leger. Vi takker Gud for dem alle. De gjør en tjeneste for Gud ved å reparere hans eiendom. Likevel vet vi at mange leger er svært forutinntatt og preget av en innbarket yrkesstolthet. Selv om flere og flere leger blir mer og mer åpne for at det ikke bare er de som kan helbrede, fins det mange som er helt blokkert overfor helbredelse ved bønn. De ser fullstendig bort fra at dette kan skje. Av erfaring vet jeg at mange leger vil gjøre sitt for å hindre at mirakler blir dokumentert på nøytral grunn. Noen er mestere i bortforklaringens kunster. De utelukker Gud og derfor også miraklet. Dette med dokumentasjon er ikke så lett som det høres ut.

Margot fikk synet

I 1994 bad jeg for syke i Medkila kirke i Harstad. Dit kom 75 år gamle Margot Robertsen for få forbønn for sitt blinde venstre øye. Hun hadde vært blind i over 60 år, siden tiårsalderen. Som barn fikk hun betennelse på hornhinna. Hun fikk behandling på flere sykehus, men synet stod ikke til å redde. Etter forbønnen åpnet hun det tidligere blinde øyet og oppdaget til sin store glede at hun hadde fått synet tilbake. Miraklet kom på første side i Harstad Tidende et par dager senere: «Bønn ga Margot synet tilbake.»

Journalisten i avisen intervjuet en assisterende fylkeslege i Tromsø om hva han mente om underet. Han svarte: «En forklaring er at hun har sett på begge øynene hele tiden.» I samme intervju advarte han folk mot kvakksalveri. Han gjorde Margot til en løgner uten å ha undersøkt saken, samtidig som han antydet at jeg var kvakksalver. Her gjaldt ikke lenger krav til dokumentasjon – i motsatt retning. De som roper høyest om dokumentasjon, kommer ofte med billige konklusjoner – udokumentert.

Er jeg imot dokumentasjon? Langt derifra. Hvis Gud har gjort et under, må det i sannhetens navn gjerne bli dokumentert. Men da trenger vi nøytrale personer som ikke er ute etter å bekrefte sin egen oppfatning, nemlig at alt har en naturlig forklaring. Dokumentasjon er viktig for den syke der saken gjelder «usynlige», indre, alvorlige sykdommer. Her bør man ikke ta noen sjanser.

Eldste metode

Inntil det fjerde århundre etter Kristus var predikanter «leger» i Jesu navn, både for ånd, sjel og kropp. Men da kirken ble mer og mer verdsliggjort og Guds kraft svant hen fra menigheten, ble helbredelse for kroppen kun for leger. Predikantene skulle ta seg av menneskets åndelige side. Dermed var Gud som lege satt på hylla. Det var stikk i strid med Jesu ønske. Han gav sine disipler befaling om å helbrede. Han gav disiplene «makt ... til å helbrede alle slags sykdommer og plager» (Mat 10:1). Mesteren har ikke gitt noen kontraordre. Dermed står oppgaven ved lag fremdeles. Den er til og med knyttet til misjonsbefalingen (Mark 16:15–18). Gud elsker sin skapning. Derfor.

Helbredelse ved bønn er trolig historiens eldste metode for helbredelse. Bibelens første helbredelsesunder skjedde da Abraham (som levde 1800 år f. Kr.) bad for den hedenske kong Abimelek og hans hoff. Både menn og kvinner ved hans hoff var ufruktbare. Men Abrahams bønn utløste Guds kraft, og en massehelbredelse fant sted. Fruktbarheten blomstret plutselig ved hoffet.

Riktignok hadde legekunsten sin spede begynnelse tre tusen år før Kristus – i Kina, men likevel er det den greske legen Hippokrates som blir kalt legekunstens far. Og han levde fire århundrer før Kristus.

Bibelen og dokumentasjon

I Det Gamle Testamentet er det forskrifter i 3. Mosebok kapittel 13 og 14 hvor presten skulle dokumentere at en person var blitt spedalsk eller blitt frisk fra sin spedalskhet. På bakgrunn av denne forordningen bad Jesus at de ti spedalske skulle vise seg for prestene. Jesus hadde helbredet dem, og nå trengte de bare å gå til templet i Jerusalem for å få det bekreftet, slik loven krevde. Jesus bad også en annen spedalsk om å gjøre det samme. Dette er alt Bibelen skriver om profesjonell dokumentasjon av under (Luk 17:14; Mark 1:44).

