Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
La ditt barn få leve
De ti bud mot abort

Den 16. juni 1978 vedtok Stortinget loven om selvbestemt abort. I 25 år har barna i mors liv de tolv første ukene vært fratatt alt juridisk forsvar. De har vært rettsløse og prisgitt foreldrenes ønsker, luner og planer. Den 16. juni 2003 var en sorgens dag. Den markerte en periode med mange traumer som vi ennå ikke har sett det fulle omfanget av. Vi konstaterer at vi kunne ha blitt 348 711 flere borgere i Norge i denne 25-årsperioden. Det er de sørgelige tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Tekst: Svein-Magne Pedersen

Abortsaken. Jeg liker ikke å skrive om dette emnet, for jeg ønsker ikke å havne i bås med kristne som er harde og dømmende mot mennesker som har feilet. Det hjelper ikke noen at man fordømmer kvinner som har tatt abort. Disse trenger hjelp til å få det rett med Gud og seg selv. Jeg skriver ikke denne artikkelen for å slå noen. Jeg gjør det av hensyn til de svakeste av de svake. Dessuten ønsker jeg at kvinner som har tatt abort skal få ordnet sitt forhold til Gud og seg selv gjennom tilgivelse og frelse. For Gud vil at de skal bli kvitt smerten og skammen og bli fri det som tynger.

Jeg har summert Guds vilje i forbindelse med abort i ti punkter – ti lover mot provosert abort. Fornuftige argumenter mot abort har også sin plass i denne artikkelen.

 


Du skal la ditt barn leve, for det er et fullverdig menneske, skapt i Guds bilde fra unnfangelsen.

Fornuften sier: Har Gud skapt barnet i sitt bilde, har det uvurderlig verdi. Det må da ha en udødelig sjel, ha spiren til alle personlighetstrekk og ha muligheten til å korrespondere med Gud. Mennesker har derfor ingen rett til å avbryte det ufødte barns levedager. Forskjellen mellom det fødte og det ufødte menneske er kun av kvantitativ – ikke kvalitativ art.

Bibelen sier: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem» (1 Mos 1:27). «Også evigheten har han lagt ned i deres hjerte» (Pred 3:11).


Du skal la ditt barn leve, for abort er å ta liv, og Gud har enerett til å sette grenser for våre levedager.

Fornuften sier: Det er galt av andre enn Skaperen og eieren av livet å sette grenser for hvor lenge et menneske skal leve.

Bibelen sier: «Du skal ikke slå i hjel» (2 Mos 20:13). «Og likesom det er et menneskets lodd en gang å dø, og deretter dom …» (Hebr 9:27). «Du drar tilbake deres livsånde, de dør og vender tilbake til støv» (Sal 104:29). «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet» (Sal 139:16).


Du skal la ditt barn leve, for det er Guds eiendom.

Fornuften sier: Abort er innbrudd. Lov om eiendomsrett tilsier at ingen andre enn eieren har rett og tilgang til sin eiendom. Å bryte seg inn på en annens eiendom og forvolde total ødeleggelse, er forkastelig.

Bibelen sier: «Så sier Herren, som skapte deg og dannet deg fra mors liv…» (Jes 44:2). «Jorden hører Herren til – og alt det som fyller den, verden og de som bor der» (Sal 24:1). «Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel» (Sal 139:14).


Du skal la ditt barn leve, for etter Guds vilje har det krav på omsorg, rettsvern og beskyttelse som alle andre mennesker.

Fornuften sier: Den som er svakest, trenger mest hjelp, omsorg og beskyttelse. Ethvert land plikter derfor å sette opp lover som beskytter ufødte barn. Det bør være enhver borgers plikt å hindre at abort foretas. Abort er den sterkestes rett over den svakeste. Gud identifiserer seg med den svakeste. Provosert abort sårer derfor Gud dypt.

Bibelen sier: «Jeg vet at du skal gjøre Israel mye vondt. … Deres små barn skal du knuse, og du skal skjære opp deres kvinner som er med barn» (2 Kong 8:12). «Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser» (Jes 10:1). «Alt dere gjorde mot én av mine minste brødre, det gjorde dere mot meg» (Mat 25:40). «Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller ødelegge det?» (Luk6:9).

 

Mer enn en kjøttklump: Det ufødte barnet Samuel var 21 uker gammel da han ble operert i mors liv. Den amerikanske kirurgen ble overrasket da Samuel stakk hånda ut av livmoren og grep tak i fingeren hans.
Foto & copyright: Michael Clancy (brukt med tillatelse.)




Du skal la ditt barn leve, for det er totalt uskyldig, og har ikke selv bedt om å bli skapt.

