Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
Misjonærer blant Canadas indianere

MISJONÆRER: Karna og Rolf Skulstad fra Bergen er nå i fullt arbeid som misjonærer blant indianere i British Columbia, Canada.
Fra 1982–88 var jeg (Svein-Magne) pastor og evangelist blant Canadas indianere. Min familie og jeg bodde i byene The Pas og Flin Flon i provinsen Manitoba. Da jeg kom hjem til Norge i 1988, brant kallet etter å fortsette der jeg slapp. I juli 1994 dro vi tilbake til Canada, fast bestemt på å lage en canadisk stiftelse.

Tekst: Svein-Magne Pedersen

Den så dagens lys 21. juli samme år, godkjent av de canadiske myndighetene. Nå kunne vi kalle misjonærer fra Norge til verdens nest største land for å virke blant Canadas urbefolkning i provinsen British Columbia. De siste som nå er dratt ut på feltet er Karna og Rolf Skulstad fra Bergen.

Samme år sendte vi våre første misjonærer over dit, ekteparet Solbjørg og Odd Jensen. De prøvde å finne kirker som hadde et virke blant indianerne, slik at vi kunne arbeide sammen med noen andre i startfasen. Men tenk, de fant ingen! Til slutt fikk de høre om et indiansk pastorpar, Patti og Gary Victor fra byen Chilliwack. De begynte å samarbeide med dem. Og der starter vår misjon i Canada. Solbjørg og Odd var i Canada fra 1994–95. Året 1996–97 dro Odd tilbake til feltet. Med seg hadde han Frode Bakken fra Vennesla. De fortsatte arbeidet gjennom menigheten Chilliwack Native Pentecostal Church, som ble startet på denne tiden.

Vår sønn Kenneth har også periodevis arbeidet i misjonen der, og vært en trofast medarbeider sammen med Patti og Gary Victor.

Året 1997–98 sendte vi Karna og Rolf Skulstad til Canada for å fortsette misjonsarbeidet blant indianerne. De fikk ett års permisjon fra sine arbeidsplasser. De videreførte det arbeid som var startet av Solbjørg og Odd. Anniken Pedersen har siden 1999 vært fast sekretær ved misjonskontoret der. Nå er Karna og Rolf tilbake på misjonsfeltet.

Patti og Gary kan fortelle at da menigheten ble startet i 1997, hadde Gud talt til dem om at han skulle sende ektepar til menigheten for å hjelpe til i arbeidet. De trodde at Gud ville sende indianere til menigheten. Der tok de feil. I tillegg til de norske medarbeiderne fins det også en familie fra Sør-Korea som arbeider i menigheten.

Trenger legedom

Skillet mellom indianer og hvit er stort. De fleste indianerne har liten eller ingen selvrespekt. Den er blitt ødelagt av de hvites behandling av dem helt fra de kom til landet på 1500-tallet. De byttet skinn med alkohol og gjorde dem til sine slaver gjennom ildvannet.

Siden da har alkohol og senere narkotika skadet et helt folk. Man regner at 80 prosent av alle indianere over 15 år er skadet. Få canadiere vil misjonere blant dem. Det er nytteløst, mener mange. Indianerne er Canadas dårlige samvittighet. Men folk fra Norge har ikke denne barrieren i sinnet. Cowboybøkenes indianere har stor anseelse blant oss nordmenn. Gud bruker derfor folk fra andre nasjoner til å nå inn til de sårede og nedslåtte indianerne i Canada. Har du fått en indianer til venn, har du fått en venn for livet, pleier man å si. Det er svært ofte sant. Men for å få en indianer til venn, må man først bygge tillit og rive ned en tykk kultur-barriere. Man må ikke komme for å herske og utnytte, men som en venn som vil tjene.

Endelig tilbake

Karna og Rolf Skulstad sluttet på sine respektive arbeidsplasser i august 2003. Den 19. august samme år satte de sine føtter på canadisk jord for å være misjonærer blant indianerstammen Sto:lo nation. Navnet betyr elvefolket. Stammen teller 7000. Denne stammen bor langs Fraser River i British Columbia. Elven renner ut ved storbyen Vancouver. Indianerne her driver mye med elvefiske, derav navnet. I en strekning på 30 mil ligger det 25 reservater som tilhører denne stammen. De har eget språk, men nesten alle snakker også engelsk.

– Hvilke utfordringer har dere?

Rolf ser litt bekymret ut: – Utfordringen vi har er at indianerne på noen reservater har begynt å gå tilbake til sine røtter. Ved innvielse til åndene gjennom soldans, sweat lodge og møter på langhusene får de kontakt med onde åndsmakter. Noen innvier seg til å bli indianske krigere. De må da gjennomgå en masse fysiske traumer. Blant annet bor de alene en vinter i telt oppe i fjellene og livberger seg da kun av naturen. Videre må de gjennomgå tøffe seremonier for å bli kåret til kriger, en som har innviet seg til åndene.

– Hvilke frukter følger med det?

Karna fortsetter: – Med de indianske seremoniene følger det mange selvmord. I reservatet Sumas brant langhuset ned for ti år siden. Da ble det straks færre selvmord. I langhusene danser indianerne rituelle danser og ber til åndene. Men nå er langhuset bygd opp igjen og klart til å bli innviet. Vi frykter da at selvmordsbølgen skal kommet igjen.