Derimot har Bibelen en rekke beretninger om mennesker som opplevde å bli helbredet gjennom troen. Her legges det vekt på personens egen opplevelse av underet. Den sykes egen opplevelse av å være kvitt sin sykdom er i bibelsk forstand nok «dokumentasjon» på at et under har skjedd. Vitneutsagnene fra andre som kjenner personen er også med på å understreke at et under virkelig har skjedd. Nesten alle av Jesu undere ble bevitnet av andre. Men viktigst er det at personen selv opplevde Guds inngripen. På Bibelens tid hadde man ikke avanserte hjelpemidler til å finne ut om en person var blitt frisk.

Kvinnen med blødninger «kjente i sitt legeme at hun var blitt helbredet» (Mark 5:29). Den blindfødte som Jesus helbredet, vitnet friskt: «Ett vet jeg: at jeg som var blind, nå ser» (Joh 9:25). Den lamme som ble heist ned gjennom taket kunne på Jesu ord ta sin seng og gå hjem til sitt hus – i alles påsyn (Mark 2:11–12). Da Peter i Jesu navn helbredet den lamme ved tempelporten, kunne folk bekrefte at han hadde vært lam. Det skapte en stor tro på Jesus og var med på å bekrefte miraklets troverdighet: «De kjente ham igjen, at det var han som pleide å sitte ved Den fagre tempeldør for å be om almisse» (Apg 3:10).

Da Jesus oppvakte den døde Lasarus, var det ingen som ropte på dokumentasjon. At han hadde vært død i fire dager og stinket, kunne lett bekreftes av mange. Og mange så ham komme levende ut av graven. Miraklet var så sterkt at Jesu motstandere måtte innrømme: «Lar vi ham holde på slik, vil alle tro på ham» (Joh 11:48).

Jesu oppstandelse er også «dokumentert» – ikke av leger, men av mange øyenvitner. De så ham med sine blotte øyne, tok på ham, snakket med ham og spiste sammen med ham. Han åpenbarte seg for sine disipler «levende med mange beviser» (Apg 1:3). Jesus kunne ikke gi dem bedre dokumentasjon på sin oppstandelse. Og disiplene var villige til å gå i døden på grunn av sannhetsgehalten i dette historiske miraklet. Det er Bibelens største mirakel. Uten legeerklæring.

Ifølge Jesus skulle disiplene vitne om det de hadde sett og hørt. Selv uten legers dokumentasjon sier en frimodig Peter: «Vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt» (Apg 4:20).

Skal man bruke dagens strenge vitenskapelige krav på dokumentasjon på Bibelens mirakler, vil nesten ingen av dem holde mål. Men friske ble likevel alle.

Mange åpenbare helbredelser kan bli like godt dokumentert av en lekmann som en lege (f. eks. blindhet, døvhet, lammelse, brokk, plattfot, befrielse fra smerter osv.).

Unødvendig med dokumentasjon?

Mange helbredelser er så tydelige at dokumentasjon fra leger ikke er nødvendig. Får en blind synet igjen, er det nesten tåpelig å gå til en øyen-spesialist for å få det bekreftet. «Si meg kjære lege, ser jeg?» Men for all del, man må gjerne gjøre det – for de vantros skyld. Få gjerne med en legeattest som sier hvilken sykdom du led av og at du nå er blitt erklært frisk.

I en rettsak veier troverdige vitners utsagn tungt. Det burde også være tilfelle i forbindelse med sykdom og helbredelse. Da assisterende fylkeslege i Tromsø sa at Margot Robertsen sannsynligvis hadde sett hele tiden, var det mange i Harstad som lo. Hundrevis kjente til Margots blindhet gjennom en mannsalder. Her var dokumentasjon av en lege helt unødvendig. Enhver kunne lett teste miraklet. Men megatvilerne må gjerne få dokumentasjon. Margot ser like godt på det venstre øyet nå som for ti år siden.

Med all respekt for legers dokumentasjon: Det er likevel ikke dokumentasjonen som gjør folk friske!

Og selv om leger kan erklære folk friske, vil stortvilerne finne på en eller annen årsak til å tvile. Man argumenterer slik: «Det ville ha skjedd uten forbønn.» «Dette kaller vi for spontanhelbredelse, eller at sykdommen har brent ut.» «Det fins sikkert en forklaring på fenomenet som vitenskapen ennå ikke har funnet fram til.»