Fornuften sier: Et ufødt menneskebarn har selvsagt ikke gjort noe galt og har ingen ting å straffes for. Livet er derfor hellig. Uansett om kvinnen ble gravid utenfor ekteskap eller om konsepsjonen ikke var planlagt – det ufødte barnet skal ikke lide for de feil som foreldrene måtte ha begått. Vi må lære å ta ansvar for våre handlinger og ikke leve etter våre lyster for så å la det gå ut over et uskyldig menneskeliv. Det må bli slutt på å ofre barn på lystenes, bekvemmelighetens og mammons avgudsaltere.

Bibelen sier: «De utøste uskyldig blod, sine sønners og døtres blod, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble vanhelliget ved blod» (Sal 106:38). «For at det ikke skal bli utøst uskyldig blod i det land som Herren din Gud gir deg i arv, så det kommer blodskyld over deg» (5 Mos 19:10).


Du skal la ditt barn leve, for hvis du var i dets situasjon og kunne snakke, ville du ha bedt om å ikke bli tatt av dage av en leges moderne mordvåpen.

Fornuften sier: Hadde vi kunnet snakke, ville vi ha skreket av full hals: «Mamma, pappa, vær så snill å la meg få leve og oppleve livets goder. For all del – ikke la denne legen få ta livet av meg, rive meg i stykker! Hjelp!!!»

Bibelen sier: «Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem!» (Mat 7:12). Det største budet: «Du skal elske Herren din Gud…» og: «Du skal elske din neste som deg selv» (Mat 22:37.39).


Du skal la ditt barn leve, fordi Gud ønsker å befolke jorden.

Fornuften sier: Skal menneskene bestemme hvem som skal befolke jorden, vil det bli en urettferdig utvelgelse. Gud har aldri gitt mennesker tillatelse til det. Abort vil føre til tap av arbeidskraft og redusere en nødvendig befolkningstilvekst. Jorden har plass for mange flere enn seks milliarder. Dessuten fins det bedre metoder for kontroll av befolkningstilvekst enn å ta livet av de levende. Det vil føre til et kaldere samfunn, for vold avler vold. Graviditet kan være tøft for enkelte kvinner i spesielle vanskelige situasjoner, men det rettferdiggjør ikke å ta liv. I stedet for abort burde de ta ansvar og i det minste bære fram sitt barn. Adoptivforeldre står i kø og venter ivrig på et barn. Moses ble tatt hånd av en adoptivmor, kong Faraos datter. Adoptivbarnet Moses ble til prins i Egypt og senere Israels ubestridte leder. Gud kan ha sin vei med oss mennesker gjennom en adopsjon.

Bibelen sier: «Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden» (1 Mos 1:28).


Du skal la ditt barn leve, fordi Gud har en plan og et kall for ethvert menneskeliv alt før fødselen.

Fornuften sier: Den intelligente Skaperen av livet kan jo ikke skape mennesker på måfå, men har en plan med sitt skaperverk. Det fins forskjellige talenter, en ressurs i ethvert menneske. Alle vil gi sitt tilskudd og bety noe i våre samfunn, også barn med Downs syndrom. Abort betyr derfor å hindre at disse talentene vil vokse opp og velsigne land og folk. Det ufødte barnet kunne ha blitt en Mor Theresa, en Albert Schweitzer, en Albert Einstein, en Billy Graham … Verdens millioner av aborter gjør verden fattigere.

Bibelen sier: «Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene» (Jer 1:5). «Herren har kalt meg fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød» (Jes 49:1). «Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i mors liv» (Sal 139:15). «Han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde» (Gal 1:15).


Du skal la ditt barn leve, for abort er brudd på et ethvert rettferdighetsprinsipp.

Fornuften sier: Abort er samfunnets verste form for vold. De som er født kan til en viss grad forsvare seg selv mot vold, men et ufødt barn er helt forsvarsløst. I løpet av de tolv første ukene er det totalt rettsløst. Barnet er helt prisgitt foreldrenes ønsker, luner og planer. Flere fugle-, dyre- og blomsterarter er fredet med strenge lover og straffer for den som bryter dem. Endog egg fra spesielle fuglearter må ikke fjernes. I dagens Norge er det derfor tryggere å være dyr, fugl eller blomst enn menneske i mors liv. Abort er en av de verste former for egoisme. Abort kan kun forsvares der liv står mot liv, eller det er fare for kvinnens liv. Vi er nøye med at rettferdige dommer skal felles for de som er født, og vi kan til og med anke en sak flere ganger, men for små barn i mors liv fins det ingen rettsinstans de 12 første ukene. Her råder total lovløshet.