I reservatet Cheam hvor pastorparet bor, har det lenge vært langhus, og her er det flere selvmord.

Vil nå ut til reservatene

I februar i år er det sju år siden Chilliwack Native Pentecostal Church ble dannet. Chilliwack er en by på nærmere 100.000 mennesker. De fleste av indianerne bor utenfor byene i området. Menigheten leier en sal i et bygg i byen. Indianerne kommer gjerne fra reservatene og inn til byen på møtene. Noen bor i byene også. Pastorparet Patti og Gary Victor skal nå begynne å ha møter i reservater for å nå folket der de bor.

– Hvordan når dere ut til indianerne?

– Vi har pleid å gå på husbesøk på reservatene. Pastorparet Patti og Gary er svært respektert blant indianerne i dette området. Når vi sier hvem vi er og hvilken menighet vi arbeider for, åpner indianerne dørene for oss. Nå skal vi snart på ny ut til reservatene for å evangelisere. Men før vi gjør det, bør vi ha fått tillatelse fra høvdingen på reservatet, sier Rolf og smiler tilfreds. – Vi må vise respekt for dette folket for selv å få respekt.

– Da vi var her året 1997–98, framførte vi et julespill for 500 indianere på to av reservatene. Vi fortalte om Skaperen som sendte sin Sønn til jorden. Vi følte da at budskapet nådde fram.

– Patti og Garys sønn og hans kone er nå blitt medpastorer i menigheten. De heter Andrew og Melanie. Andrew har studert teologi i fire år og er utdannet misjonsflyver fra en bibelskole i provinsen Alberta. Han har tatt flyversertifikat for å fly misjonærer ut til misjonsfelt som ligger avsides i dette enorme landet, sier Rolf.

Møter med mat

–Hvordan er møtene blant indianerne?

Karna tenker seg om: – De er nokså lik møtene i en vanlig kirke, tilbedelse, sang, musikk, vitnesbyrd og preken. Det er i pakt med indiansk kultur å bruke trommer. Det har vi tenkt å ta i bruk, og da helst indianertrommer. Vi innbyr til frelse i møtene. På et av møtene kom det fem mennesker fram og ble frelst, to hvite og tre indianere.

Misjonærfruen har mer på hjertet: – I ettermøtene ber vi for de som trenger hjelp. Etter hvert møte på søndag formiddag spiser vi middag. Mange indianere er fattige. De kommer gjerne til møtene for å få seg et godt måltid gratis mat. Men noen pleide å komme sent på møtene bare for å få seg mat. Vi bestemte oss da for at bare de som var på selve gudstjenesten kunne få gratis middag. Det hjalp. Nå er det flere på selve møtene. De får høre ordet forkynt, og flere søker hjelp hos Gud.

– På søndag kveld har vi bibelstudium hjemme hos Melanie og Andrew. Vi holder nå på med å gå gjennom et studium som heter «Fem steg til åndelig modenhet», sier Karna.

Åndskamp

Karna og Rolf er seg bevisst at de står i en åndskamp.

– Høvdingene på reservatene ser at det går nedover med folkene deres. Alkohol og narkotika gjør mer og mer skade blant indianerne. Vi står i en åndskamp og må derfor bruke åndelige våpen for å vinne seire. Der er bønnen det beste våpenet. Hver mandag har vi bønnesamlinger hjemme hos Patti og Gary. Her ber vi for de forskjellige reservatene, om åpne dører for ordet og åpne hjerter. Det er viktige bønner, for snart skal vi gå ut og banke på dører på flere reservater. Vi ser at Gud svarer på bønn, for flere kommer på møtene i Chilliwack. For ikke lenge siden ble en tidligere fange frelst på et av møtene, sier en glad Rolf.

– På onsdagene har vi ungdomsmøter. Hit kommer flere . Hvert år i mars arrangerer menighetene en spesiell uke for ungdommer. Det er populære møter hvor mange ungdommer samles. Flere kommer fra andre byer og bygder i området. Flere pleier å bli frelst under slike møter.

Da vi arbeidet i menigheten i året 1997–98, hadde vi vår datter Cecilie med oss. Hun var da med i ungdomsarbeidet her. Nå arbeider hun sammen med sin mann Runar Pedersen på misjonskontoret i Vennesla.

– Hva betyr det for dere å være sendt ut fra MJL?

– Vi forlot to gode jobber i Bergen og kunne ikke ha greid oss uten denne støtten. MJL har sendt oss ut og stiftelsen lønner oss hver måned. Vi oppfordrer Legedoms lesere til å sende sin månedlige støtte til MJL. Det gir stiftelsen større muligheter å nå ut i verden med evangeliet som forvandler mennesker, avslutter Rolf.

LEDELSEN: Karna og Rolf Skulstad (t.v.) samarbeider med pastorene Patti og Gary Victor og Melanie og Andrew Victor.

PASTORER: Pastorparet Patti og Gary Victor i Chilliwack Native Pentecostal Church.

INDIANER: Delores Spikes er en ekte indianerkvinne og herlig frelst
GRATIS MIDDAG: Etter alle møtene på søndag formiddag serveres det gratis middag til de som har vært på gudstjenesten.

FRELST: På et møte i indianermenigheten ble den tidligere fangen Brody Douglas frelst. Her sammen med Rolf Skulstad.

© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15