Til dette er å si: Hvis du bestiller en pizza, lurer du ikke på hvor den kommer fra. Det er en selvfølge at den kommer fra der du bestilte den. Så også med helbredelse. Ber du Gud om å helbrede deg, og det skjer, vet du at det kommer fra ham.

Karmøykvinnens opplevelse

For sju år siden hadde jeg et helbredelsesmøte på Kopervik videregående skole på Karmøy. Dit kom en kvinne som var blind på det høyre øyet etter at hun var blitt operert i hodet. På det venstre hadde hun bare 30 prosent syn. Legene på Haukland sykehus hadde fjernet en stor syste i hodet tre år tidligere. Svulsten hadde skadet synsnerven. Det førte til blindhet. Spesialistene hadde fortalt henne at hun aldri ville komme til å få bedre syn på det øyet hun så på. Heller verre. Etter at jeg bad for henne, fikk hun brått synet tilbake på begge øynene. Det var stor glede på møtet. Noen dager senere gikk hun til en øyenspesialist i Haugesund for å få bekreftelse på miraklet. Øyenspesialisten var ærlig overfor henne og måtte bare konkludere at hun hadde fått synet tilbake.

Samme dag var hun til en sjekk hos sin optiker for å høre hva hun hadde å si. Kvinnen som var blitt helbredet fortalte hva som var skjedd på møtet. Etter undersøkelsen sa optikeren: «Du er fremdeles blind.» Men kvinnen svarte som sant var: «Nei, jeg ser.» «Nei, du er blind,» svarte optikeren. Vil man ikke tro, kan det hende at «dokumentasjonen» blir feil. Det blir juks.

Er man blitt helbredet kan det være lurt å ikke fortelle noe til legen før etter at han har undersøkt en og konstatert forandringen. For ingen leger er trosnøytrale. De kan da lett underslå mirakler og komme med urealistiske bortforklaringer. Noen ganger kan det være lurt å oppsøke flere leger og innhente flere synspunkter.

Som jeg før har sagt: Det er også lurt å be om å få en legeattest som forteller at en er blitt frisk. Mange tvilere trenger denne for å kunne tro. Men selv en legeattest er ikke alltid et godt nok bevis for et under. Man må i tillegg tro at det er Gud som har gjort underet.

Miraklet er «ufornuftig»

Jeg sier ofte at miraklet ligger utenfor fornuftens og forstandens område. Miraklet begynner der forstanden slutter. Gud sier: «Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet» (1 Kor 1:19). Likevel er fornuften god å ha. Det kan være lurt å bruke litt sunt bondevett i forbindelse med helbredelser: Miraklet skjedde i forbindelse med bønn for den syke. I løpet av kort tid er sykdomsbildet snudd helt opp ned. År med lidelse forsvinner i løpet av sekunder, timer eller dager. Lidelser som leger ikke har greid å kurere forsvinner rett etter forbønn. Hvorfor skal det da være så vanskelig å gi Gud æren for det som har skjedd?

Ordet mirakel fins ikke i legevitenskapens vokabular. Legevitenskapen kan dokumentere at en person er helbredet, men den kan ikke si at det er Gud som har gjort det. Leger som tror på mirakler må da gjøre det utenfor legevitenskapens område, som privatpersoner.

Skal vitenskapsfolk likevel prøve å finne dokumentasjon på et under, må de være villige til å nullstille seg, være nøytrale. Og kan en ateist greie det? Legevitenskapen og troen har helt forskjellig ståsted. De befinner seg i hvert sitt element, i hver sin dimensjon. Det blir som om en elefant og en hval skulle begynne å slåss. De har helt forskjellige forutsetninger. Legevitenskapen og troen har helt forskjellige premisser. Derfor vil en diskusjon dem imellom ofte være lite fruktbar. Men det er positivt at en alvorlig syk person blir erklært frisk etter forbønn.

Den som tror, opplever at Gud fins. Den som ikke regner med Gud, vil finne på andre forklaringer på fenomenet under og mirakler.

50 000 løgnere?