Sykehus er laget for å hjelpe syke mennesker eller kvinner som skal føde. Svangerskap er ikke sykdom. Man løser ikke økonomiske og sosiale problemer på operasjonsbordet! Det er en skam for verdens rikeste land å fjerne landets minste borgere av økonomiske årsaker, bekvemmelighensyn eller benytte abort som prevensjonsmiddel. I flere land får mange barnet fjernet på grunn av at det er feil kjønn eller at barnet er sykt eller har et handicap (pga. ultralydsundersøkelser og fostervannsprøver). Her kan man snakke om sorteringssamfunn, selektering av mennesker etter verdi og helsetilstand. Dette er tegnet på et sykt samfunn hvor kjærlighet og offervillighet er mangelvare. Det er en skam og en tankevekker at de aller fleste rike, industri-aliserte land har fri abort, mens nesten alle av verdens fattigste land har en restriktiv abortlovgivning.

Det er verdt å legge merke til hva den anerkjente canadiske psykiateren Philip G. Ney har sagt om kvinner som har tatt abort. Han hevder at abort er det mest skadelige av alle psykologiske traumaer (post abort syndrom). Undersøkelser har vist at kvinner som har tatt abort har dårligere helse enn kvinner flest.

Bibelen sier: «Døm ikke etter synet, men fell en rettferdig dom» (Mat 7:24). «Kjærligheten gjør ikke nesten noe vondt» (Rom 13:10). «Enhver urettferdighet er synd» (1 Joh 5:17). Gud sa til Kain: «Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden» (1 Mos 4:10).


Du skal la ditt barn leve, for Gud ønsker ikke dødsstraff over ufødte barn.

Fornuften sier: Siden dødsstraff er forbudt med lov i Norge, bør abort også være det. Men den grusomme sannhet er at siden loven om fri abort trådte i kraft den 16. juni i 1978, er 348 711 ufødte barn blitt tatt av dage, om lag 14.000 årlig. Det tilsvarer at en by nesten på størrelse med Lillehammer skulle bli utslettet hvert eneste år. Dersom en norsk by med 14 000 inbyggere hadde blitt utslettet, ville det ha vært en katastrofe for landet som ville ha blitt husket i århundreder etterpå. I dagens Norge er abortsaken nesten glemt.

Samlet utgjør abortene i løpet av 25 år innbyggertallet i Bergen og Stavanger. Sammenlignet med dagens befolkning utgjør det 7,7 prosent av Norges innbyggertall. Dette vil føre til en forgubbing av det norske samfunn med eldrebølge og økonomiske problemer. Og så må vi importere arbeidskraft. Flertallsmoralen er ikke alltid sannhetsbærer.

Dødsstraff handler om hvem som skal ha rett til å leve og hvem som har oppført seg slik at de fortjener å dø. Hadde vi dødsstraff i Norge, ville dommen på forhånd være klar: Alle ufødte barn er totalt uskyldige og må få leve. Men i realiteten har vi dødsstraff i Norge. Vi dømmer de mest uskyldige til døden – ikke i domslokalene, men helt privat. Vi må la dem få leve. Ellers vil snart Guds dom falle over land og folk. Norge, sammen med mange land i Vesten, bærer på blodskyld overfor en rettferdig Gud. Omvender vi oss ikke snart, vil Guds dom ramme vårt land og hele Vesten.

La oss et lite øyeblikk sette oss inn i Guds sted. Hvem av oss ville ha sett på uten å gjøre noe hvis noen uavbrutt hadde invadert og ødelagt vår eiendom og hindret oss fra å følge våre planer med den? Vi ville ha protestert vilt, gjort alt hva som stod i vår makt for å få stoppet urettferdigheten. Slik tenker Gud. Han har satt en grense for det onde – hit og ikke lenger. En kjærlig og langmodig Gud har gitt oss tid til å omvende oss. Det har ikke skjedd. Vi i Vesten lever på overtid. Hvor lenge vil Gud holde ut med at vi lever på hans velsignelser, samtidig som vi tråkker hans bud frekt under våre føtter?

Bibelen sier: «For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet» (Rom 1:18). «Men over dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten – over dem skal komme vrede og harme» (Rom 2:8). «Det et menneske sår, det skal han også høste» (Gal 6:7). Guds ord mot abortsynden er klar. Han hater «… hender som utøser uskyldig blod» (Ord 6:16–17).