Som predikant har jeg opplevd 40–50.000 helbredelser gjennom min forbønn. Å gjøre så mange tusen mennesker til løgnere vitner om en arroganse uten sidestykke. Mange av de som er blitt friske har ikke gått tilbake til legen, for de vet at de er blitt friske. Andre har gått tilbake til legen for å vise hva som er skjedd eller for å få det bekreftet. Mange leger har blitt forbauset over resultatet av nye undersøkelser. Blodprøvene viser at pasienten er blitt frisk, og røntgenbildene viser tydelige forandringer. Hvordan kan hofteslitasje forsvinne uten at en setter inn en kunstig hofte? Hvordan kan grå stær og brokk forsvinne uten operasjon? Hvordan kan kreftkuler forsvinne i løpet av sekunder, minutter eller noen få dager uten medisiner eller inngrep? Hvordan kan Aids, prolaps, plattfot, blindhet, døvhet, nakkesleng, astma, KOLS (osv., osv.) forsvinne der medisiner og legebehandling ikke har lyktes?

Å snakke om placeboeffekt her er bare tullprat. Den eneste logiske forklaringen er at det står en høyere kraft og et høyere intellekt bak. For miraklet skjedde i tilknytning til forbønn. Det er lov å bruke hodet! Hvis en syk pasient får medisin av en lege og deretter blir frisk, vil legen høyst sannsynligvis konkludere med at det var medisinen som virket. Hvorfor ikke bruke samme logikk når det gjelder forbønn og helbredelse? Når fenomenet skjer gang på gang, bør man vel begynne å tenke.

Wims legeerklæring

Noen ytterst få ærlige leger har skrevet i legeerklæringen at pasienten er blitt frisk etter forbønn. Det gjorde en lege i Sør-Audnedal etter at Wim Van Pelt ble helbredet for skadde knær den 9. oktober 1995. Han skulle uføre-trygdes, men kunne noen dager senere gå tilbake til yrket som elektriker. I journalen skrev distriktslege Tørres Lohne følgende:

«08.10.95 ble Wim Van Pelt helbredet under bønn på et møte på Geilo av predikant Svein-Magne Pedersen. Siden ikke smerter i knær. Kan i dag gå ubesværet, setter seg på huk og reiser seg uten problem eller smerte. Full bevegelighet og stabilitet i begge knær. Ikke hydrops, ikke ømhet langs leddspalter. Han trenger fortsatt noe opptrening muskulært. Vi avlyser uføresøknad og han friskmeldes f. o. m. 01.11.95.»

Mange pasienter som er blitt friske etter forbønn, har ikke tort å fortelle legen hvorfor de er blitt friske. De er redde for at legen skal kritisere dem eller le av dem. Hva legene da skriver i journalen til de som er blitt guddommelig helbredet, er ikke alltid godt å vite. På grunn av dette er mange vitnesbyrd om Guds kraft gått tapt i legejournaler. Mitt inntrykk er at flere og flere leger stiller seg undrende til miraklet. De er mer positive til fenomenet enn tidligere. Jo flere pasienter som tør stå fram med sin mirakelhistorie til sin lege, dess mer tro vil komme blant legestanden. De blir tvunget til å tenke igjennom saken på ny.

Jeg vet at det ligger mange dokumenterte under i arkivene på mange sykehus og legekontorer rundt om i landet. Legene har erklært mange tidligere syke friske etter forbønn uten at de selv vet årsaken til den merkelige forandringen.

En undersøkelse viste nylig at 80 prosent av den norske befolkning tror på under og mirakler. Og over halvparten av befolkningen har oppsøkt alternative behandlere.

Velkommen etter!

Hvorfor ikke legge ateismen og vantroen på hylla og gi den himmelske legen æren og takken. Gi ham en sjanse til å åpenbare sin kraft for oss mennesker. Han som er oppfinneren av produktet legeme er den beste til å reparere sin egen oppfinnelse – uten prøving og feiling og uten medisinske skadelige bivirkninger. Slipp den allmektige Gud til på arenaen. Han har et bedre helsetilbud enn norsk helsevesen! På korset betalte Jesus for våre synder og sykdommer og tilbyr i utgangspunktet alle mennesker full helbredelse.

Bønn trenger ikke vitenskapens godkjennelse for at den skal kunne virke. For vitenskapen har ikke et «gud-meter». Den har ingen muligheter til å måle den usynlige Gud. Men hans gjerninger er synlige og kan registreres. Gjennom troen aksepterer vi at Gud har vært på ferde.

La oss snu på flisa. La vitenskapsfolkene dokumentere at under ikke fins. De er dømt til å mislykkes. De kan jo begynne med Margot Robertsen, Wim Van Pelt og kvinnen på Karmøy. Jeg skal så gi dem en rekke andre tilfeller å bryne seg på.

Velkommen etter!


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15