Fri fra skyldfølelse

Til slutt noen ord til dem som har vært involvert i abort. Jeg tror det sitter mange tusen angrende mødre og fedre rundt om i vårt land. Skyldfølelse og psykiske lidelser i kjølvannet av abort er et emne media vegrer seg for å ta opp. Det er et hysj-hysj tema som kan vekke mange traumer. Dessuten er man for stolt til å erkjenne at man har støttet en barnefiendtlig politikk som land og folk etter hvert vil høste fruktene av. Jeg tror det er mange psykiske lidelser som følge av abort. Mange kvinner går med dype sår i sitt indre uten å gjøre noe med det. Den gudgitte samvittigheten kan fort våkne opp av massepsykosens dvale, og da kan vonde minner dukke opp og den indre stemmen fordømme det man har vært med på.

På en «kirkegård» for aborterte foster på Internett kan vi lese om de mange traumer mødre sitter igjen med etter abort (www.abortkyrkogard.com). Her er ett av de mange hjertesukk: «I morgen er det ni år siden. Jeg trodde at det var den enkle utveien, men hvilket bedrag mot meg selv. Klem fra mamma.»

En kvinne som hadde tatt abort, sa det slik: «Jeg putter det ned i underbevisstheten, for begynner jeg å tenke på det, blir jeg gal.» Noen kvinner som har tatt abort, har sagt at de kan høre barnegråt. Det er vanlig at man regner ut hvor gammelt barnet ville ha vært hvis det hadde fått leve (jubileums-syndromet).

Et nytt sinn – en ny lov

For at man skal bli legt, er det viktig å ikke bortforklare ugjerningen. Her gjelder det å erkjenne skyld. For den kvinne (og/eller mann) som angrer sin ugjerning og vil omvende seg fra sin synd og bli frelst, er Guds tilgivelse grenseløs: «For jeg vil være nådig mot den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu» (Hebr 8:12). På korset bar Jesus den dommen og straffen for våre synder som vi skulle ha. Han kjente syndens brennende smerte i sin sjel og kropp. Jesu sonende død gir oss tilgang på full tilgivelse: «Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens» (1 Joh 2:2). To av Bibelens mest markante personligheter, Moses og kong David, tok liv, men fikk nåde hos Gud og ble mektig brukt av ham.

Frelse er det beste middel mot abort, for da underkaster vi oss Guds vilje og får hans Ånd boende i våre hjerter: «Min Ånd vil jeg gi inni dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem» (Esek 36:27). En landsvekkelse kan føre til at vi får en ny og restriktiv abortlov. Men man trenger slett ikke være en kristen for å se at dagens abortlov er barnefiendtlig. Vanlig logisk tenkning og sunt bondevett ser urettferdigheten og det menneske-fiendtlige i abortloven. Kampen mot fri abort er derfor en kamp for alle. Det har med jordens og menneskenes framtid å gjøre.

En ny start

Barnet som er blitt abortert , «hører Guds rike til» ifølge Jesus, og er godt bevart i Guds himmel. Gjennom tilgivelsen setter Gud en strek over synden og snakker ikke mer om den. Og da kan også vi glemme det som ligger bak og med glede strekke oss ut etter det som ligger foran: «Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult» (Rom 4:7).

Ikke vent med å gjøre opp din sak med Gud. Et av Bibelens sterkeste ord om tilgivelse for slike synder som abort lyder slik: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull» (Jes 1:18).

Under en konferanse i Toronto for noen få år siden fortalte en kjent predikant om en kvinne som hadde tatt fire aborter. Hun tenkte på å ta sitt eget liv og var knekt på grunn av skyld og skam Så omvendte hun seg, bekjente sin synd og ble frelst. Da kom Guds kraft over henne, og hun ble totalt løst fra skyld og skam. Nå gjorde det ikke lenger vondt i hennes hjerte, og nå kunne hun være til hjelp for andre med slike vonde minner.

Nå venter Gud på at du skal komme.

La barnet leve

Abort er et samfunnsonde, et symptom på at noe er riv ruskende galt i menneskets indre. Vi kan snakke om en abort-mentalitet i folket. Myndighetene har legalisert mord og derved brutt det femte bud og nestekjærlighetsbudet. Vi kan ikke stilltiende bare la slikt skje uten å gjøre noe. I det minste bør vi tale de ufødtes sak, vekke sløve samvittigheter til liv og ansvarsbevissthet, til omvendelse og frelse. Gud hjelpe oss til å få slutt på barnemordene på sykehusene.

Jeg er glad for at jeg er født i 1948, da vi ennå hadde en restriktiv abortlov. Sjansen for å overleve et svangerskap var da absolutt optimal. Du som er på min alder er sikkert glad for det samme, og for at du fikk leve. Skulle ikke vi ønske det samme for de barn som i dag kommer til verden?

Abort – det er et emne vi aldri må bli ferdig med.


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15